Malin Bergstrøm er forsker ved Karolinska institutet i Stockholm, og en av Sveriges mest kjente barnepsykologer.

Det er hun som nå advarer om at mange foreldres følsomhet og lydhørhet overfor barn kan ha gått for langt.

For ti år siden skrev Bergström boken «Lydhört föräldraskap». Der tok hun til orde for at foreldre må være følsomme for barnas behov og ikke bli sittende fast i strenge prinsipper.

Nå mener altså barnepsykologi-forskeren at denne utviklingen tvert imot er gått for langt.

For snille mot barna

Tidlig i livet er babyen helt avhengig av at foreldrene løser alle dens behov.

– Men når den lille begynner å si nei og begynner å løpe omkring, så er det på tide å sette i gang med å veilede barnet, sier Bergström.

Det er herfra og utover i barnets liv at forskeren mener flere av dagens foreldre må bli i stand til å si «nei», «stopp» og «ikke». De må begynne å forklare barnet hva som er rett og galt.

I stedet gjør mange ifølge Bergström den feilen at de fortsetter å behandle barnet som en baby.

– Det betyr rett og slett at foreldre kan være for snille med barna sine, sier hun til den svenske avisen Dagens Nyheter.

Gjør barna passive

Forskeren ved Karolinska Institutet står bak flere studier på barns mentale helse.

Hun gir et konkret og hverdagslig eksempel: 

Barnet kjeder seg og klager over at det ikke har noe å gjøre. Da tilbyr foreldrene umiddelbart barnet en aktivitet, som å leke med det eller å spille et spill. Eller foreldrene ringer rundt for å lage avtaler, så barnet kan få møte en venn.

– Da er det bedre å la barnet selv finne på en aktivitet. Eller oppmuntre det til å gå ut i hagen og finne noen å leke med eller selv å ringe en venn, foreslår Bergström.

– Problemet er at forelderen ikke formidler at barnet kan løse ting selv, sier Bergström. 

Som frykter at foreldrene kan gjøre barna sine passive og keitete.

Styrke barnets motstandskraft

Forskeren mener at et barn som veiledes til å løse ting selv, får styrket motstandskraften sin. Hun understreker at dette selvfølgelig må skje innenfor rimelighetens grenser.

Barn som lærer seg å takle motstand, kan bli bedre til å håndtere både kriser, stress og motgang. 

Barnet lærer seg noe om hva det skal gjøre hvis ting går galt.

– Når foreldre er for snille med barna sine, klarer de ikke å utvikle disse egenskapene hos barna, frykter Bergström.

Rustes til å stå imot psykiske lidelser

Vi lever i et samfunn der barn kanskje i enda større grad enn tidligere behøver å rustes til å stå imot stress og psykiske lidelser, mener den svenske barnepsykologen.

Hun peker på at noen foreldre nærmest spontant kontakter en lærer på skolen om noe ikke går så bra for barnet. 

Kanskje kan første skritt heller være å øve sammen med barnet på å få ting til å fungere. Å hjelpe barnet med å løse problemet selv.

Barn behøver også få oppleve at de kan være til nytte for andre. De må lære å være solidariske med andre.

– Ellers risikerer vi å skape personer med triste personlighetstrekk, sier Bergström.

Forskeren vil i tillegg advare om at foreldre som står altfor mye på pinne for barna sine, risikerer å bygge opp en usunn aggresjon inni seg selv.

Malin Bergström tror for øvrig ikke at trenden med overdrevent snille foreldre er noe som vil vare. Hennes spådom er at dette vil snu igjen om noen år.

Barna skal ut i virkeligheten

Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist og jobber med barn og familier. Hun har også en stilling ved Senter for krisepsykologi på Universitetet i Bergen.

Djup sier seg enig med Malin Bergström i at barn trenger voksne som klarer å korrigere, veilede og ansvarliggjøre barna. Djup synes også det er interessant hvordan den svenske forskeren har snudd helt rundt i spørsmålet om hvor lydhøre foreldre må være overfor barna sine.

– Barn skal ut i en verden med mange utfordringer og møte alle slags barn og voksne. Omgivelsene vil i liten grad innrette seg etter det enkelte barnets behov. 

– Da må barnet ha fått trening hjemme med foreldre og eventuelle søsken på å håndtere egne og andres reaksjoner, tåle skuffelser og løse konflikter, sier Djup til forskning.no. 

– Det er viktig læring i at foreldre setter grenser og ikke alltid gir etter for barnets ønsker. 

Samtidig er det viktig at vi tar foreldre på alvor når de har helt rimelige bekymringer for barna sine, understreker Djup. Vi må vokte oss for å framstille alle dagens foreldre som noen som gjør barna sine til aspeløv. 

– Min erfaring som psykolog er at mange foreldre har prøvd veldig mye før de ber om hjelp. 

Foreldre er ikke maskiner

Heidi Wittrup Djup er nemlig også opptatt av foreldrene. 

– Vi må huske på at foreldre også er mennesker. De er ikke maskiner. 

– De blir utslitte og lei, sure og trøtte. 

– Derfor er det helt naturlig at foreldre ikke gjør alt «etter boka» hele tiden. De klarer ikke å gjøre alt riktig eller sånn som de stadig får råd om fra en strøm av eksperter i mediene. 

– Og det går jo bra, sier Djup. 

– Det er i de tryggeste relasjonene barn bør øve på hvordan ulike følelser og situasjoner best kan tåles.

– Det viktige er at voksne tar ansvar for egne reaksjoner, reparerer relasjonen og viser evne til å si unnskyld.

Psykologspesialisten i Bergen mener vi trolig aldri har hatt en så kompetent foreldregenerasjon som i dag. Samtidig er dette en foreldregenerasjon som lider litt under alle ekspertrådene de blir utsatt for. 

– Å være forelder er jo ikke noen vitenskap. Det er noe av det mest naturlige vi gjør, minner hun om. 

les også

Mors adferd kan overføre psykiske problemer til barn

les også

Jenter kan flere ord for klær og kroppsdeler, mens gutter kan flere ord for kjøretøyer

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.