Fredag 8.november la Senter for IKT i utdanningen fram rapporten Technology Outlook - Norwegian schools 2013.2018, om teknologier og hovedtrender som vil prege norsk skole i de fem neste årene.
Ifølge rapporten, som er utarbeidet av 38 forskere, vil vi se en utvikling mot litt nye former for samhandling mellom elev og datamaskin. For eksempel vil vi antakelig kunne få programvare som merker når eleven sliter og er frustrert over en oppgave.
Teknologien vil også stadig mer kunne hjelpe funskjonshemmede i læring, er blant de utviklingstrekkene rapporten anslår at vi vil kunne se innen fem år.
Digitale læringsmidler er populære. De gir mange muligheter, men det finnes også trekk ved utviklingen som bør vekke bekymring, mener forskere ved Universitetet i Bergen.
Tidligere i år gjorde de en undersøkelse for å finne ut hva slags læringsutbytte bruken av IKT ga elevene. Da oppdaget de at de aller fleste elevene brukte mye av skoletimene til helt andre ting enn læring.
Når elevene hadde tilgang til nett, brukte i gjennomsnitt en tredjedel av tiden på Facebook, dataspill og lignende.
En av ti elever hadde mistet kontrollen fullstendig og holdt på slike aktiviteter nesten hele tiden. Forskerne observerte elever som bare brukte de seriøse læringsverktøyene i korte øyeblikk når læreren så på dem. Så snart læreren var borte, hentet de frem spillene igjen.
(Foto: Universitetet i Bergen/ Hans Jørgen Brun
De svakeste elevene sliter mest
Det er de svakeste elevene som kaster bort mest tid på denne måten, forteller professor Rune Krumsvik ved UiB. Han ledet forskergruppen.
De svake elevene bruker mer tid foran skjermen og har mindre kontroll på hvordan de bruker teknologien. De har rett og slett en litt usunn digital livsstil som også preger skolehverdagen deres:
- Elevenes digitale livsstil på fritiden setter sitt preg på klasserommene og rammer de mest sårbare elevgruppene. Vi må hjelpe disse til å bruke IKT på en bedre måte. Hvis ikke vil det oppstå digitale skiller mellom elevgrupper, sier han.
Problemet vil øke
Dette handler imidlertid ikke bare om de svake elevene. Også de flinke elevene kaster bort mye tid i timene.
Cecilie Schou Andreassen er postdoktor og klinisk psykologspesialist ved Universitetet i Bergen. Hun mener vi har grunn til å tro at dette problemet vil øke i årene fremover, ettersom smartmobilene inntar klasserommene for fullt.
Det er en økende oppmerksomhet rundt dette. I en fersk undersøkelse gjennomført for VG, svarer over 45% av respondentene at de føler seg avhengige av mobiltelefonen sin.
- Dette forskningsfeltet er i startgropen, så vi vet egentlig ikke sikkert, sier Schou Andreassen. Noen mener tallet er lavere, men det finnes også studier hvor anslagene er betydelig høyere. Det er ting som tyder på at kvinner og ungdom er de som rammes mest.
Annonse
Mer digital kompetanse
Hvordan kan vi demme opp for dette tidstyveriet? Først og fremst er det nødvendig å bedre elevenes digitale kompetanse, mener Krumsvik:
- Det viser seg at dagens elever mestrer og trives med PC-bruk, men at de trenger å utvikle mer kompetanse og dømmekraft for å få skikkelig utbytte av teknologien, sier han.
(Foto: Universitetet i Bergen)
Dette handler om undervisning og veiledning, men det er kanskje vel så viktig at læreren går foran med et godt eksempel:
- De må være gode rollemodeller for elevene, sier Krumsvik.
Lærerne må også bli bedre på digital klasseledelse. For eksempel må de kunne sette grenser for teknologibruk slik at elevene kan konsentrere seg om andre ting.
- Samtidig er det viktig at de klarer å utnytte de positive mulighetene med sosiale medier, spill og lignende. Denne teknologien gjør det mulig å være tettere på elevene og lage et mer engasjerende læringsmiljø, sier Krumsvik.
- Klasseledelse og profesjonsbasert, digital kompetanse er viktig. Lærerne må vite hvordan de kan bruke teknologien slik at det hever læringsutbyttet for elevene.
Edruelig teknologibruk
Schou Andreassen tror også at teknologien kan fungere bra, men advarer mot frislipp av lærespill og nettbruk i klasserommet, også når det brukes til seriøse formål:
- Jeg tenker alt med måte. Det å surfe og spille i skoletimene kan ha positive effekter, men kan også skape ineffektivitet hvis det blir tvangsmessig og overdrevent. Vi må unngå at elevene glir inn i en kronisk distrahert og ufokusert tilværelse, sier hun.
Dette er imidlertid ikke bare utfordring for skolen. Vi ser akkurat de samme problemene i arbeidslivet, sier hun. Vi trenger også en holdningsendring blant de som har ansvar for elevene, sier hun:
Annonse
- Mange foreldre og lærere trenger å jobbe mer med dette for sin egen del.
Oppmerksomhetstrening
Sosiologen Ivar Vehler har mye erfaring med oppmerksomhetstrening. Han har hjulpet både elever, fotballspillere og jagerflypiloter til å prestere bedre i hverdagen.
(Foto: Privat)
I likhet med Schou Andreassen er han bekymret for denne utviklingen.
Han mener imidlertid at problemet sitter dypere og krever mer drastiske tiltak enn kompetanseoppbygging og holdningsendring:
- Mange hjerneforskere mener at mobilbruk fører til fysiske endringer i hjernen. Disse endringene gjør at vi blir avhengige av å få impulser utenfra i høyt tempo. Noen går så langt som å kalle det for digital ADHD. Da er det ikke bare å ta seg sammen, sier han.
- Fjern impulsene innimellom
Hvis skolen henger seg ukritisk på disse digitale trendene, risikerer vi at problemet bare blir enda større, mener Vehler:
- Lærespill og sosiale medier kan øke læringsutbyttet i enkelte fag, men de kan også føre til at elevene får enda større problemer med å mestre oppgaver som krever ro og konsentrasjon.
Han mener vi må gå mer grundig til verks hvis vi skal unngå bortkastet tid i klasserommet:
- Av og til må vi fjerne strømmen av impulser uten å erstatte den med andre inntrykk. Så må vi trene elevene opp til å klare seg uten alle disse impulsene, for eksempel ved å gi dem naturopplevelser eller bruke ulike meditasjonsteknikker.
- Da blir det lettere for dem å få øye på hva som skjer slik at de får reell mulighet til å frigjøre seg fra alle impulsene, sier han.
