Seks videregående skoler i Innlandet er vedtatt nedlagt fra høsten 2025.

– Jeg frykter aller mest at lang reisevei for fremtidige elever vil føre til at enda flere dropper ut eller ikke starter på videregående opplæring, sier 17 år gamle Even Amundsen, elev ved Solør videregående skole, til VG.

Bekymringen hans er ikke ubegrunnet.

Ifølge en nylig publisert studie er det å ha en videregående skole i kommunen en sterk beskyttelsesfaktor mot utenforskap.

Ikke individ, men samfunn

Chris Rønningstad fra VID Vitenskapelige høyskole har tatt for seg data for alle ungdommer i Norge i alderen 16-24 år fra 2018. Data fra offentlige registre er kombinert med statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Så har han undersøkt hva som fører til at noen av dem faller fra – altså at de ikke deltar i utdanning eller arbeidslivet.

I 2018 havnet rundt 14 prosent av ungdommene i denne kategorien.

Debatt og forskning om utenforskap handler gjerne om individuelle årsaker til at noen faller fra.

Familieforhold, som innvandrerbakgrunn og foreldre som mottar sosialhjelp, er sterke risikofaktorer. 

Men i den nye studien ville Rønningstad løfte blikket til samfunnsnivået.

Hva kjennetegner de kommunene som har lite utenforskap?

En sterk beskyttelsesfaktor

Rønningstad lagde en oversikt over alle kommuner med og uten videregående skoler, sånn at det var mulig å sammenligne dataene fra disse to gruppene.

Resultatet var tydelig.

– Har du en videregående skole i kommunen, så har du betydelig lavere risiko for utenforskap.

Den generelle risikoen for utenforskap i 2018 var altså rundt 14 prosent.

Ungdom i kommuner med videregående skoler hadde fire prosentpoeng lavere risiko enn dette.

– Det er en beskyttelsesfaktor som er ganske sterk, sier Rønningstad.

Videregående skole var viktigst

Rønningstad så også på andre forhold ved kommunene.

Det spilte ingen rolle om kommunen var en by eller en bygd, om den var rik eller fattig eller om det var mange arbeidsplasser som var såkalt lavkvalifiserte.

Stor variasjon av hva slags type arbeidsplasser som var tilgjengelig, hadde litt å si. Sterk grad av primærnæring, altså bønder og fiskere, ga også litt mindre utenforskap.

Men ingen faktorer på kommunenivå slo ut på samme måte som det å ha en videregående skole.

Økonomiske effekter

Studien fra 2018 gir et øyeblikksbilde. Rønningstad kan for eksempel ikke si noe om hvorvidt de som gikk på skole den gangen, fullførte. Men han har sett på tall fra 2013-2018, selv om de ikke er med i studien. Trenden i den perioden er stabil, nærhet til skole er viktig.

– Det er likevel ikke sånn at hvis vi åpner en videregående skole i alle kommuner, så får vi fire prosentpoeng lavere utenforskap, understreker Rønningstad.

Men han spør seg om politikernes beregninger har tatt høyde for alle økonomiske effekter av skolestengningene.

Selskapet Vista regnet i 2021 ut at hver ungdom som faller utenfor, koster samfunnet 15,9 millioner kroner.

– Dette viser at vi kan spare penger ved at ungdom ikke faller fra, sier Rønningstad.

– Det er lett å finne individfaktorene som gjør at ungdom faller fra. Det denne artikkelen argumenterer for, er at også andre forhold er viktige. Folka rundt ungdommene og samfunnet rundt er viktig.

Kan være en sammenheng

Martin Skagseth forsker på mennesker som havner utenfor arbeidslivet, ved forskningsinstituttet NORCE.

Han har ikke lest artikkelen til Rønningstad, men uttaler seg på generelt grunnlag.

– Tilgjengelighet til videregående skole kan ha sammenheng med utenforskap da fullføring av videregående skole er en sterk faktor for senere deltakelse i arbeidslivet, sier Skagseth til forskning.no.

Tilgang til lærlingplasser etter yrkesutdanning har en lignende relasjon til arbeidsdeltakelse, påpeker han.

Økt belastning i en sårbar livsfase

– En økt belastning, i form av lengre reisevei til skole, på en ung person i løpet av en hverdag vil også måtte håndteres sammen med resten av utfordringer man står overfor i denne fasen av livet, sier Skagseth.

– Om det kan veies opp for med bedre tilbud ved skolene, på grunn av økte rammer, er usikkert og vanskelig å si noe om.

Det høres ikke usannsynlig ut at det å ikke ha skole i nærheten kan gi økt risiko for å falle utenfor, men det kan også være andre faktorer som ikke er undersøkt som forklarer sammenhengen, påpeker Skagseth. 

– Det er uansett absolutt viktig og helt riktig at vi ser og vender på både strukturelle og individuelle faktorer for utenforskap for å hjelpe flere som ønsker å jobbe, inn i arbeidslivet.

Et sosialt problem 

Forskere ved Nord universitet har nylig vært involvert i et europeisk forskningsprosjekt på utenforskap.

- Dette må løses som et sosialt problem, ikke med individrettede tiltak, sa forsker Guro Wisth Øydgard til bladet fontene tidligere i år.  

Når unge først har falt utenfor, er det mest effektive tiltaket tett oppfølging over tid, ifølge Øydgard.

Men det beste er å forebygge, sier hun.

- Skal det lykkes, må vi slutte å forstå ungt utenforskap som resultat av svikt hos den enkelte og heller rette blikket mot samfunnsstrukturene som ligger bak.

Rettet 26.10.24 kl. 15.03: I den første versjonen av saken sto det at ungdom i kommuner med videregående skole hadde fire prosent lavere risiko for utenforskap enn ungdom i kommuner uten en videregående skole. Dette er rettet til fire prosentpoeng.

LES OGSÅ

De lokale høyskolene har hatt nesten null effekt på viktige målsettinger, ifølge forsker

Forskere ser nå hvorfor elevenes prestasjoner synker i klasserommene

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev