Små barn helt ned til 16 måneder skjønner spøk. Ifølge en ny studie klarer de å skille fakta fra fantasi ved signaler som de fanger de opp fra foreldrene. (Foto: jamesteohart, Shutterstock, NTB scanpix)
Små barn helt ned til 16 måneder skjønner spøk. Ifølge en ny studie klarer de å skille fakta fra fantasi ved signaler som de fanger de opp fra foreldrene. (Foto: jamesteohart, Shutterstock, NTB scanpix)

Barn lærer mye av å bli tullet med

Barn helt ned til 16 måneder kan oppfatte signaler som skiller vås fra liksomlek.

Publisert

Føler du deg tåpelig hvis du plasserer et kosedyr på hodet når du leker med barna? Da kan du trøste deg med at slikt tøys hjelper dem med å utvikle viktige ferdigheter de kan ha nytte av resten av livet.

Foreldrene kan hjelpe små barna til å skjønne hva som er spøk, skuespill og fakta ved å sende spesielle signaler, ifølge en fersk studie fra Universitetet i Sheffield.

Barn helt ned til 16 måneders alder oppfatter disse signalene, ifølge studien. Den ble nylig publisert i tidsskriftet Cognitive Science.

Lærer abstrakt tenking

– Studien viser hvor viktig lek er for barns utvikling. Foreldre som spøker og later som med barna sine, tilbyr signaler for å skille mellom fleip og forestillinger som småbarn drar nytte av, uttaler  psykologiforsker Elena Hoicka i en pressemelding.

Det å tulle med barna og leke liksom-leker øker mulighetene deres til å lære, tenke på abstrakte måter og knytte seg til foreldrene, ifølge forskerne.

Lot som kosedyr var hatt

Forskere fra psykologisk institutt ved Universitetet i Sheffield har nylig gjort to studier. I den ene ble foreldrene bedt om å tøyse med de små barna sine ved å gjøre aktiviteter der gjenstander ble brukt på andre måter enn vanlig. Barna var mellom 16 og 20 måneder.

Foreldrene satte blant annet matvarer på hodet og lot som det var en hatt. De lot også som de vasket hendene uten såpe eller vann.

I den andre studien ble foreldre til toåringer bedt om å spøke verbalt med barna. Foreldrene sa til barna at en lekebygning var en hest og at et kosedyr formet som en kylling var en lue.

Ulike grader av overbevisning

I begge studiene viste foreldrene mindre overbevisning overfor barna når de fleipet enn når de lekte late som-leker. Dette gjaldt både hva de gjorde og hva de sa til barna.

Studien viste også at barna responderte på samme måten som foreldrene, gjennom prat og handlinger.  

Når foreldrene for eksempel sa noe sånt som: «Dette er egentlig ikke en lue!» om en kosekylling de satte på hodet, innså barna at det var en spøk, og satte ikke kyllingen på hodet.

Men hvis foreldre lot som at et lite lekehus var en hest, og gjentatte ganger gjorde galoppbevegelser med huset, ble barna oppmuntret til å gjøre det samme. De forsto at huset liksom var en hest i leken de lekte sammen med foreldrene.

En tidligere studie viser at barn med god hukommelse lyver bedre. 

Lærer å tenke utenfor boksen

Forskerne mener studien viser at selv små barn klarer å skille rent sludder og vås fra fantasiforestillinger.

– Å vite hvordan man skal spøke er bra for å opprettholde relasjoner, tenke utenfor boksen og nyte livet. Å forestille seg ting hjelper barn til å øve på nye ferdigheter og lære ny informasjon, uttaler Hoicka i pressemeldingen.

Kilde:

Elena Hoicka, Jessica Butcher: Parents Produce Explicit Cues That Help Toddlers Distinguish Joking and Pretending. Cognitive Science. 21 JUL 2015 DOI: 10.1111/cogs.12264 Sammendrag.