– Foreldrene må være bevisste på at barnet skal slippe til og får lov til å delta aktivt selv i samtalen, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)
– Foreldrene må være bevisste på at barnet skal slippe til og får lov til å delta aktivt selv i samtalen, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)

Foreldre må la barna slippe til i samtalen hjemme

Det gjør at barna får en bedre språkutvikling.

Published

Barn lærer språk i dialog med andre fra første dag i livet. De trenger både å lytte til mange forskjellige ord og delta aktivt i samtaler.

Ulrika Löfkvist, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, er særlig opptatt av hverdagssamtalene vi har med smårollingene hjemme.

Disse samtalene spiller en stor rolle for barnas språkutvikling.

Nylig holdt hun et foredrag på Forskningsdagene om barn som er i fare for å henge etter i språkutviklingen.

Språk i hverdagen

Det er naturligvis mye som påvirker barnets språkutvikling. Derfor kartlegger Löfkvist de ulike faktorene.

For tiden leder hun prosjektet Ord gjør en forskjell hvor de måler hvor mange ord barn får høre og sier selv i løpet av en dag.

Löfkvist ser også på hvor ofte samtalen veksler mellom barn og voksne. Er det bare den voksne som snakker eller deltar barnet aktivt i samtalen?

Hun undersøker også hvor mye skjermtid, som TV og iPad, barnet er eksponert for.

I tillegg analyserer forskeren hvor ofte barnet er nær en voksen slik at det lettere kan høre ord og delta i samtaler.

Kvinner snakker mest

Löfkvist er først og fremst opptatt av kommunikasjonsmønsteret mellom barnet og de som barnet snakker med, og har hovedfokus på hvor ofte samtalen veksler mellom de som snakker sammen.

I tillegg er hun opptatt av hvem det er som snakker mest i hjemmet.

– Forskningen på barnets språk- og lyttemiljø viser at det er kvinner som snakker mest i hjemmet. De står for 75 prosent av alle ord som små barn hører, og vi ser at det er likt i Norge, Sverige, Italia og Brasil.

Mengden samtaler påvirker IQ senere i livet

Flere forskere har undersøkt barnas språkmiljø i hjemmet, forteller Löfkvist.

En tiårig forskningsstudie, nylig publisert i Pediatrics, viser at mengden samtaler småbarn deltar i, påvirker språkferdighetene og IQ-en deres når de er ungdommer.

Forskning viser også at mengden ord som barnet hører hver dag er viktig. Men det som er enda viktigere, er de såkalte dialogskiftene i samtalene, det vil si hvor ofte samtalen veksler mellom de voksne og barnet.

– Dette betyr at foreldrene også må være bevisste på at barnet skal slippe til og at det får lov til å delta aktivt selv i samtalen, forklarer Löfkvist.

Avdekker barn i risikosonen

Resultatene fra forskningen kan bidra til å identifisere barn som er i risikosonen for å være i svake språkmiljøer.

Slik kan foreldrene få råd om hvordan de kan stimulere barnet til å delta mer i samtaler og få bedre språkferdigheter.

Alle foreldre kan utvikle barnets språklige evner gjennom dialog, mener forskeren.

Råd til foreldre

Löfkvist gir noen tips og råd til foreldre for å skape et godt språkmiljø i hjemmet:

  • Sett ord på det barnet fokuserer på og viser interesse for.
  • Bruk konkrete ting i leken og sett ord på det som skjer.
  • Gjør barnet oppmerksom på hva det gjør, repetere det barnet sier og legg til nye ord.
  • Sett ord på det du og barnet gjør sammen, for eksempel når dere leser en bok sammen.
  • Vær sammen og snakk om det dere gjør, ser og opplever – ved lek, måltid, skjermtid og legging.
  • Lytt og svar på barnets initiativ.

Referanser:

Gilkerson J. m.fl: Language Experience in the Second Year of Life and Language Outcomes in Late Childhood. Pediatrics. (2018)

Johnson, K. m.fl: Gender Differences in Adult-Infant Communication in the First Months of Life. Pediatrics (2014) 134. 10.1542/peds.2013-4289.

Gilkerson, J. m.fl: Impact of Adult Talk, Conversational Turns, and TV During the Critical 0-4 Years of Child Development. LENA Foundation Technical Report ITR-01-2 (2009)

Nilsson, S.: Mäns och kvinnors talspråkstimulans samt skärmtid hos små barn med normal hörsel og hörselnedsättning – mätt med LENA –teknologien. Thesis (Msc) Göteborgs Universitet.

Her kan du høre første del av Spør en forsker-podcasten vår om hvordan vi skal oppdra barna våre. Du finner den også på iTunes og andre steder der du lytter til podcastene dine.