Kan roboter bli venner med mennesker, undret amerikanske forskere, og sendte roboten QRIO på et fem måneders opphold i barnehagen. Resultatet ble et dusin nye kompiser som behandlet blikkboksen omtrent som sin likemann.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ideen om robotvenner er ikke ny. Sci-fi-sjangeren har leflet med tanken på mekaniske medhjelpere i årevis, men når det kommer til virkelige roboter har det vist seg at folk fort mister interessen.
De fleste moderne roboter, som Sonys mekaniske hundevalp AIBO, mister sin appell etter bare 10 timer, selv når de faktisk er spesialdesignet for samkvem med mennesker. Er vi rett og slett bare ikke interessert i elektronisk selskap?
En ny studie fra University of California tyder på noe helt annet, melder Science.
Forskerne lot Sonys menneskelignende robot QRIO møte et dusin barn i alderen 18 måneder til to år, igjennom 45 50-minutters møter spredt ut over fem måneder. Seansene ble filmet, så forskerne kunne studere ungenes oppførsel etterpå.
Ble en av ungene
Det viste seg at barna, som i utgangspunktet behandlet roboten helt annerledes enn de håndterte hverandre, ble stadig mer knyttet til sin nye mekaniske kamerat.
- Vi trodde at magien skulle forsvinne etter noen få timer, sier Javier Movellan fra University of California til New Sciencist.
Men faktum var at ungene i stedet brydde seg mer om roboten ettersom ukene gikk, og at de til slutt behandlet QRIO omtrent på samme måte som de håndterte andre barn.
- Disse resultatene antyder at dagens robotteknologi er overraskende nær ved å knytte selvstendige bånd til menneskelige småbarn, mener forskerne.
Avansert robot
Forskerne valgte nettopp å studere ett- og toåringer, fordi så små unger ikke har noe forhold til roboter fra før.
Oppførselen deres overfor QRIO ble sammenlignet med måten ungene behandlet andre kosedyr og dukker, samt den urørlige roboten Robby.
QRIO selv er en avansert robot som kan kjenne igjen ansikter og reagere på berøring. I dette tilfellet var den programmert til å begynne å fnise når noen tok den på hodet. (Se henrykte barn og fnisende robot.)
Den kunne også sette seg ned og reise seg, og når batteriet ble flatt, la den seg på gulvet, skriver New Scientist.
Hvert annet minutt gav en av forskerne dessuten ulike kommandoer til roboten, for eksempel at den skulle snu seg mot ett av barna, eller vinke når noen gikk.
Etter hvert begynte ungene å anse QRIO som noe mer enn et kosedyr, rapporterer forskerne.
Annonse
Fikk klemmer og hjelp
Mens urørlige dukker og dyr ofte ble tatt i ansiktet, og gjerne måtte tåle temmelig hardhendt behandling, ble roboten håndtert med forsiktighet, skriver Science.
Når ungene tok på roboten, rørte de som oftest ved hendene og armene dens, på samme måte som barn vanligvis berører hverandre. Dessuten fikk QRIO også flere klemmer enn bamser og robotdukka Robby. (Se QRIO få klem.)
Til slutt så det til og med ut til at smårollingene begynte å bry seg om hvordan QRIO hadde det.
De hjalp roboten på beina hvis den falt, og når maskinen la seg ned med dårlig batteri, bredte barna et teppe over den og ønsket den “natti-natti”. (QRIO med dårlig batteri får teppe.)
Men hengivenheten til den lille roboten svant fort hvis de sosiale egenskapene dens sviktet.
Kan bli hjelpelærer
27 uker ut i studien endret forskerne programmet til QRIO, slik at den sluttet å forholde seg til barna. I stedet kjørte den i gang sine egne danseshow med jevne mellomrom.
Da mistet ungene raskt interessen. Men så snart programmet ble forandret igjen, og QRIO fant tilbake til sitt gamle jeg, var populariteten igjen på topp.
Nå mener forskerne at framtidas roboter kan brukes både som hjelpelærere i klasserommet og i behandling av autister.
Men mye forskning gjenstår før vi kan si så mye sikkert om menneskenes forhold til mekaniske og elektroniske kollegaer og medhjelpere, påpeker kritikere i Science.
Selv om barnehagestudien er en god begynnelse, vet vi fremdeles lite om hvorvidt større barn og voksne klarer å innlede vennskap med roboter.
Annonse
Referanse:
F. Tanaka, A. Cicourel & J. R. Movellan, Socialization between toddlers and robots at an early childhood education center, Proceedings of the National Academy of Sciences, 13. November 2007, vol. 104, nr. 46, s 17954-17958.
