Barna synes det er spennende, gøy og litt skummelt. Men aller mest er det fryktelig flaut. Også mange voksne kvier seg for å snakke med poden om puberteten, og er ofte usikre på hvordan og hvor tidlig man skal ta «den store samtalen».

Her gir professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund ved Universitetet i Oslo, og Agnes Giertsen, leder for helsestasjonen for ungdom og studenter i Bergen, sine råd om hvordan du best kan forberede både barnet og deg selv på forandringene som venter.

1. Vær oppmerksom på tidlige tegn

Det er ingen grunn til å utsette pubertetspraten. Jentene er først ute, og hos noen starter brystutviklingen i åtteårsalderen. Puberteten starter med andre ord lenge før de får sin første menstruasjon.

Kjønnsmodningen hos guttene starter er par år senere, og merkes ved at testiklennrke blir større. Deretter følger rask vekstspurt og begynnende hårvekst. Jenter får utflod cirka ett år før første menstruasjon.

Store humørsvingninger og følelsesmessige forandringer er også et sikkert tegn på at puberteten er i gang.

– Begynn tidlig å åpne for samtaler om hva som skjer med kroppen. Puberteten kan komme tidligere enn foreldrene tror, sier Giertsen.

2. Finn den rette anledningen

Noen ting er det best å snakke om på tomannshånd. Puberteten er definitivt et slik tema, og egner seg ikke som samtaleemne rundt middagsbordet. Et naturlig utgangspunkt kan være noe dere har lest eller sett på tv.

NRK Newtons pubertetsserie er blitt kalt en gavepakke til foreldre og lærere, og kan fungere fint som utgangspunkt for en prat om hva som skjer i kroppen når kjønnsmodningen starter.

– Dette er informativ seksualundervisning som fortelles på en direkte, men respektfull måte. Samtidig er det naturlig, og viser folk slik de er. Episodene er korte, så dette har alle tid til å se sammen med barna sine, mener Giertsen.

3. Del egne erfaringer

En måte å nærme seg vanskelige temaer på er å dele egne erfaringer. Hvis det faller seg naturlig, ikke vær redd for å fortelle barnet ditt om hvordan du opplevde å komme i puberteten. Noen har selv hatt foreldre som var åpne om teamet, og var dette nyttig, kan du bruke det som innfallsvinkel. Eller motsatt; kanskje du synes det var dumt at ingen snakket med deg om puberteten, og ønsker at jenta eller gutten din skal få en mulighet du ikke fikk.

4. Unngå å invadere barnet

Selv om du har funnet en naturlig måte å snakke med barnet ditt på, er det en fin balansegang mellom å informere og det å invadere barnet. Ikke la samtalene bli for tette og personlige slik at barnet trekker seg unna. Husk; det er ikke nødvendig å snakke om alt på én gang.

5. Følg med på hva skolen gjør

Skaff deg oversikt over når temaet pubertet og seksualitet kommer opp på skolen. Dette ligger i kompetansemålene for grunnskolen, og her kan skolens helsesøster være til hjelp, ikke bare for lærere, men også for foreldre.

6. Kjøp bind og tamponger

Vær forberedt på våte laken, og ha bind og tamponger klar. Hvis du er oppmerksom på de tidlige tegnene, er det lettere å være forberedt den dagen det skjer.

– Kjøp inn det som trengs og fortell dem hvor de kan finne det. Dette viser at du følger med og ønsker å være åpen, sier helsesøster Agnes Giertsen.

7. Når blir det alvor?

Du trenger ikke å bli bekymret hvis 10-åringen din sier hun er forelsket og har fått seg kjæreste. En slik opplevelse er positiv og holdes lenge på et barnlig nivå. Når jentene får menstruasjon er det naturlig å fortelle at de kan bli gravide. Prevensjons- og kondompraten kan gjerne tas tidligere, men ikke ta fra barnet den gode følelsen av å være forelsket med for mye informasjon som kan virke skremmende.

8. Det meste er normalt

De fysiologiske, anatomiske og hormonelle forandringene som skjer i kroppen under puberteten er enorme, og mange opplever hverdagen som en eneste stor berg-og-dalbane.

– De blir ofte svært humørsyke, og mange opplever tunge dager. Humørsvingninger skyldes hormoner, og for de voksne er det viktig å forklare at dette er helt naturlig, sier Ulvund.

• Les også hos NRK: Slik takler du tenåringen

9. Gi trygghet

Hos noen starter puberteten tidlig, mens andre er sent ute. Venner på samme alder kan derfor ha kommet svært ulikt i utviklingen. Det er vanskelig å være den første, men det er heller ikke lett å være den siste i gjengen.

– Gi tenåringen din trygget på at det meste er normalt. Det er spesielt viktig å følge opp dem som ikke er «i rute», og forsikre dem om at de er innenfor normalen. Det er kun unntaksvis noen ikke er det, forklarer professoren.

10. Vær en klok voksen

Respekter barnas grenser for hva de vil snakke om. Hvis de ikke viser noen som helst interesse for dine forsøk på å få i gang en samtale, er det trolig for tidlig. Blir de flaue, sinte eller viser små tegn til nysgjerrighet har de trolig skjønt at kroppen holder på å forandre seg, og du kan forsiktig nærme deg temaet.

– Det mest naturlige i verden bør jo være at man forbereder barna på at generasjoner går videre. Å snakke om dette er forebyggende og helsefremmende arbeid som også skal drives av foreldre, sier Giertsen.

• Les også hos NRK: Unik pubertetsstudie skal gjennomføres i Norge