Klub Penalhus og Makkerlæsning er navnene på to nye tiltak som siden 2016 har blitt tilbudt utsatte barn i Danmark for å hjelpe dem med å klare seg bedre på skolen.

De to tiltakene skulle hjelpe barna med å komme opp på det samme faglige nivået som sine jevnaldrende, slik at de ikke falt fra.

Det er i hvert fall formålet. Det store spørsmålet er om tiltakene virker, og det er danske forskere i gang med å undersøke.

– Fra utenlandske studier vet vi at utsatte barn ikke er mindre intelligente enn andre barn. Problemet er at de ofte har blitt neglisjert lenge, og derfor ligger de langt bak sine jevnaldrende, sier Michael Rosholm, som er professor ved TrygFondens Børneforskningscenter og står bak det nye forskningsprosjektet.

Han fortsetter:

– Utenlandske studier har også vist at man ved hjelp av tiltak som Klub Penalhus og Makkerlæsning kan bringe den faglige kunnskapen et halvt til et helt år frem, og det skal vi nå se om vi kan gjenskape her i Danmark.

Allerede et år bak fra tredje klasse

De to nye tiltakene, som du kan lese mer om litt lenger nede i artikkelen, er målrettet mot utsatte barn som enten er plassert utenfor hjemmet, eller der foreldrene mottar forebyggende tiltak slik at de kan ta vare på barna sine.

Barna går i tredje eller femte klasse og klarer seg i de fleste tilfellene dårlig på skolen.

Ifølge Michael Rosholm ligger utsatte barn i tredje og femte klasse gjennomsnittlig et år bak i dansk og matematikk.

Det er ifølge forskeren derfor viktig at man setter inn tiltak.

– Det vil alltid være utsatte barn, og jo tidligere vi hjelpe dem, jo bedre er forutsetningene for at de klarer seg senere i livet, og da vil de ikke trenge for eksempel sosialhjelp. Hvis vi ikke gjør noe, vil falle stadig lengre bak, og til slutt faller de helt ut av skolesystemet. Det er viktig å gjøre noe så tidlig som mulig, sier Rosholm.

Klub Penalhus har stor suksess i England

Det ene av de to initiativene, Klub Penalhus, er basert på The Letterbox Club fra England. Seks ganger i løpet av fire måneder mottar barna en pakke med bøker og annet materiale som de kan arbeide med.

Materialet er ifølge Michael Rosholm nøye sammensatt og inneholder spennende bøker, spill og oppgaver i dansk og matematikk.

Pakkene inneholder også en personlig hilsen til barna fra forbildene i Klub Penalhus: Jacob Riising og Hella Joof.

Poenget med pakkerne er at barna selv kan arbeide med materialet, og det krever lite av foreldrene.

– Responsen fra barna har vært veldig positiv, og The Letterbox Club har vist at barnas faglige nivå kan løftes et halvt til et helt år. Formålet er å finne ut om vi kan få de samme resultatene i Danmark, siden det kan være store forskjeller i for eksempel skoletilbud og lignende mellom de to landene, som gjør at forskjellen ikke vil være så stor her. Det skal vi blant annet finne ut av, sier Rosholm.

Partnerlesning involverer foreldre

Partnerlesning krever litt mer av foreldrene enn Klub Penalhus, for da skal foreldre og barn lese sammen etter helt bestemte prinsipper.

Partnerlesningen skal foregå i 20 minutter tre ganger i uken i 18 til 20 uker, og foreldrene får et kurs i systemet, for eksempel hvordan de skal stille spørsmål før, under og etter lesningen med barnet for å styrke forståelsen av teksten.

De barna som enten er plassert utenfor hjemmet, eller som har foreldre som ikke er i stand til eller har ressursene til å lese sammen med dem, får en lesekompis i form av en pedagog eller lærer.

– Også her har man oppnådd gode effekter i utlandet, som vi vil se om vi kan gjenskape. Vi måler ikke tiltakene opp mot hverandre, men vi vil gjerne se om begge to virker etter hensikten, slik at vi kan få vitenskapelig dokumentasjon for å bruke penger på slike tiltak, forklarer Rosholm.

Viktigst å gi barna en suksessopplevelse

Rose Griffiths er professor i pedagogikk og leder av School of Education ved University of Leicester, og det er hun som står bak The Letterbox Club, som har blitt tilbudt til utsatte barn i 14 år.

Hun tror tiltakene vil fungere i Danmark også.

I England er flere tusen barn hvert år med i The Letterbox Club, og ordningen er en stor suksess.

– Det dreier seg ikke bare om å bli bedre på skolen. Det dreier om seg at disse barna som har alle odds imot seg, får en følelse av at de kan ta vare på dem. Og så handler det om å la barna føle at de er spesielle, og at de betyr noe. Det er klart det viktigste for å skape hele mennesker, forteller Griffiths.

Den engelske forskeren ser frem til resultatet av de danske forsøkene, for de har ikke gjennomført lignende forsøk i England.

– Det blir spennende å se om man kan dokumentere den effekten vi tror det har. Det vil også gjøre det mye lettere å finne midler til å rulle det ut til flere utsatte barn, sier Griffiths.

Sammenligner resultater fra de nasjonale testene

Inntil videre er 200 danske barn med i forsøkene på de to tiltakene.

Halvparten mottar et av de nye tilbudene, mens den andre halvparten fortsetter å motta den normale undervisningen og de tilbudene som finnes i det danske skolesystemet.

Forskerne vil bruke de nasjonale testene til å undersøke prestasjoner i dansk og matematikk.

Det vil si at barna tar testen obligatorisk mens de går i fjerde klasse, og forskerne ber dem om å ta testen igjen et halvt år senere for å se på endringene.

– De nasjonale testene i dansk gir en score for språkforståelse, avkoding og tekstforståelse, og forhåpentligvis kan vi se at de barna som har mottatt et av de to tilbudene, klarer seg bedre enn kontrollgruppen, sier Michael Rosholm.

Kan gjøre tanker om skolen mer positive

Rosholm forteller at han ikke selv har direkte kontakt med barna i forsøket, men at kollegene hans forteller at barna liker tilbudene.

Det er likevel for tidlig å si hva resultatene blir, siden det er forskjeller mellom Danmark og land der lignende forsøk har vært gjennomført, som Sverige og England.

Det kan for eksempel være at det i Danmark allerede finnes tiltak som hjelper disse barna.

Forskerne håper imidlertid på mer.

– Vi håper at barna klarer seg bedre, og at foreldrene eller fosterforeldrene kan se effekten. Det kan skape en ny forståelse av hva barna kan få til. Det kan hjelpe både barn og foreldre til å tro på at ting kan bli bedre i skolen og skape en positiv stemning, sier Rosholm.

Resultater kommer til neste år

Forskeren forteller også at fire måneder neppe er nok til å ta igjen alt det tapte, men at det kan være et første skritt på veien.

Forskerne forventer at de i mai 2018 vil ha de første resultatene, mens den endelige evalueringen først foreligger mot slutten av året.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.