Hvordan håndterer ungdommer sorg etter brå død? Hvilken rolle spiller kirken og fagpersonell? Arvid Tjørve har skrevet masteroppgave om ung sorg. Her forteller han om sine resultater.
ArildTjørvemasterstudent, Det teologiske Menighetsfakultet
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskeren forteller
Denne spalten gir plass til forskere, fagfolk og studenter som med egne ord forteller om sin og andres forskning. Vil du skrive? Ta kontakt på epost@forskning.no
Oppgaven min presenterer sorgteori, deretter tar jeg for meg hvordan sorgteori kan anvendes i kirkens sorgstøttearbeid.
Jeg har anvendt ungdommers egne fortellinger fra deres sorgprosess etter brå død i nær relasjon som empirisk grunnlag. Min problemstilling var: - Hva kjennetegner ungdommers sorg etter brå død i nær relasjon og hvordan kan menighetsdiakonen bidra til en helende sorgprosess?
Ungdommene beskriver en fremtidsrettet og livsnær sorgprosess, der de på mange måter lever videre med sorgen, og opprettholder relasjonen til etterlatte gjennom sorg og minner. Det er også store individuelle forskjeller i ungdommenes sorgforløp.
Glemmer ikke, men lever videre
Toprosessmodellen ønsker å ivareta ungdommenes erfaringer gjennom tapstressfaktorer og sekundære stressfaktorer. Tapstressfaktorer vektlegger fokusering på selve tapet. Ungdommene beskriver utførlig deres reaksjoner på selve tapet i fem punkter: kaosfase, motsetninger, eksistensiell tilnærming, andre reaksjoner og syning.
Sekundære stressfaktorer vektlegger forandringer i livssituasjonen som en konsekvens av tapet, og som den sørgende må forsøke å mestre. Ungdommene beskriver deres forhold til omgivelsene, henholdsvis skole, venner og familie som støttende og samtidig utfordrende faktorer i møte med sekundære stressfaktorer.
Kjennetegn på ungdommers sorgopplevelse preges i stor grad av individualitet. De unge sørger forskjellig, samt at de viser til en fremtidsrettet og livsnær sorgprosess. Ungdommer glemmer ikke sorgen, men lever videre med den.
Toprosessmodellen er et hjelpemiddel i kirkens sorgstøttearbeid. Den er mulig å anvende, og vil med innholdsmessig kunnskap om sterke og svake sider, være et hensiktsmessig bidrag i unge etterlattes sorgprosess. Modellens dynamiske pendling mellom taps- og løsningsstressfaktorer vil være avgjørende for unge etterlattes bearbeidelsesprosess.
Åpne til kirken
Tilgjengelighet og diakonen som medvandrer er premissgiver for hvordan imøtekomme ungdommer i sorg. Menighetsdiakonen bør ha kunnskap på sorgområdet, og kan med det ha en veiledende og informativ tjeneste i møte med unge etterlatte. Toprosessmodellen har en slik innfallsvinkel der informasjon er et viktig redskap i hvordan utføre sorgbearbeidelse, samt også veiledning av ungdommenes dynamiske pendling mellom stressorene.
I følge undersøkelser har ungdommer en åpenhet til kirken og ønsker kontakt med fagpersonell etter deres opplevelse av brå død.
Dette er en viktig observasjon for kirkens sorgarbeid. Ungdommer har tillitt til kirkens sorgarbeid, og anser kirken som en del av fagfeltet på sorgområdet.
Jeg mener derfor at kirken bør ha konkrete tilbud til ungdommer som opplever sorg.