Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Ifølge den nye studien er hovedproblemet trolig at tid brukt foran skjermer er tid tapt for sosial interaksjon. (Foto: Shutterstock, NTB Scanpix)
Ifølge den nye studien er hovedproblemet trolig at tid brukt foran skjermer er tid tapt for sosial interaksjon. (Foto: Shutterstock, NTB Scanpix)

Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling

Barn som bruker mye skjerm kan få vansker med å forstå følelser. Likevel tilbringer de stadig mer tid foran skjermer.

Publisert

Barn i dag er de første menneskene noensinne som vokser opp i en smart verden – en verden som ville fremstått som science fiction for bare noen tiår siden.

Fra spedbarnsalder fylles livene deres av interaktiv teknologi som intelligente høyttalere, sosiale medier og et usynlig internett som strekker seg over kloden og kobler sammen alt og alle.

Skjermbruk

  • I 2012 hadde 37 prosent av norske husstander tilgang på nettbrett. I 2018 hadde andelen økt til 72 prosent.
  • 95 prosent av nordmenn eier smarttelefon, og nesten like mange har TV og datamaskin i hjemmet.
  • Over 60 prosent av norske ungdommer mellom 13 og 16 år bruker skjermer tre timer eller mer per dag – utenom skoletid.
  • Britiske fem- til syv-åringer tilbringer i gjennomsnitt fire timer hver dag på TV-titting, gaming og internett.
  • I vår anbefalte Verdens helseorganisasjon (WHO) en maksimal daglig skjermtid på én time for barn under fem år, og ingen skjermbruk i det hele tatt for barn under to år.
  • Annen forskning har blant annet knyttet høy skjermbruk til redusert fysisk aktivitet, dårligere mental helse, søvnproblemer og avhengighet.

Men kanskje viktigst av alt, barna omgis av skjermer.

NTNU-forskere har nå vist at barns skjermbruk kan påvirke utviklingen av en av våre mest grunnleggende sosiale evner: forståelsen for egne og andres følelser.

Undersøkte evnen til å forstå følelser

Siden 2007 har en gruppe på omtrent 1000 barn deltatt hvert andre år i en studie kalt Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) ved Institutt for psykologi, NTNU.

Studien har blant annet undersøkt sammenhenger mellom skjermbruk og barns mentale helse. Den er basert på en rekke omfattende tester og intervjuer.

Perioden da barna var fire, seks og åtte (2007-2012), er nå analysert, og det er funnet en sammenheng mellom barns skjermtid og utviklingen av emosjonsforståelse.

Emosjonsforståelse er evnen til å forstå våre egne og andres følelser. Lav emosjonsforståelse kan medføre lavere sosial kompetanse og vanskeligheter med å tilpasse seg grupper og danne vennskap.

Ansikt-til-ansikt er bedre enn ansikt-til-skjerm

Věra Skalická er postdoktor ved NTNUs Institutt for psykologi og hovedforfatter av forskningsartikkelen som presenterer studien.

Hun forteller at fireåringer med mye skjermbruk hadde lavere emosjonsforståelse da de ble seks år. Skjermbruken det her er snakk om er spesielt TV-titting for jenter og gaming for gutter.

– Vi så også at barn som hadde TV på soverommet da de var seks år, hadde litt lavere emosjonsforståelse da de var åtte år, sammenliknet med barn som ikke hadde TV på soverommet.

Skalická forteller at mesteparten av barns grunnleggende emosjonsforståelse utvikles i alderen fire til seks. Dette gjør funnene spesielt viktige.

Tapt tid for sosialt samspill

En av testene brukt for å evaluere barns emosjonsforståelse, innebærer at studiedeltakeren blir fortalt en følelsesbetont historie, for eksempel om en jente som får leketøyet sitt ødelagt.

Deretter blir barnet vist fire ansikter med forskjellige følelsesuttrykk – for eksempel nøytral, glad, sint og trist – og skulle peke på ansiktet som best representerte hva jenta i historien føler.

Forskningsfunnene er basert på analyser av slike tester, kombinert med foreldrenes informasjon om barnas skjermtid.

– Men hvordan kan skjermbruk henge sammen med utviklingen av emosjonsforståelse?

– Hovedproblemet er trolig at tid brukt foran skjermer er tid tapt for sosial interaksjon, forteller Skalická.

Skjermer bør ikke være barnevakt

Barns evne til å forstå følelser læres først og fremst ved samhandling med primære omsorgspersoner. Disse kan peke på og forklare følelser hos barnet selv eller hos andre mennesker.

– Barn trenger tid på å fordøye inntrykk. Når de samhandler med voksne, kan de voksne tilpasse seg til barnets nivå og bruke ord som barnet forstår, forklarer Skalická.

I likhet med Skalická understreker Lars Wichstrøm viktigheten av at foreldre snakker med barna om hva de opplever foran skjermene sine. Han er professor ved Institutt for psykologi og leder av forskningsprosjektet TtiT.

Han påpeker også at studien er et varsko om at skjermene ikke bør få jobben som barnevakt, ettersom «verken TV-en eller iPaden gir noen svar tilbake».

Ulik virkning på jenter og gutter

Forskerne fant kjønnsforskjeller i resultatene, men er ikke sikre på årsakene til disse.

Høy grad av TV-titting medførte lavere emosjonsforståelse for jenter, men ikke for gutter. Forskerne vurderer muligheten av at jenter kan ha høyere behov for sosial interaksjon for å utvikle normal emosjonsforståelse.

Tilsvarende hadde gaming effekt på gutters emosjonsforståelse, men ikke på jenters. Guttene i studien var mer interessert i digitale spill enn hva jentene var, og de brukte mer tid på slik spilling, selv om tidsbruken generelt var lav.

Å ha TV på soverommet ved seks års alder medførte lavere emosjonsforståelse da barna var åtte, uavhengig av kjønn. Ifølge Skalická kan det finnes flere mulige forklaringer for dette funnet.

Hun forteller at studier fra USA har vist at barn ser mer på TV om de har en på soverommet. Dessuten beregner foreldrene mindre nøyaktig hvor mye tid barna bruker på TV-titting, og de vet i mindre grad hva barna ser på.

Å ha TV på barnets soverom er også forbundet med færre familieaktiviteter.

Høyere skjermbruk i dag

Da TtiT-forskerne undersøkte skjermbruk i perioden 2007 – 2012, ble bare TV-titting og gaming tatt i betraktning. I de senere år har det blitt inkludert flere medietyper i analysene.

Forsøksdeltakerne er nå 16 år gamle, og kommende prosjekter vil handle om temaer som sosiale medier, gaming, utvikling av depresjon og søvnvansker, samt frafall fra skolen.

Teknologien utvikler seg lynraskt, og Wichstrøm påpeker at mye kan ha endret seg på de årene som har gått siden de innhentet data om fire-, seks- og åtte-åringers skjermbruk.

– Barns skjermbruk kan se annerledes ut i dag. Da vi startet var mye av skjermbruken TV, og mye av det hadde pedagogisk innhold – tradisjonell barne-TV, forteller Wichstrøm.

– Nå vil det jo være mye mer filmer og kommersielle programmer de ser på, og noen av disse har mye flatere historier med et lite register av følelser som vises. Effekten av skjermbruk kan potensielt være enda større i dag, fordi bruken er større, tror han.