Tannleger sender flere bekymringmeldinger til barnevernet enn før. Likevel er vold og overgrep mot barn et vanskelig tema som mange ikke har tilstrekkelig kunnskap om.

Tradisjonelt sett har tannhelsetjenesten vært lite involvert i det sakkyndige arbeidet med volds- og overgrepssaker mot barn.

Nå vil forskere styrke tannhelsetjenestens rolle ved undersøkelse av barn ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Det er også formålet med forskningsprosjektet Klinisk rettsodontologisk undersøkelse av barn utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep (KRu-barn).

Del av rettsmedisinske team

Når det foreligger mistanke om vold og/eller seksuelle overgrep skal barnet undersøkes hos Statens barnehus (se faktaboks nederst i artikkelen).

Traumer mot hode-halsregionen forekommer i mer enn halvparten av tilfellene der det dreier seg om overgrep på barn. Seksuelle overgrep mot barn kan være oralt. Skader i munnhulen, som brukne og utslåtte tenner og brannskader er noen eksempler som ekspertene kan finne ved rettsmedisinsk undersøkelse.

– For å få en treffsikker klinisk undersøkelse og beskrivelse av skader i munnhulen, er det viktig at tannleger er en del av det tverrfaglige rettsmedisinske teamet ved barnehusene, sier forsker Ewa Hovden ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ).

Hun leder prosjektet sammen med Unni Mette Köpp, overlege og medisinsk sakkyndig ved Sørlandet sykehus og Statens barnehus Kristiansand,

Målet er å styrke tannhelsetjenestens rolle som sakkyndig. Det skal bidra til mer forskningsbasert kunnskap om hvordan tannhelsepersonell kan avdekke vold og overgrep mot barn.

I 2016 publiserte Helsebiblioteket prosedyren Tannlegeundersøkelse av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Prosedyren er rettet mot tannleger som skal være sakkyndige i slike saker.

Både Hovden og Köpp deltok i utviklingen av denne prosedyren. Köpp er dessuten initiativtaker til dette nye prosjektet, som er finansiert med midler fra Norges forskningsråd.

Tettere samarbeid mellom fagprofesjoner

På begjæring fra politiet skal en oppnevnt sakkyndig tannlege bistå retten med sin kompetanse i politianmeldte saker, der det er mistanke om vold og/eller seksuelle overgrep mot barn.

– Dessverre er rettsodontologiske undersøkelser generelt lite begjært av politiet, sier Hovden. Hun påpeker at en forklaring kan være at politiet fremdeles har lite kjennskap til at barnehusene har sakkyndige tannleger.

– Vi har gjort oss erfaringer om hvordan retningslinjene har fungert så langt, og ser at prosedyren er ulikt implementert ved barnehusene. Neste steg er derfor å styrke det tverrfaglige samarbeidet og øke involveringen av tannhelsetjenesten, sier Hovden.

Hun forklarer at et tettere samarbeid også vil bidra til økt kunnskap i tannhelsetjenesten og dermed økt mulighet til å avdekke mulige overgrep tidligere. Det vil også bedre oppfølgingen av barn som har vært på barnehuset.

– Dette er viktig siden tannhelsetjenesten ser barn regelmessig på klinikken fra de er 3 til de 20 år, påpeker Hovden.

Statens barnehus Kristiansand var det første barnehuset i Norge som involverte tannlege i undersøkelser av barn, hvor det er mistanke om vold eller overgrep.

– Vi har erfart hvor viktig det er å ha felles arenaer for profesjonene. Barnelegen, tannlegen og politi- og påtalemyndigheten ved det enkelte barnehus må møtes regelmessig for informasjons- og erfaringsutveksling. På den måten får vi bedre forståelse av hverandres arbeid, og det blir enklere å vite hvordan profesjonene skal bruke hverandre slik at vi oppnår en tverrprofesjonell samhandling for barnets beste. Konkrete tiltak kan for eksempel være faglunsjer eller faste møter med de aktuelle fagprofesjonene, sier Köpp.

Hun understreker imidlertid at det også må gjøres tiltak på overordnet nivå mellom Den offentlige tannhelsetjenesten (fylkeskommunen) og påtalemyndighet for å formalisere arbeidet og synliggjør avhengigheten av tverrprofesjonelt samarbeid.

Bedre opplæring av sakkyndige tannleger

Ved en rettsodontologisk undersøkelse skal sakkyndig tannlege undersøke barnet ved Statens barnehus og kartlegge om det finnes skader eller funn på barnet som kan passe med et gitt hendelsesforløp.

Like viktig er det å avklare om slike skader ikke finnes.

I tillegg til å undersøke tenner, munnhule, hode- og halsområdet, bør den sakkyndige tannlegen også vurdere barnets adferd i tannbehandlingssituasjonen.

For å gjennomføre en kvalitetssikret rettsodontologisk undersøkelse kreves det imidlertid kompetanseheving.

– Involvering av tannleger som sakkyndige er fremdeles ganske nytt og et upløyd terreng. Tannleger som skal være sakkyndige, må derfor trenes i hvordan slike undersøkelser skal gjøres og hvordan de skal beskrive og dokumentere funnene i det som skal bunne ut i en rettsodontologisk erklæring. Å formulere funn i en rettsodontologisk undersøkelse er ikke det samme som å skrive journal. Den sakkyndige må dokumentere funnene på et forståelig og presist språk slik at den kan leses uten kjennskap til medisinske faguttrykk, sier Hovden.

Erklæringen skrives på bakgrunn av den kliniske undersøkelsen og bakgrunnsopplysninger. Den skal også inneholde vurdering av skadebildet sammenliknet med hendelsesforløpet og tidsaspektet som er angitt i bakgrunnsinformasjonen.

KRu-barn-prosjektet arrangerer derfor kurs i hvordan skrive rettsodontologisk erklæring.

– Denne type kurs er viktig slik at tannleger kan få kunnskap og trygghet for å kunne utføre sakkyndig oppdrag på en kvalitetssikker måte, påpeker Hovden.

Rettsodontologisk register over utsatte barn

På tross av at tannleger sender flere bekymringsmeldinger til barnevernet enn før, er vold og overgrep mot barn fremdeles et vanskelig tema som mange ikke har tilstrekkelig kunnskap om.

Det kan dreie seg om hvilke tegn man skal se etter når et barn blir utsatt for vold og overgrep og hvordan man skal tolke dem i en tannbehandlingssituasjon.

– I dette prosjektet ønsker vi å etablere et rettsodontologisk register som kan gi oss et godt kunnskapsgrunnlag for bedre diagnostikk og oppfølging ved volds- og overgrepssaker av barn og unge. Et slikt register kan også gi et bedre grunnlag for å kunne gjøre videre forskning på området, avslutter Hovden.

Referanser:

Anne Rønneberg mfl.: Klinisk rettsodontologiske undersøkelser ved Statens Barnehus - veier til tverrprofesjonell samhandling til barnets beste. Den norske tannlegeforenings Tidende 2019; 129: 884—92. (Sammendrag)

Unni Mette Stamnes Köpp mfl.: Tannlegeundersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep (fagprosedyre). Helsebiblioteket Sørlandet sykehus og Statens Barnehus Kristiansand, 2016.

Ewa Hovden: Klinisk Rettsodontologisk undersøkelse av barn utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep (KRu-barn). Prosjekt 2019- 2020. Kort prosjektbeskrivelse på nettsidene til Forskningsrådet.

Fakta om Statens Barnehus

• Et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse.
• Et godt og helhetlig hjelpe- og behandlingstilbud samlokalisert på ett sted
• Her er det lagt til rette for dommeravhør, medisinsk undersøkelse og for samtale og terapi
• Benytter nye metoder for avhør og medisinsk undersøkelse som er mindre belastende for barna.
• Gir råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte.
• Etablert i elleve byer i Norge

Kilde: statensbarnehus.no

Artikkelen er produsert og finansiert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre

Fikk du med deg denne artikkelen fra Tannehelsetjenestens kompetansesentre?

Ny nettside for deg med sterk tannlegeskrekk