Forskere har analysert data om 36.000 barnehagebarn i Storbritannia, USA og Canada, og sett på hvordan det siden gikk med dem på skolen.

Barnas ferdigheter ble først undersøkt første gang da de var fem år gamle. Deretter ble dataene sammenlignet med de samme barnas skoleprestasjoner fra de var 7 til 14 år gamle.

Tallforståelsen

Forskerne fant at tidlig tallforståelse hos femåringene, som det å forstå talls innbyrdes rangering, er den tydeligste indikatoren for senere skoleprestasjoner.

Den nest sterkeste indikasjonen var språklige ferdigheter, som det å kjenne til forskjellige bokstaver og å forstå grunnleggende fonetiske regler.

Om barna er upopulære og fungerer dårlig sosialt i barnehagen, så har det ingenting å si for karakterene de vil oppnå i fremtiden, viser studien, som er publisert i tidsskriftet Developmental Psychology.

Motivasjon og konsentrasjon

Men det finnes selvsagt håp selv om ikke poden kan lese eller regne før skolestart.

Forskergruppen fant nemlig også at femåringer som viser stor grad av motivasjon, konsentrasjon og evne til selvbeherskelse, også har økt sjanse for å oppnå gode karakterer.

Matematikk viktigst

Forskerne tok hensyn til faktorer som barnets intelligensnivå (IQ) og kjønn, i tillegg til familiens bakgrunn og inntekt og andre demografiske forskjeller.

- Tidlig mestring av matematikk, lesing og skriving synes å være den sterkeste enkeltfaktoren for om barna siden vil utmerke seg på skolen, kommenterer hovedforfatteren bak undersøkelsen, Greg J. Duncan (PhD) ved Northwestern University i Illionois, USA

I undersøkelsen ble den samme tendensen påvist også når forskerne tok hensyn til kognitivt nivå hos barna, og funnene var sammenfallende for både gutter og jenter.

Sosialt forsiktige

Mer overraskende er det kanskje at forskerne ikke fant noen sammenheng mellom dårlig sosial og emosjonell mestring i femårsalderen og senere skoleresultater.

- Småbarn som har vanskeligheter med å få venner, eller som har en oppførsel som oppfattes som aggressiv eller negativ, får like gode karakterer i skolen som de andre, forutsatt at de har like gode ferdigheter innenfor matematikk og språklig forståelse, kommenterer Greg J. Duncan.

Forskerne spør seg om det kanskje er slik at skolene hjelper barna med å skille mellom sosiale og faglige ferdigheter.

- Kanskje lærerne klarer å dyrke fram de faglige prestasjonene hos disse barna, til tross for de sosiale vanskene de bærer med seg, kommenterer Greg J. Duncan.

Læring gjennom lek

Men han tilføyer at forskerne ikke har målt hvordan disse barna med negativ, sosial bagasje eventuelt påvirker den kollektive læringsprosessen i hele klassen.

Forskerne mener selv at undersøkelsen støtter opp under de som vil ha sterkere fokus på læring også i førskolealder. Men de understreker at de ikke har vurdert ulike pedagogiske modeller.

- Og vi vil uansett ikke ta til orde for at man skal bytte ut “læring-gjennom-lek”-pedagogikk med en mer tradisjonell undervisning allerede i førskolen.

- Vi tror at også læring gjennom lek utvikler barnas evner på en slik måte at de senere vil være motivert til læring i skolen, kommenterer Greg J. Duncan ved Northwest University i Illionis, USA.

Referanse:

Greg J. Duncan, et al. School Readiness and Later Achievement, Developmental Psychology, Vol. 43, No. 6.