Ansvar for egen læring er en av bærebjelkene i Reform 94. I reformen står det at “de unge må gradvis få øket ansvar for opplegg og gjennomføring av egen læring”, og at “utdanningen skal ikke bare overføre lærdom – den skal også gi elevene kompetanse til å skaffe og vinne ny kunnskap.”

Aud Torill Meland, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, har skrevet doktoravhandling om ansvaret for egen læring.

Hun forteller at kun en tredjedel av elevene hun forsket på klarte å ta ansvar for egen læring. Meland sier elevene er lei av å høre det pedagogiske slagordet.

- Mange av elevene sa, hva med lærerens ansvar? Hva med lærerens ansvar for å lære oss?, sier Meland.

Vanskelig å disponere tid

Elevene Meland intervjuet fortalte at de særlig hadde vanskeligheter med å utnytte skoletiden som ble satt av til selvstendig arbeid.

- Elevene kunne for eksempel få tre uker til å løse en større oppgave, men de klarte ikke disponere denne tiden på en god måte, sier Meland.

Hun forteller at tiden i stedet ble brukt til andre ting enn skolearbeid, og jo mer tid elevene fikk, jo verre ble det. Elevene følte at de ble overlatt for mye til seg selv

- Noen elever følte seg oversett når de kunne sitte og chatte på internett i timen uten at læreren reagerte. De ville at lærerne skulle ha mer kontroll, uten at de ville tilbake til skolen slik den var i foreldrenes tid.

Elevene mente at de ikke fikk den typen ansvar de burde få. ‘Vi skal ha ansvar for å arbeide, og så får vi bare fri,” sa en av elevene Meland intervjuet.

Jobbe eller ikke?

I avhandlingen skriver hun at flere av elevene etterlyser flere faglige valgmuligheter, og ikke bare valget mellom å jobbe eller ikke. Elevene ser ikke på seg selv som aktører i egen læringsprosess.

‘Jeg kunne tenkt meg å gjøre ting mer på min egen måte,’ sa en av elevene Meland intervjuet. ‘Ikke alltid slik lærerne vil ha det.’ En annen elev er enig: ‘Vi kunne fått velge mer, isteden gir bare læreren oss det de mener er det beste for oss. Men da gidder du kanskje ikke å engasjere deg.’

Lærerne Meland intervjuet mener de er forpliktet av læreplanene, og at de dermed er nødt til å velge ut arbeidsoppgaver for elevene. Men motivasjonstørken bidrar til at elevene ikke hører på oppfordningen til å ta ansvar, skriver Meland. Og når det gjelder elevenes manglende arbeidsvilje er det lite lærerne kan gjøre.

- Lett å skulke

‘Mandag, tirsdag, og torsdag er dager det er lett å skulke,’ sa en elev til Meland. ‘Jeg kan ligge i sengen min og tenke ‘i dag skal vi sikkert bare jobbe med oppgaver, jeg kan bare sove videre. De dagene sitter vi bare der og skal ta ansvar for egen læring med å gjøre oppgaver.’ 

Det har også kommet frem av flere kritiske mediereportasjer at elevene ikke er alene om å være misfornøyd med dagens læringsmodell. Melands studie støtter dette, og lærerne hun intervjuet mener ting kunne og burde vært bedre.

- Lærerne fortalte meg at ansvar for egen læring fører til store mengder ekstraarbeid. De må dokumentere elevsamtaler og prøver, delta på obligatoriske møter og fylle ut flere skjemaer for ledelsen. Når elevene har så mye frihet så var dette måten å kontrollere at de fikk den opplæringen de skulle. Det er prisen for friheten.

Når elevene ikke møtte opp til en prøve fikk de anledning til å gå opp igjen uken etter.

- Lærerne strakk seg veldig langt for elevene. Flere følte at de måtte strekke seg for langt, og at dette gikk utover undervisningen for de andre elevene, sier Meland.

Bekmørkt er det dog ikke. Meland skriver at både lærere og elever betrakter ansvar for egen læring som en egnet metode for å gjøre overgangen til høyere utdannelse mykere. Og elevene er enige i at de ikke vil tilbake til tavleundervisningen fra foreldrenes tid.

- De var helt klare på at det vil de ikke orke, sier hun.

Referanse:

Aud Torill Meland, Ansvar for egen læring - intensjoner og realiteter ved en norsk videregående skole, doktoravhandling, Institutionen för pedagogik och specialpedagogik Göteborgs Universitet, 2011

Les mer om Melands studie på Göteborg Universitets nettsider