- Vi kan ikke si noe om årsaksforhold, men det at nivået på matematiske ferdigheter kan avspeiles i motoriske ferdigheter er tydelig, sier førsteamanuensis Elin Reikerås ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.  (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
- Vi kan ikke si noe om årsaksforhold, men det at nivået på matematiske ferdigheter kan avspeiles i motoriske ferdigheter er tydelig, sier førsteamanuensis Elin Reikerås ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

God motorikk kobles til gode matteferdigheter hos små barn

Toåringer som er svake motorisk, har også svake matematikkferdigheter, viser norsk studie. Funnet vil kunne hjelpe barnehagelærere å oppdage at barn kan trenge ekstra hjelp.

Published

Barn forholder seg til matematikk fra det er født.

Det nyfødte barnet bruker formgjenkjenning for å skille ansiktet til mor fra ukjente, og ettåringen møter klassifisering når de oppdager at dyr med ulik lyd kalles ulike ting. Toåringen utforsker former og størrelser i lek med klosser, og evne til logisk tenking er nødvendig for å vite hva man skal ta på seg når det regner.

Likevel kan det være utfordrende for barnehagepersonalet å avdekke hvor mye små barn mestrer innenfor matematikk. Nå har forskere ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger slått fast at det er en sammenheng mellom hvor sterke toåringer er motorisk og hvor gode matematikkferdigheter de har. 

– Dette er viktig å vite for personalet i barnehagen. Det vil være enklere for dem å identifisere de barna som kan være i en risikogruppe for å utvikle problemer med matematisk forståelse.

– Med denne kunnskapen kan personalet være tidlig ute med å gi den hjelp og støtte disse barna trenger også i matematikk, sier førsteamanuensis Elin Reikerås ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Forskerne mener studien kan bidra til at det vil være enklere for personalet i barnehagen å identifisere de barna som kan utvikle problemer med matematisk forståelse. Kanskje er det slik at matteproblemet fremdeles er der når barna blir eldre. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Forskerne mener studien kan bidra til at det vil være enklere for personalet i barnehagen å identifisere de barna som kan utvikle problemer med matematisk forståelse. Kanskje er det slik at matteproblemet fremdeles er der når barna blir eldre. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Store avstander i matematikkferdigheter

Reikerås er en av forskerne i Stavangerprosjektet, som følger utviklingen til over 1000 barn i Stavanger-barnehager fra de er to til de er ti år. I undersøkelsen om sammenhengen mellom matematikk og motorikk bruker forskerne data fra observasjoner av barna da de var to år og ni måneder gamle. De var altså nærmere tre enn to år.

De motoriske ferdighetene forskerne så på var om barnet mestret aktiviteter som å kle på seg, pusle, spise med skje og gaffel, bruke saks, gå rundt i rommet uten å dulte borti ting, bruke lekeplassutstyr og kaste og ta imot en ball. Forskerne delte barna inn i tre grupper når det gjaldt motoriske ferdigheter: svake, middels og sterke.

Noen av de matematiske ferdighetene man så etter hos toåringene var om de kunne vise med fingrene hvor mange år de var, om de kunne bruke putteboksen, spille billedlotto, sortere leker eller gjenstander, for eksempel etter farge, størrelse eller kategori.

I tillegg ville forskerne vite om toåringene gjennom bruk av kroppen eller ved hjelp av ord kunne vise forskjellen på liten og stor, om de bruke tallord («Jeg har tusen biler!») og om de kunne tegne en hodefoting.

Barna med gode motoriske ferdigheter var kommet lengst på alle områder innenfor den matematikken som ble undersøkt, ifølge forskerne.

– Midtgruppen i motorikk hadde også middels gode ferdigheter i matematikk. Avstanden innen matematikkferdigheter var stor mellom barna med de med sterkeste og svakeste motoriske ferdighetene. De fleste av barna som var svake motorisk, var så vidt i gang med sin matematikklæring.

– Vi kan ikke si noe om årsaksforhold, men det at nivået på matematiske ferdigheter kan avspeiles i motoriske ferdigheter er tydelig, sier Reikerås.

Barn lærer gjennom kroppen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Barn lærer gjennom kroppen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Lærer gjennom kroppen

Barns motoriske ferdighetene er viktige for lek, oppdagelser og erfaringer.

– Barn danner erfaringer når de bruker kroppen sin. Dette er vesentlig også innen matematikk. Når barna i uteleken klatrer, kryper og gjemmer seg, bidrar dette til utvikling av romforståelse. Gjennom det å tegne, male og leke med klosser utforskes former og størrelser. Å kle på seg i riktig rekkefølge, sortere og rydde leker krever både logisk resonnement og motoriske ferdigheter.

Også det å lære seg tallordene innebærer koblinger til motoriske ferdigheter, påpeker Reikerås.

Det mangler forskning på betydningen av motorikk og tidlig matematisk utvikling. Siden denne studien bare har sett på toåringene, vet forskerne foreløpig ikke noe om hvordan barna utvikler seg videre innen disse to områdene, og om sammenhengen er like sterk senere.

– Stavangerprosjektet har data som gjør det mulig å undersøke dette. Spesielt blir det interessant å undersøke om svak motorikk allerede ved toårsalder kan være et faresignal i forhold til svak matematisk utvikling, sier Reikerås.

Den viktige helheten

«Antall, rom og form» har siden 2006 vært ett av syv fagområder det skal arbeides med i norske barnehager. I Rammeplanen for barnehagen heter det at: «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.»

– Barnehagematematikk er allerede en viktig del i barnehagehverdagen, og norske barnehager er gode på lek og tilrettelegging for fysisk utfoldelse, sier Reikerås, som understreker at den helhetlige barnehagehverdagen er svært viktig.

– Selv om vi finner tett sammenheng mellom ferdigheter i matematikk og motorikk, betyr ikke dét at hvis vi arbeider bare med det ene området, så blir vi gode på det andre. Våre funn underbygger styrken med den helhetlige tenkningen som preger arbeidet i norske barnehager. Det er viktig å legge til rette for lekbaserte aktiviteter der barna kan utvikle seg på mange områder samtidig.

– Både motoriske og matematiske ferdigheter er viktige for barna her og nå, i lek og hverdagsaktiviteter. Men disse ferdighetene er også viktige med hensyn til en videre utvikling og læring. Jo tidligere dette grunnlaget er på plass, jo bedre er det for barnet. Våre funn medfører at for barn med svake motoriske ferdigheter bør en se ekstra etter om barnet også har svake matematiske ferdigheter, sier Reikerås.

Referanse:

E. Reikerås, T. Moser, T, F.E. Tønnessen, F. E. Mathematical skills and motor life skills in toddlers: do differences in mathematical skills reflect differences in motor skills? European Early Childhood Education Research Journal, 2015, doi: 10.1080/1350293X.2015.1062664. Sammendrag.