Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Det bekymrer meg at ungdom som i utgangspunktet har lite ressurser, er de om har hatt det verst under pandemien, sier Tilmann van Soest.(Illustrasjonsfoto: Maskot/NTB)
Forskjellene mellom unge har økt under pandemien
Pandemien har hatt større negativ effekt på ungdom fra hjem med dårlig råd, sammenlignet med andre ungdommer.
I en studie, som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Human Behaviour, viste forskere ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo at ungdommer fra hjem med trangere kår har opplevd en større økning av depressive symptomer og ensomhet under pandemien enn ungdom ellers.
De har fått et dårligere forhold til foreldrene, og dessuten har en større nedgang i fysisk aktivitet enn andre unge.
Jenter har gjennomgående hatt det dårligere under pandemien enn gutter med hensyn til sosiale relasjoner, depressive symptomer, fysisk aktivitet og mer skjermbruk.
De yngste ungdommene på 13 år i ungdomsskolen opplever mindre grad av optimisme for fremtiden og har hatt en mer generell negativ utvikling enn de eldste på 18 år i videregående skole.
− Til tross for at depresjonssymptomer har økt og fremtidstroen dalt, har de fleste ungdommer klart seg bra gjennom pandemien, understreker professor Tilmann von Soest.(Foto: UiO)
Bekymret over utviklingen
− Til tross for at depresjonssymptomer har økt og fremtidstroen dalt, har de fleste ungdommer klart seg bra gjennom pandemien, understreker professor Tilmann von Soest.
− Det bekymrer meg imidlertid at sosiale forskjeller har økt og at ungdom som i utgangspunktet har lite ressurser, er de om har hatt det verst under pandemien på en rekke områder, advarer han.
Det er forskere ved forskningssenteret Promenta som har undersøkt hvordan ungdom har hatt det under covid-19-pandemien og sammenliknet med hvordan ungdom hadde det før pandemien, helt tilbake til 2014.
De unge som tok del i denne studien, svarte for omtrent et år siden, da den tredje bølgen skyllet over Norge, myndighetene satte skolene på rødt nivå og stengte samfunnet ned igjen.
Til sammen har 227.258 norske ungdommer deltatt i langtidsstudien siden 2014, som bruker nasjonale tall fra Ungdata-undersøkelsen.
Ruset seg mindre
Tilmann Von Soest understreker at studien også viser positive funn. Alkohol- og cannabisbruken gikk ned i covid-perioden.
– Vi antar at unge drakk mindre og brukte mindre cannabis fordi det var færre muligheter til å gjøre det. Det var ikke like mange fester og andre muligheter til å treffe venner uten voksne til stede.
– Mange sosiale arenaer, der ungdom vanligvis bruker rusmidler, var stengt under den tredje bølgen, for et år siden. Ungdom var rett og slett mer hjemme under oppsikt av foreldrene, forklarer han.
Mental helse før og etter pandemien
Den tredje pandemibølgen skylte over Norge for et års tid siden. Da stengte myndighetene ned landet igjen og elever i ungdomsskolen og på videregående skoler ble, etter å ha vært noen få måneder på skolen, atter en gang henvist til hjemmeskole og digital undervisning.
Samtidig ble idrettsaktivitetene og andre organiserte sosiale møteplasser på fritiden stengt. Den totale nedstengningen varte nesten hele vårsemesteret 2021. Eksamen ble avlyst.
Mange vitenskapelige studier og rapporter tok tempen på ungdommenes mentale helse under pandemien, men forskerne ved Promenta savnet langtidsstudier som sammenlignet med tiden før pandemien og hvordan de hadde det da.
Annonse
Resultatene kunne si noe om hvor alvorlig nedstengning og sosial distansering har vært for unge mennesker under pandemien.
