– Skolevalg pleier å gi gode indikasjoner på valgvinden. Det gjorde de ikke i år. Ungdommene stemte langt grønnere og rødere enn det som ble resultatet i stortingsvalget, sier forskningsleder Guro Ødegård ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Det vil ta noe tid før de eksakte tallene for deltakelsen blant de unge, og analyser av hvordan de stemte, foreligger.

Men Ødegård mener skolevalgene kan være tegn på en gryende generasjonskløft i politiske preferanser.

– Det handler om de store spørsmålene. Globale forhold som klima, folkevandringer, flyktninger og terror – mot mer nasjonalorienterte spørsmål.

Sosiale medier

Gjennom sosiale medier kommer verden mye tettere på, og det kan se ut til at ungdommene er mer opptatt av de store spørsmålene enn foreldregenerasjonen. Slik 68-generasjonen var en protestgenerasjon – opptatt av kvinnekamp og motstand mot Vietnamkrigen, minner Ødegård om.
Hun sier at valgdeltakelsen blant unge på 80- og 90 tallet var relativt lav.

– Dette endret seg etter 22. juli- terroren i 2011. Terroraksjonen utløste en stor mobilisering blant de unge. Det er mulig man nå ser en større politisk generasjonskløft i stemme- og partipreferansene. Det handler om politiske veivalg og en ny type skillelinjer, mener Ødegård.

Verdier som blir formet i ungdomsårene har en tendens til å følge personen senere i livet.

– Så dette kan fortelle noe om hva vi har i vente, sier hun.

Flere unge på Stortinget

Etter årets valg øker for øvrig antallet stortingsrepresentanter under 30 fra 17 til 20 representanter.

– Stortinget skal gjenspeile befolkningen, og nettopp derfor er det veldig flott at andelen unge representanter går opp, sier leder for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Rode Hegstad.

Samtidig utgjør de som er under 30 år nesten 40 prosent av befolkningen, mens bare 11,8 prosent av stortingsrepresentantene er i den samme aldersgruppen.

– I det perspektivet er unge fremdeles underrepresentert på Stortinget, legger Hegstad til