Læringssenteret har offentliggjort avgangskarakterene i videregående opplæring fra 2002.

- At jentene får bedre karakterer enn guttene i videregående opplæring, bekrefter det karakterstatistikken for grunnskolen viser, sier direktør Jostein Osnes i Læringssenteret.

Dagens statistikk viser også at vel 60 prosent av studentene på alle nivåer ved universitetene er jenter. PP-tjenesten og skolepsykologenes arbeid dreier seg nesten utelukkende om gutter. I 2001 var nesten 65 prosent av lærerne i grunnskolen og den videregående skolen kvinner.

Framelsker feminin skrivemåte?

Forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mener at noe av forklaringen på hvorfor jenter får bedre karakterer enn guttene på eksamen i norsk skriftlig, er at jentenes feminine skrivemåte ubevisst framelskes av lærerne.

- Vårt inntrykk er at skolen opererer på jentenes premisser. Det er helt nødvendig at lærerne begynner å fremme og belønne også den guttete måten å skrive på som et likeverdig alternativ, sier Lars Sigfred Evensen, professor i anvendt språkvitenskap ved NTNU til Dagbladet.

Sammen med sine forskerkollegaer har han undersøkt eksamensbesvarelser og funnet store forskjeller på gutter og jenter. Evensen forteller også at mange gutter i norsk skole opplever at opplæringen ikke er noe for dem.

Få gutter får beste karakter

- Jentenes skrivestil er personlig og innadvendt, og de er ofte opptatt av refleksjoner. Vi har inntrykk av at tekstkulturen i grunnskolen fremmer og belønner disse kvalitetene. Denne skrivemåten er nesten sjokkerende vanlig blant de flinkeste jentene, sier Evensen.

Han mener at guttenes skrivestil derimot ikke blir framelsket på samme måten. Svært få gutter får de to beste karakterene i norsk skriftlig. Av alle guttene som avla eksamen i norsk i 2001, fikk bare 12 prosent karakteren fem eller seks.

Til sammenligning fikk 28 prosent av jentene de to beste karakterene.

- Gutta er glemt

Forsker Jørgen Lorentzen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo mener 30 års fokus på å gjøre jentene kunnskapstørste og skoleflinke har gått ut over guttene.

- Helt siden 1970-tallet har skolen vært fokusert på å tilrettelegge, stimulere og sette i verk tiltak med ett mål for øye: Å bedre jentenes prestasjoner og få dem til å satse på utdanning. I den prosessen er gutta glemt, sier han til Dagsavisen.

Han mener lærerne i dagens skole ikke “ser” guttene.

- Guttene blir sett, men ikke som individ. “Dere gutter” og “vi jenter” er uttrykk for en holdning der lærerne og jentene står på den ene siden, og de bråkete og problematiske gutta på den andre, sier Lorentzen.

Syndebukker

Dette kan føre til to ting, mener forskeren: Enten blir guttene utstøtt av skolesystemet og stemplet som bråkete og problematiske, eller de flinke guttene lever en anonym tilværelse der de vies lite oppmerksomhet.

Lorentzen mener guttene har blitt syndebukker, og at dette er noe av forklaringen på at de seiler akterut på mange områder.

- De tilpasningsdyktige premieres

- Det er de tilpasningsdyktige elevene som premieres med gode karakterer; elever som er mindre kritiske og ikke er for kreative. Det er flere jenter blant de tilpasningsdyktige enn det er gutter. Det må være mulig å skape en skole der begge kjønn kan gjøre det bra samtidig, sier forsker Thomas Nordahl ved Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring til Dagsavisen.

- For bare noen år siden hadde vi motsatt debatt - at jenter led under guttenes evne til å tiltrekke seg lærernes oppmerksomhet, så dette blir for enkelt, sier derimot nestleder Per Ahlin i Utdanningsforbundet.

Lenker:

Læringssenteret: Utdanningsstatistikk
Statistisk sentralbyrå: Aktuell utdanningsstatistikk