Annonse
To unge jenter i ungdomsskolealder sitter med hver sin mobiltelefon i klasserommet.
Får elevene bedre konsentrasjon og trivsel hvis det ikke kan bruke mobiltelefon på skolen?

Gir mobilforbud i skolen gladere elever og bedre karakterer?

Effekten av å forby telefoner er tvilsom, men det er grunn til bekymring over hva skjermene gjør med elevene, mener psykolog.

Publisert

Hvordan påvirker det barn og unge at de bruker timevis hver dag på telefoner, nettbrett og datamaskiner på skolen og i fritiden?

Og hva skjer med elevenes trivsel og prestasjoner når smarttelefonen bannlyses fra klasserommet?

Flere studier viser en sammenheng mellom mobilforbud i timen og en rekke positive effekter.

Mobilforbud i norske skoler

Hele 96 prosent av grunnskolene i Norge har restriksjoner på mobilbruk, viser undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge». For videregående skole er tallet 64 prosent.

I februar 2024 kom en veileder som tydelig anbefaler å begrense tilgang til mobiltelefoner i skoletiden. Også friminuttene bør være mobilfrie på barne- og ungdomsskolen, ifølge veilederen. 

Gir mobilforbud færre psykologbesøk og bedre karakterer?

Jesper Aagaard er dosent i psykologi ved Aarhus Universitet i Danmark, hvor han forsker på skjermer og hvordan de påvirker konsentrasjonsevnen. 

Han påpeker at det ikke finnes kontrollerte studier på mobilbruk i skolen og at forskningen som finner positiv effekt, har fått kritikk for mangler og usikkerheter. 

Med dette forbeholdet på plass – her er to av funnene som trekkes fram som argumenter for mobilforbud:

  • Bedre prestasjoner: En treårig studie av 91 skoler i England, med og uten mobilforbud, viste at elevene fikk bedre karakterer etter at det ble innført forbud. Studien ble publisert i tidsskriftet Labour Economics i 2016. Effekten var tydeligst blant de svakeste elevene.
  • Bedre psykisk helse: Bedre mental helse, særlig blant jenter, er resultatet i en norsk studie publisert i februar 2024. Den brukte data fra 36 prosent av alle grunnskolene i Norge. Jentenes kontakt med helsevesenet på grunn av psykisk uhelse sank med opptil 60 prosent etter mobilforbudet, ifølge studien. Fire år etter forbudet sank også jentenes opplevelse av å bli mobbet med opptil 43 prosent, og de fikk bedre karakterer. Effekten er «markant», og det er derfor «ingen argumenter mot mobilforbud», sa Sara Abrahamsen, som sto bak studien ved Norges Handelshøyskole, til den danske nettavisen Skolemonitor.

Heller ingen særlig gode argumenter for et forbud

Jesper Aagaard fra Aarhus Universitet er enig i uttalelsen hennes. Men legger til:

– Det er heller ingen spesielt gode argumenter for å innføre forbud mot mobiltelefoner i skolen. I hvert fall ikke argumenter som baserer seg på et kontrollert datagrunnlag.

Ja, mobiltelefoner kan distrahere elevene, understreker han. Men resultatene fra Norge er ennå ikke kontrollert av uavhengige forskere, og de «markante» funnene har siden blitt kritisert av blant andre den amerikanske professoren i psykologi Christopher Ferguson.

Ferguson mener uttrykket «mobilforbud» er misledende. Et flertall av norske skoler har ikke forbudt mobiltelefoner, de har beordret elevene til å sette telefonen på lydløs mens de er i timen. Dessuten er flere av de positive effektene ikke statistisk signifikante og kan skyldes tilfeldigheter, understreker han.

Studier som sår tvil om effektene av mobilforbud

Samtidig har flere store studier sådd tvil om effektene av et mobilforbud i skolen.

Igjen er det ikke kontrollerte eksperimenter, men analyse av helsedata og karakterer før og etter et forbud. Men forskerne bak studiene har i hvert fall fremhevet usikkerhetene, og andre forskere har gått igjennom analysen deres, påpeker Aagaard.

  • Ingen effekt på karakterer: I 2020 publiserte Economics of Education Review en svensk studie som hadde gjentatt designet bak den britiske skolestudien, i enda større skala. Karakterer fra 1.423 svenske skoler var tatt med. Forskerne skriver i sin artikkel at de ikke fant noen forbedring i elevprestasjoner etter mobilforbudet. De kunne derfor ikke bekrefte resultatene fra England.
  • Svak effekt på mental helse: Den hittil største gjennomgangen av data om mobiltelefonforbud ble i august 2024 publisert i Journal of Psychologists and Counselors in Schools. Her har forskerne tatt for seg 22 studier av mobilforbud i skoler over hele verden fra 2013 til 2022, inkludert de nevnte svenske, norske og britiske studiene. Det er forskjeller både i forbudene og metodene for å undersøke dem, understreker forfatterne. Dessuten er flere av studiene publisert uten at uavhengige forskere har gransket tallene. Analysen viser «lite eller ingen avgjørende bevis» på at et forbud gir bedre mental helse og mindre mobbing.

Elevene bruker også andre typer skjermer

Resultatene er logiske, sier Jesper Aagaard. Han peker på samme forklaring som de svenske forskerne skriver om i sin vitenskapelige artikkel: At land som Sverige, Norge og Danmark har digitalisert undervisningen i en slik grad at det ikke har noen merkbar effekt om man bare fjerner én skjerm, men beholder de andre.

– Det har blitt utbredt å forby mobiltelefoner i skolen, men hva med laptopene som fortsatt står rett foran elevene? Dem kan de vel også bruke til å gå på sosiale medier eller til å spille spill med, sier Aagaard og legger til:

– Hvis vi vil se en tydelig effekt av et forbud, tror jeg vi må forby alle slags skjermer i skolen – og med den digitaliseringen vi har gjennomført av undervisningen i skolen, ser jeg ikke det som et særlig realistisk scenario.

Studenter brøt sammen etter mobilforbud

Aagaard understreker at han personlig verken er for eller imot et forbud mot mobil i skolen. Men han mener det er behov for å se på elevenes digitale vaner og hva de betyr for deres mentale velvære og læringsevner.

– Det som er bra med å innføre forbud mot mobiltelefoner, er at vi kan bidra til å bryte noen dårlige vaner, sier han.

Han påpeker «et interessant funn» i en av studiene fra den store 2024-gjennomgangen:

At noen elever syntes det var veldig ubehagelig å få fjernet mobilen. I studien kommer det frem at lærerne opplevde elever som «brøt sammen» da de kom tilbake til skolen etter koronastengning og ikke lenger fikk bruke mobilen.

Slike negative effekter kan gi grunn til å vurdere mobilforbudet en ekstra gang, sier Aagaard. Men han mener likevel ikke det er et godt argument for fri tilgang til telefonene.

– Når jeg ser at angstnivået øker ved et mobilforbud, er jeg likevel så teknologikritisk at jeg tror det nok er lurt å venne elevene til å være borte fra telefonen på skolen.

Han legger til:

– Men om det bør være et forbud, er jeg fortsatt ikke overbevist om.

Gode digitale vaner gjennom undervisning

Det er definitivt en utfordring at skjermer forstyrrer elevers konsentrasjonsevne på skolen, sier Aagaard og viser til sin egen forskning.

– Men det handler ikke bare om å bryte dårlige vaner. Det handler like mye om å dyrke gode vaner, sier han.

Gjennom et opplegg med digital dannelse ved danske ungdomsskoler forsøker han selv å få elevene til å reflektere over sitt forhold til mobilen: Hvordan den distraherer dem og hvordan de kan få bedre kontroll over konsentrasjonen sin.

For eksempel har han et lite eksperiment med elevene kalt «telefonstabling». Det går ut på at alle legger telefonene sine i en stor stabel. Så venter de. Den som først tar opp telefonen, taper spillet.

Hvorfor tok du telefonen din? Hva gjorde dette eksperimentet med deg?

Etterpå snakker elevene om hvordan forsøket fungerte. Målet er å lære dem noe som de også kan bruke utenfor skolen.

Kilder:

“Ill Communication: Technology, distraction & student performance”,Labour Economics (2016), DOI: 10.1016/j.labeco.2016.04.004

Smartphone Bans, Student Outcomes and Mental Health”,NHH Dept. of Economics (2024), DOI: 10.2139/ssrn.4735240

“The impact of banning mobile phones in Swedish secondary schools”,Economics of Education Review (2020), DOI: 10.1016/j.econedurev.2020.102009

“Evidence for and against banning mobile phones in schools: A scoping review”,Journal of Psychologists and Counsellors in Schools (2024), DOI: 10.1177/20556365241270394

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS