I Frankrike har regjeringen innført totalforbud mot mobiltelefoner på alle barne- og ungdomsskoler. Det har gjort spørsmålet mer aktuelt både i Norge og andre land. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)
I Frankrike har regjeringen innført totalforbud mot mobiltelefoner på alle barne- og ungdomsskoler. Det har gjort spørsmålet mer aktuelt både i Norge og andre land. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

Mobilforbud i skolen: Hva sier forskningen?

Mobiltelefoner i klasserommet forstyrrer elevenes oppmerksomhet og svekker læringsevnen. Dette konkluderer nå flere forskere.

Published

I Frankrike har president Emmanuel Macron og hans regjering nå innført totalforbud mot mobiltelefoner på alle franske barne- og ungdomsskoler. Dette var en av presidentens fanesaker før han gikk til valg.

Forbudet gjelder hele skoledagen, også i friminutter. Videregående skoler i Frankrike kan innføre forbudet hvis de ønsker det.

Her i Norge har politikere og skolebyråkrater fram til nå skjøvet ansvaret for å bestemme ett eller annet om mobiltelefoner i skoletiden, over på hver enkelt skole og hver enkelt rektor.

forskning.no har gått på leting etter forskning som sier noe om elevers mobilbruk i skolen.

Den internasjonale forskningen vi finner er foreløpig litt begrenset. Den har sett mest på elever i videregående skoler og på studenter. Men noe forskning på barne- ungdomsskoleelever finner vi også.

De med mobiltelefoner ble forstyrret

En helt fersk studie gjort av forskere ved Universitetet i Alabama, USA, viser hvordan mobiltelefonen svekket en gruppe studenters oppmerksomhet og evne til å huske noe de skal lære.

Forskerne gjorde et eksperiment der studentene ble delt i to grupper. Den ene gruppen ble tatt fra mobiltelefonene og den andre fikk beholde dem.

Studentene i den første gruppen mottok et par tekstmeldinger i løpet av det 20 minutter lange foredraget de skulle følge med på.

Etter skoletimen måtte studentene være med på en quiz, for å slå fast hva de hadde fått med seg av foredraget.

Forskerne fant at gruppen med mobiltelefoner ble mest forstyrret om lag 10-15 minutter ut i foredraget. Det kunne de slå fast ut fra resultatene i quizen.

Forskerne fant også at elever som selv oppga at de led av nomofobi – angst for å være uten mobiltelefon – var de som fikk størst problemer med å følge med.

Bør et mobilforbud på skolen også gjelde i friminuttene? Kan det få elevene til å vise mer og sunnere interesse for hverandre og kanskje beskytte dem mot nomofobi? Eller er det å gripe inn i elevenes fritid? (Foto: View Apart / Shutterstock / NTB scanpix)
Bør et mobilforbud på skolen også gjelde i friminuttene? Kan det få elevene til å vise mer og sunnere interesse for hverandre og kanskje beskytte dem mot nomofobi? Eller er det å gripe inn i elevenes fritid? (Foto: View Apart / Shutterstock / NTB scanpix)

Elever mistet kontrollen

forskning.no skrev i 2013 om en studie ledet av professor Rune Kromsvik ved Universitetet i Bergen.

Her fant forskerne at det er de svakeste elevene som kaster bort mest skoletid på sosiale medier og dataspill.

En av ti elever hadde mistet kontrollen fullstendig og holdt på med slike aktiviteter nesten hele tiden mens de var på skolen, oppdaget forskerne.

Mobilforbud hjelper de svakeste

En studie gjort av forskere ved London School of Economics and Political Science i 2015 er blitt mye sitert i mediene. Den ble blant annet utgangspunkt for en lederartikkel i VG, der avisa krevde at nå må noe skje.

Studien viste at elever på skoler med mobilforbud får i gjennomsnitt 6,4 prosent bedre testresultater, sammenlignet med før forbudet ble innført.

For de svakeste elevene var forbedringen på hele 14,2 prosent.

For den fjerdedelen av elevene som gjorde det best på skolen, var det ingen endring før og etter at mobilforbudet ble innført.

Stjeler elevens oppmerksomhet

I en artikkel i det danske lærerfagbladet folkeskolen.dk forklarer hjerneforsker Jens D. Mikkelsen ved Rigshospitalets forskningsenhet hvorfor det er vanskelig for skoleelever å følge med på smarttelefonen og på undervisningen samtidig.

Sosiologen Anette Prehn peker i den samme artikkelen på hvordan sosiale medier og YouTube bringer elevene inn i en konstant indre dialog.

En dialog som stjeler oppmerksomheten deres.

Prehn tar til orde for å opprette «mobilbarnehager» på skolene. Altså et sted der elevene legger fra seg mobilene sine når skoledagen begynner og opplever at telefonene deres blir passet på.

Et poeng med dette er at eleven ikke opplever at den kjære telefonen blir satt i en slags skammekrok.

Mister evnen til å fordype seg

Forsker i klasseromsledelse og didaktik ved Aalborg universitet, Dorte Ågård, er i en artikkel hos det danske nettidsskriftet gymnasieskole.dk enda mye klarere.

Hun mener at elevenes konsentrasjonsevne er i ferd med å bli fullstendig underminert av sosiale medier og andre forstyrrelser i skoletiden.

Ågård er bekymret for at mange elever ganske enkelt kommer til å miste evnen til å fordype seg i noe.

Når så mange lærere viker tilbake for å gjøre noe med mobilbruken i skolen, mener klasseromsforskeren det skyldes lærernes frykt for å virke umoderne.

Ågård mener at det også hersker en slags konsensus i skolen om at all digital teknologi er bra.

Hun peker i tillegg på den pedagogiske ideen om å gi elevene «ansvar for egen læring». En ide hun mener fortsatt står sterkt i skolen.

Oppmerksomheten vår er en flaskehals

Flere forskere var for en del år siden opptatt av å studere hvor mye informasjon vi mennesker er i stand til å tilegne oss i løpet av et gitt tidsrom.

Konklusjonen på denne forskningen var at oppmerksomheten vår er som en flaskehals: Det er bare mulig å få helt en begrenset mengde informasjon ned i den i løpet av et gitt tidsrom.

Kommer det mye informasjon samtidig, både fra en smarttelefonskjerm og fra en lærer, vil bare en begrenset mengde av denne informasjonen slippe gjennom.

Et funn i flere psykologiske studier er også at oppmerksomheten vår begynner å svekkes 10-15 minutter etter at en skoletime eller en forelesning har begynt. Nettopp slik forskerne fant i studien vi nevnte først.

Samtidig bør vi ta med en diskusjon som går blant forskere på området.

Noen stiller nemlig spørsmål ved om eksperimentsituasjoner som skoleelever blir utsatt for, kan sammenlignes med det virkelige livet.

Kan hende er vi mennesker bedre i stand til å takle det som kalles multitasking – å gjøre flere ting samtidig – i det virkelige livet vi lever, enn hva vi viser i eksperimentsituasjoner.

Mer kunnskap om elevers nomofobi

Flere studier har også sett på hvordan elever reagerer om noen tar fra dem mobiltelefonen.

forskning.no finner fire ulike studier som slår fast at elever kan rammes av nomofobi-angst om de ikke har fått sjekket mobiltelefonen sin på en stund.

Denne angsten når også gjerne et toppnivå om lag 10 minutter etter at en personer er blitt fratatt mobilen, viser studiene.

Angsten blir av forskere satt i sammenheng med det som nå gjerne kalles FOMO (Fear Of Missing Out) – frykten for å gå glipp av noe.

Noen forskere mener at nomofobi er en lidelse som så klart bærer preg av avhengighet, angst og tvangsadferd at den bør inn i psykiatriens diagnosemanual DSM neste gang denne blir oppdatert.

Mobil skaper bedre læring

Men det finnes også forskning som viser at mobiltelefoner kan bidra til å skape et bedre læringsmiljø.

Forskning har for eksempel vist at elever i videregående skoler ofte bruker smarttelefonen sin til egen læring.

På smarttelefonen kan elevene søke etter informasjon om noe de ikke forstår eller ikke vet.

Malaysia: Ha tydelige mobilregler

En studie gjort av forskere i de asiatiske landene Brunei og Malaysia konkluderer også med at smarttelefoner kan være nyttige læringsredskaper for videregående elever og studenter. Men at lærerne må være klare og tydelige på hva som er grei mobiltelefonbruk og hva som ikke er det.

Dette må lærerne slå fast før undervisningen begynner, oppfordrer forskerne.

Brunei-forskerne understreker at elevene og studentene må følge disse reglene.

Sverige: Ulike regler er et problem

En svensk studie gjort blant elever i videregående skole har gransket hva elevene selv mener om mobilbruk i klasserommet.

Elevene forteller både om hvordan smarttelefonene kan hjelpe dem i skolearbeidet og hvordan den distraherer dem fra å følge med i timen.

Elevene forteller om hvordan de forsøker å tilpasse mobilbruken sin etter de ulike svenske lærernes helt skjønnsmessige håndhevelse av regler for mobilbruk.

Forskerne peker i denne studien på hvordan ulikt regelverk rundt mobilbruk i skolen og ulik håndhevelse av reglene – fra konfiskering av elevenes telefoner til lærere som ikke bryr seg i det hele tatt– bidrar til å skape en mer ustrukturert skolehverdag som ingen er tjent med.

Tanzania: Lærerne forbyr

Også i det afrikanske landet Tanzania har de fleste elever nå en mobiltelefon.

En studie fra Tanzania gjort på mobiltelefonbruk blant videregåendeelever, kan slå fast at dette ikke er noe stort problem.

Årsaken, fant forskerne, er at de færreste elever i Tanzania får lov til å ta med seg mobiltelefonen på skolen. Det forbyr nemlig lærerne.

Få lærere i Tanzania kan se noen slags nytte av at elevene har tilgang til mobiltelefon i skoletiden, konkluderer studien.

I Tanzania forbyr de fleste lærere mobiltelefon i skoletiden. (Illustrasjonsfoto: michaeljung / Shutterstock / NTB scanpix)
I Tanzania forbyr de fleste lærere mobiltelefon i skoletiden. (Illustrasjonsfoto: michaeljung / Shutterstock / NTB scanpix)

Kina: Forbudt på skolen

En studie gjort blant 1226 elever både i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skoler i Kina, samt deres foreldre og lærere, viste at elever, foreldre og lærere var uenige om flere forhold rundt elevenes mobilbruk.

Men både lærere, elever og foreldre var stort sett enige om at mobiltelefoner bør forbys i skoletiden.

Forskerne fant at forbud mot mobil i skolen ofte brytes av de kinesiske elevene.

Skal disse forbudene være effektive, må også håndhevelsen bli mer effektiv, foreslår de kinesiske forskerne.

Referanser:

Louis-Philippe Beland m. fl: «Ill Communication: Technology, Distraction & Student Performance», CEP Discussion Paper No 1350, 2015.

Jessica S. Mendoza m. fl: «The effect of cellphones on attention and learning: The influences of time, distraction, and nomophobia,», Computers in Human Behavior, september 2018. Sammendrag.

Noel Cowan: «Working memory capacity», Psychology Press, 2012.

Muhammad Anshari m. fl: «Smartphones usage in the classrooms: Learning aid or interference? », Education and Information Technologies, 2017.

Torbjörn Ott m. fl: «“It must not disturb, it’s as simple as that”: Students’ voices on mobile phones in the infrastructure for learning in Swedish upper secondary school», Education and Information Technologies, 2017. Sammendrag.

Andrew Joyce-Gibbons m. fl: «Mobile phone use in two secondary schools in Tanzania», Education and Information Technologies, 2018. Sammendrag.

QiufengGao m. fl: «Three different roles, five different aspects: Differences and similarities in viewing school mobile phone policies among teachers, parents, and students», Computers & Education, 2017. Sammendrag.