Hva er egentlig toleranse? Begrepet er sentralt i diskusjonene om det flerkulturelle samfunnet, og blir stadig brukt i skolen.

Geir Afdal forsker på begrepet. Han kan fortelle at toleranse har flere ulike betydninger. Det er særlig tre måter å forstå begrepet.

For det første kan toleranse bety å tåle.

- Det vil si å la personer, saker og spørsmål være i fred. Toleranse har her et dobbelt vilkår. For det første kan man bare tolerere det man er uenig i eller det som er moralsk feil. For det andre kan det finnes andre, viktigere grunner, som gjør at man ikke handler slik man mener er rett, sier Afdal.

I den andre forståelsen av begrepet betyr toleranse rett og slett fordomsfrihet.

- Den tolerante person har frigjort seg fra irrasjonale, tradisjonelle bindinger og møter andre så fordomsfritt som mulig.

En tredje betydning av toleranse er åpenhet.

- En åpen person er nysgjerrig på de og det som er annerledes og ser på det ikke som en moralsk feil eller uttrykk for fordommer, men som en mulighet til å lære og utvikle seg, forklarer Afdal, som er professor i religionspedagogikk ved Det teologiske Menighetsfakultet.

Makt til å bestemme

Det er gode grunner til å være på vakt når folk vil definere toleranse. Toleranse er et hedersord, det er bedre å tolerere enn å bli tolerert. Det er mye bedre å være tolerant enn intolerant.

Dermed blir det avgjørende å bestemme hva toleranse er, slik at man selv og ens frender kommer i kategorien de tolerante. Dette gjelder definisjonsmakt, og makt til å bestemme hvem som er normal og tolerant - hvem som er unormal og gjenstand for toleranse, mener forskeren.

Hvordan kan man lære seg toleranse?

- Det finnes selvfølgelig ikke noen oppskrift på dette. Det avhenger blant annet av hva man mener med toleranse. Toleranse er ikke noen frittflyvende verdi som kan tilegne seg som man spiser en ost eller en brødskive.

- Alle er vi mer eller mindre tolerante og heldigvis har vi også grenser for vår toleranse. Å videreutvikle oss som tolerante personer kan skje ved at vi blir utfordret ved våre grenseposter, og at det pedagogiske klimaet er slik at utfordringene oppleves som en urovekkende mulighet, sier Afdal.

Å lære barn toleranse

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø med tanke på læring av toleranse?

- Heller ikke her finnes noen oppskrift. Toleranse er ikke en destilert, frittflyvende verdi som kan overføres til barn og andre bare man får kontroll på hva toleranse er og hva som er gunstige kommunkasjonsvilkår.

- Toleranse finnes ikke, annet som et perspektiv på menneskelige relasjoner og praksiser. Toleranse innebærer forskjell og en konstruktiv måte å forholde seg til forskjell på. Altså bør læring og (ut)danning dreie seg om å se mulighetene i forskjeller, mener Afdal.

Hva er utfordringen for dagens lærere?

- Det vet lærere bedre enn meg. Fra mitt perspektiv er en utfordring lærere, elever og foreldre står overfor et utdanningsregime som dreier seg om ensretting og ikke forskjell. Alle konkurrerer i samme gren, om å være flinkest til å regne, skrive og lese.

- De forskjellene som betyr noe blir gitt karakter, og det er en vinner og mange tapere. De andre forskjellene er til for å overvinnes slik at de ikke betyr konkurranse-ulemper. En slik skole har dårlige vilkår for å utvikle toleranse slik jeg har skissert det ovenfor. Heldigvis har norsk skole mange dyktige og tolerante lærere som skaper en skolehverdag som betyr noe for elevene, avslutter Afdal.

Referanser:

Geir Alfdal (2010): The maze of tolerance, i Kath Engebretson (red.): International handbook of inter-religious education

Geir Afdal (2010): Toleranse som filosofisk og diskursivt grenseobjekt, i Henriksen og Søvik (red.): Livstolkning i skole, kultur og kirke.

Geir Alfdal (2005): Tolerance and Curriculum: Conceptions of tolerance in the multicultural unitary Norwegian compulsory school. Doktoravhandling, Det teologiske menighetsfakultet, Oslo.