Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Barn som ikke har etablert gode vaner ved første kontroll som 3-åringer, må få hjelp og veiledning via de foresatte.(Foto: Marie Lindeman Johansen/OD/UiO)
Hvordan de små barna blir behandlet hos tannlegen, påvirker helsen og livskvaliteten deres som ungdom
Tannhelsetjenesten må være klar over at behandlingen som gis til barn, påvirker hvor tilfredse ungdom er med egen munnhelse.
Sykdom som opptrer i barndommen og hvordan den behandles, har stor innvirkning på barn og unges helse og livskvalitet.
Karieser et eksempel på en slik sykdom.
Karies er verdens mest utbredte sykdom som det er mulig å forebygge. Selv om vi i Norge har mange barn som går gjennom barndommen uten hull, er fremdeles karies et folkehelseproblem som må tas på alvor.
Rutine å kalle inn barn ved tre års alder
– Vi vet at dersom karies ikke blir behandlet, påvirker denne sykdommen barns helse og livskvalitet, sier Christine Sophie Baumgartner. Hun har forsket på dette fenomenet.
Siden karies er svært utbredt, også i Norge, er det fremdeles viktig å forske på sykdommen og på hvilke faktorer som kan bidra til å forebygge og redusere forekomsten dette hos barn.
Hva er karies?
Karies er en tilstand hvor tennene blir skadet som følge av syre fra bakterier. Skaden som oppstår, kan se ut som hull i tennene. Det kalles derfor ofte hull i tennene eller tannråte. Karies er verdens vanligste ikke-smittsomme sykdom ifølge Verdens helseorganisasjon. Karies skyldes vanlige bakterier som finnes i munnen hos alle mennesker.
I Norge blir barn kalt inn til første undersøkelse i tannhelsetjenesten rundt tre års alder. Før den tid er det helsestasjonen som har ansvaret for å følge opp barns munnhelse.
– I vår forskning ønsket vi å undersøke om det ville ha en positiv effekt på det kariesforebyggende arbeidet, å kalle inn barn allerede fra toårsalderen til en tannhelsekontroll, sier Baumgartner.
Ved Universitetsklinikken for munn og tannhelse ble det som del av forskningen foretatt en undersøkelse av 392 toåringer. Barna ble fulgt opp igjen ved femårsalderen.
Toåringer med karies
Undersøkelsen for toåringene bestod i å registrere plakk og forekomst av karies. I tillegg fikk foreldrene individuell veiledning for videre oppfølging av barna. Foreldrene fylte også ut et spørreskjema om tannbørstevaner og kosthold.
211 av disse barna ble undersøkt igjen ved fylte 5 år.
Fra venstre: Tove Wigen og Christine Baumgartner er to av forskerne bak den nye studien.(Foto: Marie Lindeman Johansen/OD/UiO)
– Vi så at allerede ved toårsalderen var det noen barn som hadde karies, sier Baumgartner.
Hun forteller at disse barna fikk mer karies i perioden 2–5 år enn barn som ikke hadde karies ved toårskontrollen.
Den individuelle oppfølgingen barna fikk i tannhelsetjenesten var altså ikke nok til å hindre at de som hadde karies ved to år, fikk mer karies i løpet av førskolealderen.
Kommuniserer ikke godt nok med de foresatte
– Det betyr rett og slett at å innkalle barn til første tannhelsekontroll ved to år i stedet for tre år ikke hadde ønsket effekt på barnas tannhelse, sier Baumgartner.
Funnet sier også noe om at måten vi i tannhelsetjenesten kommuniserer på i møte med foresatte, ikke fungerer optimalt. Det resulterer i at uheldige tannhelsevaner ikke blir endret.
Annonse
– Det er først og fremst den daglige tannhelseadferden som påvirker kariesutvikling, forklarer Baumgartner.
Både inntak av sukker, fjerning av plakk og tilførsel av fluor påvirker utviklingen av karies.
Fluor i tannkremen er viktigst
Baumgartner forteller at resultatene viser at det er tannbørsting med fluortannkrem som er viktigst. Det å innføre rutine med å pusse tennene to ganger om dagen er et enkelt tiltak som legger grunnlag for livslang god munnhelse. Og det bør skje allerede fra frembrudd av første tann.
Dette må kommuniseres ut til foresatte. De som ikke har etablert gode vaner ved første kontroll, må få hjelp og veiledning.
– Får man ikke gjort noe med utfordringene hos de barna som rammes, viser denne forskningen at det kan påvirke både helsen og livskvaliteten til barna når de blir eldre.
Som del av forskningen ble også 4.779 12-åringer i tannhelsetjenesten i tidligere Akershus fylke undersøkt. Ungdommene fylte ut spørreskjema om tannhelseatferd og om hvor fornøyde de var med sin egen tannhelse.
De fleste var fornøyde, men det var noen unge som ikke var tilfredse.
Misfornøyde 12-åringer
– Det viste seg at mange av 12-åringene som var misfornøyde med sin egen tann- og munnhelse, hadde hatt karies som barn. Noen var redde eller hadde opplevd å få behandling i tannhelsetjenesten som de syntes hadde vært smertefull, forklarer Baumgartner.
Disse erfaringene preget de unge. Konsekvensen var at de allerede som 12-åringer var misfornøyde med egne tenner. Det igjen kan føre til redusert livskvalitet.
– Konklusjonen vi kan trekke fra denne studien, er at tannhelsetjenesten må være seg bevisst at behandlingen barna får i tannhelsetjenesten, kan prege dem gjennom både barne- og ungdomsårene. Den kan legge grunnlaget for god eller dårlig munnhelse senere i livet, sier Baumgartner.
Annonse
Hun sier videre at det derfor er viktig at vi forsker videre på hvordan vi bedre kan forebygge karies i barndommen. Videre på hvordan tannsykdom som oppstår, best kan behandles på en mest mulig skånsom måte slik at barn ikke bærer med seg negative erfaringer knyttet til tannbehandling.
