Det å bli sett er en forutsetning for å kunne delta i et likeverdig fellesskap. Men dersom barnets perspektiv skal gjøres gjeldende, må barnet være den som ser.
Dette hevder Solveig Østrem, som arbeider med en doktoravhandling ved Høgskolen i Vestfold der tema er anerkjennelse av barn som likeverdig subjekt.
Det tredje er viktig
- Det er den norske filosofen Hans Skjervheim som har formulert ideen om den treleddete relasjonen mellom den andre, meg og saksforholdet, sier Østrem.
- Skjervheim argumenterer for at et likeverdig møte mellom to subjekt er avhengig av at man møtes i noe tredje. Dette tredje etableres ved at man deltar i den andres problem og tar den andres synspunkter på alvor.
- Du forsker på barn i barnehage. Hva er sammenhengen her?
- Det viser seg at med forestillingen om at barn har et nesten grenseløst behov for å bli sett står vi i fare for å utvikle en situasjon der den voksne ser, og barnet blir sett. Den voksne definerer, barnet blir definert.
- Jeg er kommet til at dersom barnets perspektiv skal gjøres gjeldende, må barnet få være den som ser, sier Østrem.
- Det betyr at vi som voksne må spørre hvordan virkeligheten ser ut når den fanges inn av barnets blikk, at barnet må få møte voksne med evne og vilje til å lytte, at barn trenger voksne som møter dem med oppriktig nysgjerrighet på hva barnet ser, forstår, tenker og tror.
Barnehagen har potensialet
- Mine undersøkelser viser at barnehagen, med sitt faglige og kulturelle innhold, har potensial til å skape dette betydningsfulle tredje leddet, mener Østrem.
- Jeg tror fagområdene i barnehagen, som språk og kommunikasjon, nærmiljø og samfunn, etikk, religion og filosofi, har et større potensial til å skape gode relasjoner enn et program for sosial kompetanse.
- Vi erfarer kanskje alle at de relasjonene vi er en del av på mange måter er for skjøre til å bære seg selv.
- Gode relasjoner blir vanligvis etablert gjennom felles engasjement for noe utenfor selve relasjonen. Relasjonen kan bryte sammen dersom vi mangler noe betydningsfullt å være sammen om.
Barnehagereformen krever læring og medvirkning
Østrem mener at barnehagereformen fra 2006 krever både læring og medvirkning i barnehagene.
- Når læring og medvirkning kobles sammen, får det konsekvenser både for synet på læring og for synet på medvirkning, ved at barns nysgjerrighet, uttrykksformer og perspektiv får betydning for hva barn skal lære og hvilke læringsprosesser barnehagen skal legge til rette for.
- Barnehagens fagområder gjør det samtidig tydelig at dersom barn skal kunne medvirke, må de ha noe å medvirke til. De skal ikke være overlatt til seg selv når de skal finne en mening i tilværelsen, fortolke egne erfaringer og forstå de kontekstene de inngår i.
Annonse
- Når barnehagen har fått definert fagområder, velger jeg å forstå dette som et forsøk på å bistå barna i deres anstrengelser for å orientere seg i den verden de er en del av.
Sammen om alver
Østrem har observert et konkret prosjekt i barnehagen.
- Her var hele den ene avdelingen gjort om til et verksted. Målet med prosjektet var å gjøre barna kjent med materialer og teknikker og ta i bruk verkstedet på en kreativ og selvstendig måte.
- Tema for prosjektet var alver og temaet ble introdusert gjennom en fortelling om alver. Det viktige her er, i denne sammenhengen, at både for barn og voksne var alvene et saksområde utenfor dem selv, - det tredje, om du vil, sier Østrem.
- Man var ikke fokusert på relasjonene i barnehagen, men på det barna var sammen om. Dette bidro til å skape gjensidighet, fellesskap og vilje til å hjelpe hverandre og lære av hverandre.