– Ingen grunn til å tro det er annerledes i Norge, sier Beate W. Hygen, forsker ved NTNU.

Hun har forsket mye på skjermtid og spillavhengighet blant barn og unge.

– Er vi stresset, bruker vi de strategiene vi har. Og da vil vi ofte ty til mindre hensiktsmessige strategier, sier hun.

For det å la barn se på skjerm så tidlig er en lite hensiktsmessig strategi, ifølge tidligere forskning: Barn som bruker mye tid foran skjermen, kan få kognitive og sosiale vansker.

Verdens helseorganisasjon (WHO) går til og med så langt som å si at barn under to år ikke bør eksponeres for skjerm i det hele tatt.

De som tjente mindre, brukte mer tid for skjerm

Barna som ble forsket på i dette prosjektet, var mellom syv og 18 måneder gamle.

De kanadiske forskerne hadde en teori om at småbarnsfamilier med dårlig råd, lar barna se på skjerm oftere enn familier med bedre råd. Kanskje nettopp fordi dårlig råd gjør folk mer stresset.

Og det var flere tegn som tydet på det.

Foreldre som tjente mindre, lot de minste barna se på TV, nettbrett og mobil oftere og lengre enn de som tjente mer.

Forskerne kan likevel ikke si dette for sikkert. Alle foreldrene som deltok i undersøkelsen hadde nemlig høyere utdanning. Likevel så forskerne sammenheng mellom inntekt og skjermtid, og her var det en forskjell: De som tjente mindre, lot barna se mer på skjerm.

Mindre inntekt, mer stress

Forskerne peker spesielt på at jobb, enten for mye eller for lite, er en stressfaktor for foreldrene.

Men er lavere inntekt i seg selv en stressfaktor? Forskerne mener det: Kanskje har ikke disse familiene den samme tilgangen til velferdsgoder der de bor, som åpne barnehager, lekeplasser, gode uteområder og biblioteker.

Forskerne så også på stressfaktorer mer generelt, som gjelder alle familier uavhengig av inntekt, som for eksempel familiekonflikter, krevende søsken og generelt psykisk stress.

En digital lekegrind

Flere av foreldrene sa de brukte skjerm for å roe ned barna. Skjermen ble sett på som en trygg og billig distraksjon.

For noen familier ble TV, nettbrett og mobil også brukt som en såkalt digital lekegrind, spesielt når barna var blitt så store at de begynte å krabbe og gå. Da fikk barna se på skjerm mens foreldrene gjorde husarbeid og annet forefallende arbeid.

Mange foreldre så også på skjermen som en konfliktløser. Ikke bare ovenfor barnet, men også overfor eventuelle søsken eller partner.

Skjermen skaper klasseskille

Er det en grunn til å frykte et digitalt klasseskille? At familier med lavere inntekt oftere tyr til skjerm for å håndtere situasjoner?

Vi spurte professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole. Han mener vi ser en tendens:

– Nå for tiden handler det mye om å skjerme barna mest mulig fra skjermer. Det sosiale skillet går mellom barn som tilbringer mye tid og barn som tilbringer lite tid, foran dem, sier han.

Andreassen mener det er paradoksalt at eventuelle sosiale kløfter ikke lenger går mellom de som har råd, eller ikke råd, til PC, nettbrett og internett, men mellom dem som får lov til å bruke dem ofte eller lite.

– I fremtiden er det barn av foreldre - ofte de mindre privilegerte - som kjøper skolens og politikernes argumenter om å sikre barnas bruk av TV, nettbrett og skjerm, som vil lide, sier han.

– Ironien i dette er at disse foreldrene ønsker som alle andre bare det beste for barna sine. Utfordringen nå blir å ta kampen med barna for mindre skjermtid.

Han nevner Apple-gründer Steve Job og Microsoft-gründer Bill Gates som eksempel.

– De må ha hatt en intuisjon om skjermenes skadevirkninger, siden barna deres i svært liten grad fikk bruke PC, nettbrett, mobiltelefon, og internett. Hva var det de skjønte som vi andre ikke skjønner?

Ikke bekymret for TV-titting i seg selv

Er det så farlig da, å sette babyen foran TV-en et kvarters tid mens grøten blir klar? Eller før leggetid når alt far trenger, er et pust i bakken før siste innspurt?

NTNU-forsker Beate W. Hygen er ikke veldig bekymret for selve skjermtiden, i hvert fall ikke foreløpig. Til det vet vi for lite om hvordan skjermer påvirker små barn mellom syv og 18 måneder.

– Det viktige er hva som skjer ellers i barnets liv, det som skjer de resterende av døgnets 23 timer og 45 minutter.

– Det er mye vi vet om behov for kontakt og kvalitet i foreldre-barn samspillet. Og vi vet mindre om positive og negative konsekvenser av skjermbruk for så små barn.

Hun har likevel forståelse for at småbarnsfamilier er stressa.

– Man kunne for eksempel heller lese for barna, men er man stresset, kan det være enklere å bruke skjermen.

– Kanskje er det bedre for en stresset mor eller far å la barnet bruke litt skjerm, for å få seg en pause, noe som igjen kan føre til bedre kvalitet på samspillet resten av dagen, sier Hygen.

Hvor mange minutter så de på skjerm?

Vi vet ikke hvor mange norske barn mellom syv og 18 måneder som får se på TV, nettbrett eller mobil, eller hvor mye.

Når det gjelder barna i den kanadiske studien, fant forskerne ut at totalt 75 prosent av dem, fikk se på skjerm.

Da fikk de i gjennomsnitt se syv timer i uken, altså én time om dagen. En tredjedel av disse barna fikk også se på skjerm mens de spiste.

Norske barn og skjermtid

Selv om norske småbarns skjermbruk ikke er blitt kartlagt ennå, tror Tor W. Andreassen at norske foreldre også bruker det som en måte å roe dem ned på.

– Mye tyder jo på dette, sier Andreassen.

Han viser blant annet til at folk har skjermunderholdning festet til nakkeputer i bilen.

– I tråd med studien kan det være slik at lavinntektsfamilier også i Norge har mindre tid til barna, og at de lettere gir dem en skjerm å underholde seg med. Men dette vet vi ikke. På samme måte virker det logisk at stressede foreldre gir barna en skjerm for egen avlastning, sier Andreassen.

– Jeg tror videre dette forekommer uavhengig av husholdningsinntekt – kanskje til og med motsatt slik at høyinntektsfamilier er mer stresset enn familier med moderat eller ordinær inntekt, sier han.

Men professoren tror dette snart vil endre seg etter hvert som vi vet mer om hvordan skjermer påvirker barna våre:

– Når vi får mer kunnskap om hvordan skjerm påvirker barns liv og helse over tid, vil nok de fleste foreldrene ta hensyn til det. Dersom overdrevet skjermtid fører til negative konsekvenser for barn over tid, vil jeg tro at de fleste finner andre metoder for å oppnå det samme, nemlig rolige harmoniske barn som blir velfungerende i samfunnet, sier han.

Ingen alenemødre

Studien fra Canada er en såkalt befolkningsstudie som inkluderer 1100 barn som er mellom syv og 18 måneder gamle.

Foreldrene svarte på en spørreundersøkelse om familiesituasjon, barnet, skjermtid, skjermtid under måltider, stress og inntekt.

Det var flest mødre som svarte på undersøkelsen, noe som betyr at stress hos far ikke har fått like mye betydning i studien. I tillegg hadde alle barna to foreldre, så den inkluderte heller ikke aleneforeldre.

Referanse:

Katherine Tombeau Cost m.fl: Association of Parental and Contextual Stressors With Child Screen Exposure and Child Screen Exposure Combined With Feeding. JAMA Network Open. Februar 2020. DOI:10.1001/jamanetworkopen.2019.20557