Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer
Fra barn er åtte måneder utvikler det seg en forskjell der gutter er mer aggressive enn jenter, uten at forskerne helt kan forklare hvorfor.

Toåringen er mest aggressiv

Barn som er mye sinte, kan få problemer senere. Men barn som er triste og engstelige, får enda større problemer.

19.2 2015 05:00

Positiv og vennlig atferd er noe små barn lærer av foreldre, barnehageansatte – og ikke minst andre barn.

– Det er helt normalt for barn rundt to år å være sinte og aggressive. Det gjelder både jenter og gutter. Men fortsetter barnet å være mye aggressiv etter dette, kan det bli et problem, sier psykologiprofessor Terje Ogden ved Universitetet i Oslo.

Han leder et stort norsk forskningsprosjekt. Mer enn tusen småbarn i Telemark og Drammen er blitt fulgt fra de var seks måneder gamle. Barna har nå begynt på skolen, og forskerne følger dem videre gjennom de første par årene i småskolen.

Lærer seg positiv og vennlig atferd

Når småbarna har passert 24 måneders alder, ser forskerne helt tydelig at bruken av fysisk aggresjon går nedover.

Deretter fortsetter ungers aggresjonsnivå å synke videre mot skolealder.

– Vi tror det handler om noe så enkelt og forståelig som at barn etter hvert lærer seg alternativ atferd. At barnet lærer seg det barn selv ofte omtaler som «å være snill».

– De forstår og opplever at det å være grei og å samarbeide gir dem flere venner. Det gir dem også mer oppmuntring fra mor, far og barnehageansatte, sier Ogden.


Det er særlig gutter som fortsetter å ha vanskeligheter med sinne og utagerende oppførsel.

Professoren mener med bakgrunn i dette norske forskningsprosjektet at det er spesielt viktig å huske på hvilken viktig rolle små barn åpenbart spiller i oppdragelsen av hverandre.

Topp i aggresjonen ved 20–22 måneder


Slik utvikler de minste barnas bruk av fysisk aggresjon seg, med en tydelig topp ved 20 til 22 måneder. Etter dette faller aggresjonsnivået vanligvis raskt. Kurvene er like, enten barna tilhører det forskerne kaller høyrisiko- eller lavrisiko-gruppen for aggresjon.

Når småbarna er åtte måneder gamle, ser forskerne ingen forskjell i bruken av fysisk aggresjon hos gutter og jenter.

Men så utvikler det seg en forskjell med mer aggressive gutter enn jenter, uten at forskerne helt kan forklare hvorfor.

Mest aggressive er altså små barn, av begge kjønn, når de er 20–22 måneder gamle.

– Men en liten gruppe barn slutter ikke å være aggressive. Disse barna er vi spesielt opptatt av å følge videre, forteller Ogden.

– Det er særlig gutter som fortsetter å ha vanskeligheter med sinne og utagerende oppførsel. Vi har også funnet ut at små barn som har søsken i omtrent samme alder, gjerne viser mer fysisk aggresjon enn de som ikke har det. Det kan ha å gjøre med behovet for å hevde seg i forhold til en bror eller søster, og at man gjennom nære søsken rett og slett får mer trening i å vise aggresjon.

Passive barn får problemer

I denne norske studien har forskerne også fulgt barn med ulike former for problematferd.

De har sett på barn som slår, biter og sparker, såkalt eksternaliserende problematferd, og barn med internaliserende problematferd, som er triste, engstelige, sjenerte og tilbaketrukket.

Begge disse typene problematferd ser forskerne nå at det er mulig å oppdage tidlig i barnehagen. Dette mener de er viktig.

– Vi ser også at begge disse gruppene barn kan få problemer med å bli akseptert av andre barn i barnehagen.

– Men overraskende for oss, viser det seg at det er de triste og engstelige barna som har størst problemer. Det er disse barna som blir mest isolerte i forhold til andre barn, ikke barna med aggressiv problematferd.


Det er de triste og engstelige barna som har størst problemer i forhold til andre barn. Ikke barna med aggressiv problematferd. Dette overrasket forskerne.

Forskerne ser også en kjønnsforskjell mellom jenter og gutter.

Mens jentebarn sliter mest med å bli inkludert fordi de er triste og engstelige, sliter guttebarn mest med å bli inkludert fordi andre barn trekker seg unna den aggressive atferden deres.

– Lær barna vennskapsferdigheter

Forskerne har i dette prosjektet også sett på sammenhengene mellom sosiale ferdigheter og problematferd.


Terje Ogden er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo og leder dette forskningsprosjektet.

– Sosiale ferdigheter hos et småbarn kan henge sammen med senere problematferd. Barn som er sosialt kompetente får færre problemer senere.

– Men samtidig ser vi at barn som viser problematferd, ikke nødvendigvis er mindre sosialt kompetente på tidspunktet hvor de viser denne problematferden.

– Dette tyder på at sosiale ferdigheter kommer før atferdsproblemene, sier Ogden.

Med andre ord: Når barn viser utagerende og uønsket atferd, kan det skyldes at de ikke har lært seg sosiale ferdigheter.

– Derfor bør barnehageansatte og foreldre prioritere å lære og oppmuntre barns sosiale ferdigheter, framfor å bruke tid og krefter på å korrigere problematisk atferd, råder psykologiprofessoren.

Framfor alt handler det om å lære små barn det atferdsforskerne kaller vennskapsferdigheter: Slik blir du venn med andre barn.

Dette mener forskerne er et av de viktigste funnene i forskningsprosjektet til nå.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Prosjektet Barns sosiale utvikling følger utviklingen av sosial kompetanse og atferdsproblemer hos 1100 norske barn fra de er seks måneder gamle og inn i skolealder.

Hvilke forhold knyttet til barnet selv, til familien og til barnehagen har betydning for barnas sosiale kompetanse og atferdsproblemer?

Prosjektet ved Atferdssenteret i Oslo er delfinansiert av Forskningsrådets program for Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) i årene 2011 til 2015.

I utgangspunktet skulle studien vare i fire år, men pengene fra Forskningsrådet gjør det nå mulig å følge barna videre inn i skolealder.