-Vi mistet nesten hele sesongen med kamper i fjor. Det verste var at treningsleiren i Spania ble avlyst, som hadde vi gledet oss sånn til, sier Constanza Shaw Bjerkestrand (15).

Hun spiller håndball for Holmlias jenter 16-lag, sammen med Nihan Nuredini (15).

Også broren Tomas (15) spiller håndball for samme klubb. Men nå er de tre blant de få som fortsatt møter opp på treninger, som nå bare er utendørs.

- Under halvparten av laget møter fortsatt opp på trening. Resten syns det er kjedelig med bare utetrening, styrke og løping, sier Constanza.

- De mister motivasjonen når det ikke spilles kamper lenger. Kamper er jo mest spennende, sier Nihan.

På guttelaget til Tomas er det flere som fortsatt møter opp på trening.

De har bare spilt noen få kamper i fjor høst siden mars i fjor, på grunn av restriksjonene. Og nå spøker det også for årets sesong.

- Urettferdig at Vinmonopolet får holde åpent, mens vi ikke fikk spille, sier Nihan.

Frykter stort frafall blant barn og unge

Håndball er en av Norges største idretter. I januar kom Norges Håndballforbund med en tydelig bekymringsmelding om situasjonen for barn og unge.

- Vi frykter stort frafall, en mer krevende hverdag for barn og unge og de langsiktige konsekvensene av den nedstengte aktiviteten, skriver forbundet.

Omlag 27 000 håndballkamper er utsatt eller avlyst hittil for sesongen 2020/2021. Barne- og ungdomshåndballen utgjør ca. 15 000 av disse. Sesongstart er august.

Forbundet ber innstendig om at barn og unge må prioriteres i tiden fremover.

Tomas spiller også fløyte i regi av Oslo musikk- og kulturskole. Han har også gått glipp av det aller meste av både spilletimer og orkesterøving.

Må gi unge koronapakke for tapt skolegang og aktiviteter

Nå krever to professorer ved Norges arktiske universitet, UiT, at også barn og unge må få en koronapakke - som kompensasjon for tapt undervisning, stengte fritidsaktiviteter og mangelfull psykisk helse.

Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi og Charlotte Reedtz, professor i psykologi krevde i en kronikk på forskning.no nylig at regjeringen må gi en koronapakke til barn og unge, som skal brukes til å dekke:

• all tapt spesialundervisning
• støtte til å ta opp prøver/arbeidskrav og eksamener for tapt undervisning
• all tapt psykiatrisk behandling og tapte tiltak i barnevernet
• økt støtte til kulturtiltak og idrettslag for barn og unge for tapte fritidstilbud

Olsvik og Reedtz mener også at regjeringen har satt i verk for strenge tiltak overfor barn og unge, uten å ta de langsiktige følgene med i regnestykket.

Unge har betalt en uforholdsmessig høy pris

De får nå støtte fra opposisjonen i Stortinget.

- Jeg er hjertens enig i at barn og unge fortjener en krisepakke. De har måttet ta den verste støyten for pandemien, sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet.

Hun mener en krisepakke myntet på barn og unge for lengst burde vært på plass.

- Tapt undervisning og fritidsaktiviteter som er satt på pause, har ført til at de har betalt en uforholdsmessig høy pris for nedstengningen, sier hun.

Vi vet at lettere psykiske lidelser har økt blant unge. Vold mot utsatte barn har økt.

- Stengte barnehager, skoler og fritidstilbud har fratatt sårbare barn det pustehullet de sårt trenger fra vanskelige forhold hjemme, understreker Trettebergstuen.

Forslag ble nedstemt av Frp

Ennå vet vi ikke de langsiktige konsekvensene av dette, som en dårligere start på videre utdanning.

Trettebergstuen er første nestleder i Familie- og kulturkomiteen og har fremmet forslag om en krisepakke for styrking av psykisk helse og idrett for barn og unge.

- Den ble nedstemt av Fremskrittspartiet, sier hun.

Men hun vil fortsette å kjempe for å rette opp noe av det tapte for denne generasjonen.

- Ekstra penger bør brukes til å forsterke barnevernet, gi økt bemanning i skolen og sikre økt satsing på kultur og fritidsaktiviteter, sier hun.

Barn med spesielle behov har vært særlig utsatt.

- Vi må ruste opp hjelpetilbudet i kommunene til denne gruppen, sier hun.

Barneidrett og fritidstilbud må styrkes for å hindre frafall

Også stortingsrepresentant Kjersti Toppe fra Senterpartiet er langt på vei enig.

- Konsekvensene av nedstengingene av skoler og fritidsaktiviteter er store. En trenger ikke være forsker for å skjønne det, men det er bra å få det dokumentert, sier hun.

- Tiltakene har større innvirkning på barns liv, særlig siden tiltakene har vart så lenge.

Ett år i en tiårings liv utgjør 10 prosent av livet deres. For en førtiåring utgjør det bare 2,5 prosent av levd liv.

- Og ekstra vanskelig har det vært for de som hadde første året på ungdomsskolen, videregående eller høyere studier, sier Toppe.

Kjersti Toppe har selv seks barn, fra 27 år og nedover.

Toppe mener barneidrett og fritidstilbud bør styrkes, for å senke terskelen for unge som har mistet organiserte tilbud siste året, til å bli aktiv igjen.

- Men jeg er skeptisk til å gi individuell støtte, det blir for vanskelig å vurdere, sier hun.

Psykisk helsetilbud må styrkes

Toppe er særlig opptatt av at psykiske helsetjenester har fått økt pågang under krisen. Hun er første nestleder i Helse- og omsorgskomiten på Stortinget.

- Barne- og ungdomspsykiatrien opplever et urovekkende press av barn som har problemer. Kapasiteten er sprengt. Opptil ett av tre barn og unge som henvender seg, har blitt avvist. Tilbudet må styrkes, sier hun.

Pandemien blir som et forstørrelsesglass på samfunnet vårt, mener hun.

- Psykiske helsetjenester har hatt for dårlig kapasitet også før pandemien. Over lengre tid har det vært en stor nedbygging av psykiske helsetjenester i spesialisthelsetjenesten og i antall sengeplasser i lengre tid, sier hun.

Samtidig har tilbudet blitt altfor lite oppbygd lokalt i kommunene.

FNs barnekomite har ved flere anledninger pekt på at det psykiske helsevernet for barn og unge i Norge er for dårlig utviklet og at det haster med effektive tiltak. Det kom frem i en rapport fra Barneombudet om BUP.

- Pandemien forsterker denne problemet, derfor har vi foreslått en ekstrapakke til psykisk helse sammen med Ap, FrP og Sv, og også fått vedtatt at døgnplasser i psykisk helsevern ikke skal bygges ned.

Den ble vedtatt for noen uker siden.

Mer konsentrasjonsproblemer, ensomhet, depresjon

Ørjan Olsvik og Charlotte Reedtz mener at sterke begrensninger på barn og unges anledning til å møtes, svekker barns læring, trivsel, livskvalitet og psykiske helse.

Tiltakene har ført til at unge har fått økte atferds-, og konsentrasjonsproblemer, mer ensomhet, depresjon og angst, ifølge en samlestudie FHI publiserte i januar.

De påpeker at dette kan gi alvorlige, langsiktige konsekvenser. Dårlig skolegang eller store kunnskapshull forringer videre utdannelse og jobbmuligheter. Psykiske vansker i barndom og ungdomsalder øker risiko for slike vansker senere i livet.

De mener også at myndighetene ikke har vurdert om tiltakene står i et balansert forhold til reduksjon av smitte, sykdom og dødelighet i befolkningen.

Mer konflikt og vold i hjemmet

En fjerdedel av de norske ungdommene rapporterte om mer krangling i familien. Barn i risikoutsatte familier har opplevd mer konflikt og vold i familien det siste året, spesielt jenter. Denne studien omfatter 12 000 ungdommer.

Samtidig er det vanskeligere å få rett hjelp til rett fordi mange hjelpetjenester for barn, unge og deres familier ligger nede.

Professorene utfordrer regjeringen til å legge frem en koronapakke for barn og ungdom, som kompensasjon for tapt helse, undervisning og velferdstiltak.

De mener kompensasjonen må gis som tilskudd til tjenester for barn, ungdom og deres familier og knyttes til enkeltindivider, grupper og organisasjoner som har mistet tiltak.

Referanse:

Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse: en hurtigoversikt. FHI, 6. januar 2021.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.