Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer

Er det lov å være flink?

– Den norske skolen må forstå at evnerike barn er en ressurs. De er ingen elite, men en gruppe som kan få problemer dersom de ikke får støtte til å utnytte sitt potensial, mener norsk forsker.
24.6 2011 05:00


– Norge må investere i de evnerike barna. Vi trenger idérike folk den dagen oljen tar slutt, sier Ella Cosmovici Idsøe. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Barna som i forskningen kalles evnerike barn, er eksepsjonelt sterke i fag som matematikk, kjemi, historie og språk, men de er mer enn bare skoleflinke.

– Evnerike barn er på et annet intellektuelt nivå enn de andre i klassen og ser verden med andre briller. De har en abstrakt forståelse av verden som gjør dem sårbare og de tar innover seg ting som jevnaldrende ikke forstår.

– Disse elevene har høyt utviklede evner til å tenke selvstendig, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom humoren deres og diktskriving. Klassekameratene merker fort at disse er annerledes. De er sårbare og mange føler seg misforstått av de andre.

– Når disse barna blir klar over at de er annerledes, trenger de en forklaring på hvorfor de er som de er. Som psykolog har jeg forklart dem at de er som en datamaskin med en annen programvare enn sine jevnaldrende elever, forklarer Cosmovici Idsøe ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Evnerike barn kan også ha autismeforstyrrelser, store emosjonelle eller atferdsmessige problemer, fysiske funksjonshemminger eller spesifikke lærevansker.

– Alle lærere må være klar over at hver klasse har en til to elever med helt spesielle egenskaper. I motsetning til andre elever har virkelig begavede elever en tendens til å lære raskere, dypere og bredere, men lærerne ser ofte bare problemene og ikke ressursene, fortsetter hun.

Sammen med professor Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo er hun nå aktuell med boka Våre evnerike barn – en utfordring for skolen på Høyskoleforlaget. Her kommer de blant annet med konkrete råd til hvordan skolen kan håndtere evnerike elever. Boka inneholder skjemaer for hvordan læreren kan identifisere gruppen. 

Kan falle utenfor

Forskeren er kritisk til hvordan evnerike barn blir ivaretatt i dagens skole. Hun reagerer på at det ikke er akseptert å være eksepsjonelt flink.


Norske lærere trenger mer kompetanse i hvordan de møter evnerike barn, mener Ella Cosmovici Idsøe. (Foto: UiS)

 – Mange sier: «De flinke klarer seg alltid. » Noen gjør det riktignok, men mange trenger emosjonell og faglig støtte fra læreren. Hvis barna ikke får den hjelpen de trenger, går de etter hvert lei og slutter å engasjere seg.

– Da er det fare for at de aldri får vist evnene sine. Uten tilpasset og utfordrende undervisning kan de i verste fall falle utenfor samfunnet, på linje med barn i andre enden av skalaen som mislykkes i skolen. Barn som i utgangspunktet er kreative, risikerer å bli klassens plageånd fordi de avdekker lærerens svakheter, advarer Cosmovici Idsøe.

– Hva må skolen gjøre for å endre hverdagen
for disse barna?

– Første steg bør være å endre det grunnleggende synet på evnerike barn, sier hun og legger til at mentaliteten må forandres slik at det blir lov å være flink.

– Vi må godta at folk tenker forskjellig og at alle har ulike behov for intellektuell støtte. Det handler ikke om elitisme og det er dessuten en myte at foreldre presser barna sine slik at de havner i denne situasjonen, understreker hun.

Etterlyser mer bruk av tester

Cosmovici Idsøe etterlyser mer bruk av tester i norsk skole.

– I Norge er vi skeptiske til å teste skolebarn fordi vi frykter rangering og stigmatisering, men på denne måten kan vi finne løsninger som kan dekke behov hos barna, mener hun.

Forskeren mener at begavede elever trenger et avansert pensum rettet mot deres behov. De trenger tid til å utvikle evner og dyptgående interesser, og de trenger å bli gruppert med like intellektuelle jevnaldrende for å utvikle vennerelasjoner med andre på samme utviklingsnivå.

I boka påpeker Cosmovici Idsøe og Skogen at de evnerike barna, i likhet med alle andre barn, har krav på et opplegg som er tilpasset deres evner, anlegg og forutsetninger, i henhold til opplæringsloven.

– Opplæring er faktisk en viktig menneskerettighet. Evnerike barn har som alle andre rett til et verdig liv hvor de kan utvikle seg i henhold til sitt potensial. De har rett til samme muligheter, men har andre behov, sier hun.

Cosmovici Idsøe viser til at andre europeiske land, samt USA, har lykkes med å gi et bedre tilbud til gruppen.

– Det handler om å definere hvem de evnerike er og utvikle tilbud. Danmark har egne klasser for evnerike barn, men forskning viser at dette ikke er den beste framgangsmåten.Det anbefales heller at de får tilpassede oppgaver i klasserommet, forteller hun.

Investering for framtida

Etter Cosmovici Idsøes syn er den norske skolen ikke først og fremst laget for de flinkeste og svakeste elevene. Kun de gjennomsnittlige får den oppfølgingen de trenger.

– Norske lærere trenger mer kompetanse i hvordan de møter evnerike barn. Lærerutdanningen bør fokusere på trekk og egenskaper ved evnerike barn, og også på metoder for å identifisere barna. I tillegg bør det fokuseres på individuell tilpasning. Et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet er også viktig for å kartlegge hvilke områder skolen bør prioritere, mener hun.

– Den beste effekten oppnås hvis barnet stimuleres allerede i barnehagealderen ved at de får utfordringer. Hvis foreldrene bare har nok tålmodighet til å la barna løse oppgavene, kan det ha positiv effekt senere, er hennes råd.

Oppfordringen er klar:

– Norge må investere i de evnerike barna. Vi trenger idérike folk på arbeidsmarkedet når oljen en dag tar slutt. Vi risikerer «å miste» de som ikke klarer seg selv, sier hun.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Er bevisst på tilrettelagt undervisning

Madlavoll skole i Stavanger er en vanlig nærskole, men har også et bydekkende ansvar for elever med spesielle behov. Skolen har dermed bred erfaring med å tilpasse undervisning til det enkelte barns behov. Jone Selvikvåg, avdelingsleder for femte til syvende trinn, er overrasket over det høye antallet evnerike barn.

– Skolen har så langt ikke utarbeidet egne spesifikke opplegg for denne elevgruppen, men tilpasset
undervisning for det enkelte barn er forankret i vår pedagogiske modell. I matematikk legger vi for eksempel opp til at særdeles flinke elever som blir raskt ferdige med oppgavene, ikke bare skal fôres med flere like oppgaver.

– Lærerne skal derimot være bevisste på å tilrettelegge undervisningen slik at elevene får nok utfordringer, understreker han. 

Selvikvåg legger også til at skolen er opptatt av å framheve positive egenskaper hos elevene.

Annonse

Annonse