Kartleggingsprøvene fra Utdanningsdirektoratet er laget slik at de skal kartlegge elevenes ferdigheter i lesing. De skal deretter bidra til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. 

Lesesenteret i Stavanger får inn mange tilbakemeldinger som tyder på at kartleggingsprøvene brukes til å rangere skoler og kommuner etter kvalitet, og gjennomføres på en måte som blant annet kan gi kunstig gode resultater, .

- Vi får tilbakemeldinger på at lærere blir satt til å trene opp elvene spesielt mot disse prøvene. Hva får de da kartlagt? Hensikten med å avdekke eventuelle svakheter elevene har blir da borte, sier Ragnar Gees Solheim, ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. 

Feil bruk av kartleggingsprøvene kan også ødelegge for mer seriøs innsamling av data til forskningsformål, mener han.

- Kan ikke brukes til å måle kvalitet

Ifølge Gees Solheim, viser studier at elever som kun pugger til prøvene, får gode resultater, men at kunnskapen ikke står i forhold til prøveresultatet ved bruk av andre tester.

- Vi har påpekt dette tidligere også, og får regelmessig meldinger fra lærere og rektorer om at kommuner har begynt å samle inn resultatene for å bruke dem som mål på kvalitet.

- Det kan virke som om ikke alle skjønner at man ikke kan måle kvalitet slik. Hvis disse resultatene brukes for å oppnå et bedre omdømme og få belønning for sitt gode arbeid med skole, er det totalt forkastelig, sier Gees Solheim.

- Kartleggingsprøvene i lesing er ikke konstruert for å gi informasjon man kan bruke til å vurdere kvaliteten i skolen, og kan derfor ikke brukes som et måleinstrument på kvaliteten i undervisningen, sier han.

Han oppfordrer til at kartleggingsprøvene må brukes slik at elever som strever med lesing får den hjelpen de trenger, ikke til å se hvem som gjør det best på prøvene.

Mister verdifull informasjon

Gees Solheim og kollegene ved Lesesentret sterkt kritiske til at kartleggingsprøvene i lesing brukes til rangering av skoler, og til at elevene pugger spesifikt til dem.

- Verdifull informasjon om elevenes sterke og svake sider går til spille, og i tillegg mister skolene et godt verktøy for å sikre kvaliteten i leseundervisningen, sier Gees Solheim.

Han mener dagens praksis også kan ødelegge for innsamling av data til forskningsformål.

Prøveresultatene blir noen steder kunstig høye, og det blir umulig å bruke resultatene i forskning som har som formål å se hvordan leseferdigheten hos norske elever er, eller hvordan leseferdigheten utvikler seg over tid, mener han.

Skal brukes til å gi hjelp

I motsetning til Nasjonale prøver, der det lages nye prøver hvert år, blir kartleggingsprøvene revidert hvert femte år.

Når resultatene brukes for å rangere skoler eller klasser, er det derfor lett å legge opp undervisning slik at elevene skal klare mest mulig av prøven.

Selv om de nå kommer med kritikk av den uheldige bruken av kartleggingsprøvene, understreker han at Lesesenteret også får tilbakemeldinger om at prøvene kan være nyttige verktøy for lærerne

Det er i utgangspunktet ikke et problem at læreren vet hvordan disse prøvene er utformet, så lenge de brukes som de skal, mener han, men understreker at elevene på sin side ikke skal kjenne innholdet.

- Innholdet må være ukjent for elevene for at det skal gi riktig inntrykk på deres ferdigheter. Det er elevenes ferdigheter som skal vurderes, ikke læreren eller skolens prestasjoner.

- Ikke nok til å måle kvalitet

Prøvene består av flere delprøver. I begynneropplæringen er man for eksempel interessert i å vite hvor eleven står når det gjelder sammendraging av lyder, ordforståelse og lesehastighet.

Man kan ikke slå sammen resultatene på delprøvene for å få en lesescore, og man trenger dessuten mange flere opplysninger enn de som kartleggingsprøvene avdekker, hvis man skal rangere skoler ut fra leseferdigheter, mener han.

- Kartleggingsprøvene er laget for å finne elever som trenger ekstra oppfølging, og prøvene sier ingenting om hvem som er gode lesere, eventuelt hvor mange gode lesere det er i klassen.

- Dette er informasjon man trenger dersom man skal si noe om hvor godt elevene i en klasse leser, sier Gees Solheim.