Forskerne forventet å finne ulikheter mellom gutter og jenter, men ble overrasket over at de var så store. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Jenter mer selvstendige og sosiale allerede som toåringer
2 ½ år gamle jenter mestrer de fleste hverdagsaktiviteter bedre enn guttene.
2 ½ år gamle jenter er dyktigere til å spise og kle på seg selv, de deltar mer i barnehagenes samlingsstunder, og de slutter med bleier tidligere enn jevnaldrende gutter.
Det viser en studie av over 1000 barnehagebarn mellom 30 og 33 måneder. Forskerne i Stavangerprosjektet, som står bak studien, har sett på hvordan jenter og gutter mestrer ulike hverdagsaktiviteter. Resultatene viser at jentene er tidligere ute på alle områdene forskerne studerte.
Både norsk og internasjonal forskning viser at jenter har bedre språkferdigheter og sosiale ferdigheter enn gutter i barnehage og skole. Det er imidlertid få studier som dokumenterer de minste barnas mestring av hverdagsaktiviteter i barnehagesammenheng.
– Vi forventet å finne ulikheter, men vi var overrasket over at de var så store, sier Aud Toril Meland.
Sammen med Elsa Kaltvedt og Elin Reikerås publiserte hun nylig funnene i Early Childhood Educational Journal. Stavangerprosjektet gjennomføres av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger i samarbeid med Stavanger kommune.
Tidligere selvstendige og deltakende
I studien har de ansatte i barnas barnehager observert barna i deres vanlige hverdag. De har sett på i hvor stor grad barna deltar i lek og samlingsstunder, hvordan de tilpasser seg barnehagens måltider og andre rutiner, om de liker å kle på og av seg, og om de mestrer å spise og drikke uten hjelp fra de voksne.
Det viste seg at jentene er tidligere selvstendige når det gjelder av- og påkledning og at de i større grad mestrer barnehagens rutiner, som overganger fra en aktivitet til en annen, eller å hjelpe mindre barn.
Den største forskjellen mellom gutter og jenter dreier seg om å slutte med bleie og begynne å gå på do. 21 prosent av de 2 ½ år gamle jentene hadde sluttet helt med bleie og ga beskjed når de måtte på do, mot bare 7,5 prosent av guttene. 68 prosent av jentene hadde begynt å bli interessert i å gå på potte eller do, mot 42 prosent av guttene.
– Jentene scoret også høyere på deltakelse i samlingsstunder, der sang, bevegelsesleker og aktiviteter med samtaler eller fortellinger er viktige. Slike aktiviteter krever konsentrasjon i en kort periode og fordrer også ønske og evne til samspill, noe jentene ser ut til å mestre best, sier Elsa Kaltvedt.
– Sosiale ferdigheter og hverdagsaktiviteter er i stor grad knyttet til barns språkforståelse, motorikk og selvregulering. Et godt utviklet språk kan medvirke til at jenter er i bedre stand til å uttrykke sine ønsker og behov enn gutter. Barnets språklige ferdigheter kan også påvirke andre aktiviteter, som å delta i samtaler under måltider, i av- og påkledning og det å gå fra én aktivitet til en annen, forklarer Meland.
Problematisk
Forskerne mener denne studien er viktig fordi den belyser at det er forskjell i gutter og jenters utvikling, noe de ansatte i barnehagene må være oppmerksomme på.
– Forskjellene kan skyldes både biologiske forutsetninger og at det stilles andre krav og forventninger til jenter enn til gutter. I rammeplanen for barnehagene står det at gutter og jenter skal ha like muligheter.
– Mange tenker at det er flott for utviklingen til guttene når de løper, herjer og klatrer, men de blir ikke nødvendigvis dyktigere til å mestre ulike hverdagsaktiviteter selv om de er aktive. Det er viktig å støtte gutter på en god måte. Guttene må også få vise glede og mestring av hverdagsaktiviteter som innebærer både sosial og språklig kompetanse, sier Kaltvedt.
– Tidligere studier har vist at jenters oppførsel og vaner ofte samsvarer med lærere og barnehagelæreres foretrukne idealer. Jenter karakteriseres oftere som ansvarlige, samarbeidsvillige, veloppdragne, nøyaktige og hardtarbeidende.
– Voksnes væremåte og samspill med barn kan gjenspeile egne holdninger om kjønn. Dermed gis ulike signaler og forventninger til jenter og gutter. De voksnes holdninger, forventninger og deltakelse påvirker dermed barna ulikt allerede i tidlig barnehagealder, sier Reikerås.
Referanse:
Meland, Kaltvedt og Reikerås. Toddlers Master Everyday Activities in Kindergarten: A Gender Perspective. Early Childhood Education Research Journal, juni 2015, doi: 10.1007/s10643-015-0718-1.
