Presterer barn best under knappe tidsfrister?

Forsker Gunnar Bjørnebekk har undersøkt saken. Han viser i ny doktorgrad hvilke konsekvenser tidsfrister har for elevers motivasjon for å løse oppgaver.

31 sjetteklasser ved 13 skoler i Oslo inngikk i forsøket.

Klassene deltok i fem ulike grupper. En gruppe ble kunnskapstestet umiddelbart. De andre fikk tilsvarende oppgaver om en uke, en måned, et år eller to år. Elevene skulle løse numeriske og verbale oppgaver.

Positive og negative 6. klassinger

Før testene ble elevenes motivasjon og forventninger om å løse oppgavene testet:

- Vi delte elevene inn i to grupper: tilnærmingsorienterte (positive) elever og unngåelsesorienterte (negative), forteller Bjørnebekk.

De positive ønsket å lykkes med skolearbeidet og opplevde positive følelser når de mestret oppgaver. De negative elevene knyttet negative følelser til å løse utfordrende oppgaver. De ønsket mest av alt å unngå nederlag under prøvene.

- Hvem kategoriseres som engstelige? Får ikke alle litt angst når de skal ta prøver?

- Samtlige elever følte det negativt å bli satt under press. Men vi så at angsten forsvant hos de positivt motiverte elevene når de satte i gang med oppgaven.

- De rapporterte etterpå at de trivdes under oppgaveløsningen. Motsatt forble de unngåelsesorienterte elevene engstelige under hele prøveperioden.

Tidsfrist gir både gode og dårlige resultater

Forsøket viste at de positive elevene økte sin prestasjon jo mer tidsfristen nærmet seg. Deres prestasjoner ble ytterligere motivert ut i fra å gjøre det bedre enn de andre. Når de vurderte det som viktig å lykkes, fremmet dette deres prestasjoner.

For elever som ifølge Bjørnebekk var negative, førte tidspresset til redusert prestasjon. Når de negative vurderte det som viktig å lykkes, økte samtidig deres prestasjonsangst og bekymring for å mislykkes.

- Prestasjonene til engstelige elever ble ikke påvirket av tidsfristen. Det spilte ingen rolle om de hadde en uke eller to år på å løse oppgaven, det var andre faktorer som reduserte deres prestasjon, forteller Bjørnebekk.

- Når engstelige elever erfarer negative følelser under løsning av moderat vanskelige oppgaver, klarer de ikke å fokusere, uavhengig av hvilken tid de får på å løse oppgaven, sier Bjørnebekk.

Bjørnebekk har også utført en oppfølgingsstudie av 580 elever (i samarbeid med Torgrim Gjesme) hvor positiv og negativ motivasjon i forkant av prøvene ble målt.

Studien viser at unngåelsesorienterte elever økte sin negative motivasjon etter hvert som tidsfristen nærmet seg. De tilnærmingsorienterte elevene økte derimot sin positive motivasjon frem til det var en uke til prestasjonstidspunktet.

Lite med intelligens å gjøre

- Er elevens prestasjoner knyttet til intelligens?

-Nei, kategoriseringen positive elever (tilnærmingsorientert) og engstelige elever (unngåelsesorientert) har ingen ting med intelligens å gjøre.

Her går det på hvilke følelser de har når de settes til å arbeide med oppgaver som siden skal testes. Når engstelige elever møter oppgaver de kan mislykkes med, kan prestasjonen bli dårligere enn det de egentlig sitter inne med av kunnskaper.

- Det finnes mange intelligente elever som får angst under skoleprøver dersom de vurderer oppgavene som utfordrende og de frykter å mislykkes, sier Bjørnebekk.

Betydning for skolens undervisning

- Hvilken betydning får dine funn for undervisningen i skolen?

- Mine funn får konsekvenser for selvregulert læring, et ideal som står sentralt i skolen. Selvregulert læring innebærer at eleven setter seg mål for læringen, og forsøker å kontrollere egen tenkning, motivasjon og adferd.

- Mine funn viser at det er viktig å tilrettelegge for læringssituasjoner der elevenes ulike motivasjoner blir tatt hensyn til, forteller Bjørnebekk.

Ifølge Bjørnebekk vil ikke elever som ikke er positivt motivert, profittere på selvregulert læring hvis det innebærer å regulere sin motivasjon ved hjelp av mål eller prestasjonssituasjoner.

- Disse må etter mitt syn få relativt enkle oppgaver under strukturerte omgivelser, hvor tidspress, viktighet og sosial sammenligning og orienteringer er dempet ned.

For positive elever vil motsatt utfordrende oppgaver kunne øke både motivasjon og prestasjoner.

- Det er imidlertid viktig å understreke at konkurranseorienterte miljøer, også for denne gruppen elever, kan bidra til lavere velvære og trivsel. Dette har tidligere forskning vist, avslutter Bjørnebekk.

Referanse:

Gunnar Bjørnebekk. «Motivasjonsrelaterte faktorer og tid: Deres effekt
 på kognitive og affektive manifestasjoner» Doktorgrad ved UiO, juni 2008.