Spiller seg til bedre engelsk

De som bruker mye tid på dataspill, får med seg bedre engelsk ordforråd på kjøpet.

Publisert
De hjelper på engelskkunnskapene – men bortsett fra dét er ikke alle spillene like godt egnet for barn. (Foto: (Illustrasjonsdoto: Colourbox))
De hjelper på engelskkunnskapene – men bortsett fra dét er ikke alle spillene like godt egnet for barn. (Foto: (Illustrasjonsdoto: Colourbox))

Sløser barna bort deilige sommerdager på dataspill? I det minste blir de gode i engelsk samtidig.

Forskningen som Liss Kerstin Sylvén har ledet, bekrefter at de som bruker mye tid på interaktive dataspill, får bedre ordforråd. (Foto: Göteborgs universitet)
Forskningen som Liss Kerstin Sylvén har ledet, bekrefter at de som bruker mye tid på interaktive dataspill, får bedre ordforråd. (Foto: Göteborgs universitet)

Nå har nemlig et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Göteborg og Universitetet i Karlstad bekreftet det lærere lenge har ment å kunne se: at de som bruker mye tid på interaktive dataspill, får et bredere engelsk ordforråd enn de som ikke spiller.

Etter skoletid

Det at ungdommer kommer i kontakt med språket også utenom skoletiden, er viktig for å videreutvikle språkkunnskapene, sier Liss Kerstin Sylvén.

Hun er forsker ved Universitetet i Göteborg og har lenge studert språkkunnskapene hos ungdommer. Det som skiller denne studien fra arbeidet hun har gjort tidligere, er at studiegruppen er enda yngre.

75 barn i fjerde klasse ble spurt om å føre en språkdagbok. Her noterte de ned hver gang de møtte engelsk på fritiden.

– Det vi gjorde, var at språkdagbøkene ble satt i sammenheng med testing av barna. Den ene testen var en standard nasjonal kartleggingsprøve, mens den andre gikk mer direkte på barnas ordforråd, utdyper Sylvén overfor forskning.no.

Videre ble elevene delt inn i tre: De som ikke spilte, de som spilte fra en til fem timer hver dag, og de som spilte over fem timer. Forskerne fant tydelige forskjeller i engelskkunnskapene mellom de tre gruppene. De som spiller mye, kan mer engelsk.

Resultatet stemmer godt med det Sylvén og hennes samarbeidspartner Pia Sundkvist har sett i tidligere studier: Det finnes en direkte sammenheng mellom hvor mange timer de unge bruker på dataspill og hvor flinke de er i engelsk.

Rollespill er best for engelsklæring

Det er forskjeller mellom kjønnene i undersøkelsen. Mens jentene bruker mer fritid på sosiale medier, spiller gutter dataspill. Jentene i undersøkelsen spilte i snitt 5,1 timer hver uke. Gutta spilte over dobbelt så mye.

Men et spill er ikke bare et spill. Det viser seg at det er én bestemt kategori som øker barnas engelskkunnskaper mest: Rollespillene.

Skolen utnytter ikke de mulighetene som spillene gir, men Liss Kerstin Sylvén tror heller ikke det er noen god idé å bruke dem mer aktivt i undervisningen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Skolen utnytter ikke de mulighetene som spillene gir, men Liss Kerstin Sylvén tror heller ikke det er noen god idé å bruke dem mer aktivt i undervisningen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Også på dette området finner vi store forskjeller mellom kjønnene, sier Sylvén. Jenter velger stort sett spill av en mer sosial karakter, som for eksempel Sims. Gutta bruker heller tiden på rollespill.

Sammen på tvers av grensene

World of Warcraft er et av spillene som går igjen i dagbøkene. Det tilhører kategorien MMORPG (Massively multiplayer online role-playing games).  Her jobber deltakerne sammen om å løse ulike oppgaver, og dette samarbeidet går ofte på tvers av landegrenser.

For å kunne delta i slike rollespill, er man nødt å kunne forstå og kommunisere på engelsk. Barna møter derfor stadig nye og ukjente ord.

Nettopp fordi de er supermotiverte for å komme seg videre i spill-universet, blir de tvunget til å slå opp ord de ikke forstår. Slik utvider barna vokabularet sitt. Og når guttene er overrepresenterte innenfor kategorien rollespill, kan de også flere engelske ord enn jentene.

Vil studere mer

Det at det er så få barn med i undersøkelsen, kan være en svakhet for studien. Sylvén ønsker derfor å gjøre en større studie for å se om resultatene blir de samme.

Hun påpeker likevel at resultatene samsvarer godt med tidligere arbeider på feltet.

– Det at funnene i denne studien har tydelige fellestrekk med både det jeg og min kollega har funnet tidligere, gir resultatene en ekstra tyngde. Dette på tross av at barna tilhører ulike aldersgrupper, sier hun.

Skolen overser spill

Selv om spill gjør elevene flinkere i engelsk, så utnytter ikke skolen de mulighetene som spillene gir. Det viser et tidligere forskningsprosjekt fra Danmark.

– Det at skolene nedvurderer den kunnskapen ungdommene tilegner seg på fritiden, er en problematikk vi støter på ofte, sier Sylvén.

Tror ikke på spill i skolen

Hun tror likevel ikke det vil være en god idé å bruke dataspill mer aktivt i undervisningen.

– Jeg og min kollega har diskutert dette spørsmålet flere ganger, sier hun.

– For barna er det spillet som er viktigst. Det er spillet som gir motivasjon for språklæringen – ikke ønsket om å forbedre engelsken. Derfor tror jeg ikke det vil ha den samme effekten om lærerne tar inn dataspillene som et aktivt virkemiddel i undervisningssammenheng.

World of Warcraft andre store rollespill samler deltakerne om å løse oppgaver, et samarbeid som går på tvers av landegrensene og gjør det nødvendig å kunne engelsk. (Foto: NTB Scanpix)
World of Warcraft andre store rollespill samler deltakerne om å løse oppgaver, et samarbeid som går på tvers av landegrensene og gjør det nødvendig å kunne engelsk. (Foto: NTB Scanpix)

Dessuten har spillene aldersgrense.  Grand Theft Auto, som ble nevnt i flere av dagbøkene, har en aldersgrense på 18 år.

Forskerne ser at det er problematisk når barn bruker store deler av fritiden sin på spill for voksne. Dessuten kan noen få problemer som avhengighet, depresjoner og dårligere skoleprestasjoner av mye dataspilling.

Referanse:

Pia Sundqvist og Liss Kerstin Sylvén, Language-related computer use: Focus on young L2 English learners in Sweden, Recall 2014, doi: 10.1017/S0958344013000232.

Sammendrag