Mye tid med skjerm uten at en voksen er med, kobles til (Illustrasjonsbilde: Foto: Jan Haas / NTB scanpix)

Forskere fant kobling mellom hjerneforskjeller og skjermbruk hos småbarn

De tror årsaken til hjerneforskjellene kan være det barna går glipp av, og ikke skjermbruken i seg selv.

Hvordan blir småbarn påvirket av å bruke skjerm mye?

Nå har forskere i USA undersøkt hjernene til 47 barn mellom tre og fem år, for å finne ut mer.

Amerikanske anbefalinger sier at barn ikke bør drive med skjermtitting før de er 18 måneder gamle.

Og fram til barna er fem år, bør de bruke skjerm toppen en time om dagen. Og da bør innholdet være givende og de bør dele opplevelsen med en voksen, er rådet.

Forskere ved Cincinatti Children's hospital Medical senter gjorde en studie der de tok utgangspunkt i anbefalingene.

De spurte foreldrene om skjermvanene til barna, testet barna med oppgaver, og undersøkte hjernene deres med en spesiell bildeteknikk.

Og da oppdaget de konkrete forskjeller i barnas hjerner som de mener henger sammen med skjermbruken.

Funnene deres ble nylig publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics.

Mer uorganiserte «hjernekabler»

Forskerne undersøkte barnas hjerner med en spesiell MRI- metode som egner seg for å se på hjernens hvite materie.

Hvit materie

Kalles også hvit substans.

Storehjernen er ytterst dekket av såkalt grå materie. Innerst er den hvite materien.

Mens den grå materien består av nerveceller, består den hvite materien mest av nervefibre. Mesteparten av storehjernen er hvit materie som kobler sammen forskjellige deler av hjernen.

Kilde:

Nervesystemet, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo

Til CNN beskriver John Hutton, hovedforskeren bak studien, den hvite materien som en slags telefonledninger mellom de forskjellige områdene av hjernen, som gjør at områdene kan snakke sammen.

Og forskerne fant ut at barna som brukte mer tid på skjerm enn anbefalt, uten av voksne var med, hadde en mer uorganisert hvit materie enn de andre.

Den var mindre utviklet i områder av hjernen som støtter språk og andre grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ifølge en pressemelding fra The Cincinnati Children's Hospital Medical Center.

Ferdighetene spiller også en rolle i selvregulering og mental kontroll, ifølge forskerne.

Barna som brukte skjerm mye, scoret også lavere på oppgaver om språk og begynnende lese- og skriveferdigheter, tydet studien på.

Handlet ikke bare om tid på skjerm

Det handlet ikke bare tiden barna brukte på skjerm hver dag.

Foreldrene til barna svarte på mange spørsmål om skjermbruk, for eksempel:

Hadde barna tilgang på skjerm, og eventuelt hvor? Hvor ofte og hvor lenge brukte barna skjerm til daglig, og hvor gamle var barna da de begynte? Fikk de ha skjerm når de skulle legge seg? Og hva så de på?

Tilsammen fikk svarene en score av forskerne.

Det er alltid en fare for at folk gir feil opplysninger til forskerne på slike spørsmål. Men skal vi tro foreldrene, brukte barnegruppa i snitt to timer på skjerm hver dag.

– Variasjonen var alle steder fra omtrent en time til litt over fem timer, sier Hutton til CNN.

Hvorfor slike forskjeller?

Hutton og kollegaene mener det grunn til å koble sammen barnas skjermbruk og forskjellene de så i hjernene deres.

Men de kan ikke slå fast så mye mer.

– Vi kan ennå ikke slå fast om skjermtid forårsaker disse strukturelle forandringene i hjernen eller innebærer farer for hjerneutviklingen på lang sikt.

– Men funnene taler for mer forskning for å skjønne hva dette betyr, og hvordan vi skal sette riktige grenser for teknologibruk, sier Hutton i pressemeldingen.

Småbarn bør få hjelp av foreldre til å skjønne hva de ser, ifølge de amerikanske skjermanbefalingene. (Foto: Colourbox)

– Betyr ikke at skjerm gir hjerneskade

Funnene er fascinerende, men mener de gir ingen endelig konklusjon.

Det mener barnelege Jenny Radesky, hovedforfatteren bak skjerm-anbefalingene til American Academy of Pediatrics. Hun var ikke med på å gjøre studien.

– Vi vet at barns tidlige erfaringer påvirker hjernens utvikling, og media er en av disse erfaringene. Men det er viktig for foreldre å vite at disse funnene ikke viser at mye skjermbruk forårsaker «hjerneskade», skriver hun i en mail til CNN.

Radesky mener studien bør sees på som et utgangspunkt for videre forskning, og forskning på andre grupper enn de forskerne har undersøkt her.

Foreldrene i den nye studien kan sies å være fra middelklasse og øvre middelklasse i USA, mener Hutton og co. Et flertall av mødrene hadde gått på college eller hadde høyere utdannelse.

– Det er så mange andre faktorer i hjemmene og familiene enn skjermbruk, som påvirker hjerneutvikling, som stress, foreldres psykiske helse, lekeopplevelser og språkeksponering – og ingen av disse faktorene ble kontrollert for i denne studien, sier Radesky til CNN.

Handler om hva barna ikke får?

John Hutton tror heller ikke at skjermbruken ødelegger den hvite materien.

Men barns hjerner utvikler seg mye de første årene, og utviklingen styres av sanseinntrykk og erfaringer. Kan det hende at skjermtittingen er for passiv til at det blir noen god hjerneutvikling av det?

Det lurer Hutton på.

Eller, som en annen side av samme sak:

– Kanskje skjermtiden kom i veien for andre erfaringer som kunne ha hjulpet barna til å styrke hjernenettverkene bedre, sier han til CNN.

Ruud van der Weel er professor ved Institutt for psykologi på NTNU. Sammen med Audrey van der Weel leder han Nevrobiologisk utviklingslaboratorium, der de blant annet forsker på spedbarns hjerner.

– Det er det siste vi pleier å si også, nemlig at det ikke er skjermen i seg selv, men hva barna ikke gjør, som kan hemme utviklingen, spesielt når de er såpass unge.

– Da trenger de å bruke erfaringene sine, klatre på ting og få sanseinntrykk, sier van der Weel til forskning.no.

Hva bør skjermen erstattes med?

Nylig fant andre NTNU-forskere en sammenheng mellom skjermbruk og forståelse av egne og andres følelser. Også de peker på hva skjermbruken kommer i veien for, som et hovedproblem.

Men hva er en naturlig hjerneutvikling for et barn i dag? Den som er best tilpasset samfunnet barnet lever i? Hva bør skjermen erstattes med?

– Det er ikke lett å si hva den normale utviklingen er, men her kan jeg vise til en studie som ble gjort på rotter, sier Ruud van der Weel.

– Rottene ble delt inn i to grupper. Den ene gruppa ble forsørget med mat og varme og sånt. Den andre gruppa ble tilbudt en gymsal med alle slags muligheter til å leke og være fysisk aktive. Og etter hvert så forskerne på hjernen til rottene. Og de som hadde fått utfolde seg i gymsalen, hadde mye mer forgreininger av hjernestruktur, rikere nervecellenettverk hadde blitt dannet.

– Det er ikke helt lett å generalisere til barn, men likevel – hjernene utviklet seg annerledes enn den gjorde med ensidig stimuli.

– Så vi vet at fysisk aktivitet gir god hjerneutvikling?

– Ja, da bruker man sansene, man beveger seg rundt, og man tar opp informasjon. Store deler av hjernen er i aktivitet.

– Å sitte passivt foran en skjerm blir annerledes, sier van der Weel.

– Foreldre kan bli overveldet

Jenny Radesky i AAP tror foreldre kan bli overveldet av tanken på alle avgjørelsene som kan påvirke hjerneutviklingen til barnet deres.

Men det er viktig å se det som en mulighet, syns hun.

– Det finnes aktiviteter som vi vet hjelper barns utvikling: Det kan være å lese, synge, være kreativ eller til og med bare å gå en tur eller sette av tid i en travel hverdag til å le sammen, sier Radesky til CNN.

Referanse:

J. Huttin mfl: Associations Between Screen-Based Media Use and Brain White Matter Integrity in Preschool-Aged Children. JAMA Pediatrics, 4. november 2019.

Powered by Labrador CMS