Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
– Hvor ofte elevene snakker norsk hjemme, har liten statistisk sammenheng med hvor flinke de er til å lese, sier forsker Olaug Strand.(Illustrasjonsfoto: Josh Applegate/Unsplash)
Sosial bakgrunn er viktigere for lesing enn å snakke norsk hjemme
Hvis vi fokuserer for mye på språklig bakgrunn, risikerer vi å overse elever som trenger hjelp og støtte i leseopplæringen, mener forsker.
Elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk, definert som minoritetsspråklige elever i opplæringsloven, har vært en mye omtalt gruppe i skolen. Mye av dette handler om inkludering.
Men også de skolefaglige prestasjonene og faren for at disse elevene slutter på skolen uten å fullføre utdanning, har vært blant årsakene til at de har blitt sett på som en risikogruppe.
Nå stiller en ny doktoravhandling spørsmål ved forestillingen om at det å ha et annet morsmål enn norsk, gjør barn ekstra utsatte for lave skoleprestasjoner, nærmere bestemt i lesing.
– Det er ikke passende å bruke barnets førstespråk som viktigste kriterium når vi skal passe på hvilke elevgrupper som risikerer å falle utenfor, sier Olaug Strand.(Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS)
Hvorfor er det forskjeller?
De store undersøkelsene PISA og PIRLS har over flere år dokumentert systematiske forskjeller i prestasjon mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever, både i Norge og i de fleste andre land.
Disse resultatene har vært medvirkende til at minoritetsspråklige elever har blitt definert til å ha økt risiko for lave skoleprestasjoner og frafall.
– Det interessante spørsmålet er jo egentlig ikke om det er forskjeller mellom disse to gruppene, men hvorfor disse ulikhetene finnes. Da må vi vite mer om hvordan barn med ulik språkbakgrunn faktisk kategoriseres i undersøkelsene, sier Olaug Strand ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger.
– Det er jo vi som forskere som ofte kategoriserer elevene, plasserer dem i bokser, så å si. Det kan faktisk få uheldige konsekvenser for de barna vi prøver å lage en god skole for. Hvilke elever havner i kategorien minoritetsspråklige barn? Hvilke andre faktorer i elevenes liv, i tillegg til språkbakgrunnen, er det som har betydning for leseferdighetene deres?
Sosioøkonomisk bakgrunn viktigere enn hjemmespråket
For å finne ut av dette, undersøkte Strand resultatene til de 4232 elevene i norske femteklasser som deltok i leseundersøkelsen PIRLS 2016.
I tillegg så hun på sammenhengen med elevenes resultater i lesing og bakgrunnsfaktorer som foreldrenes utdanningsnivå, hvilken plass læring, lesing og bøker hadde i hjemmet og hvilke forventninger foreldrene hadde til barnas skoleprestasjoner.
Hun undersøkte også hvordan disse ulike faktorene hang sammen.
– Det viste seg at hvor ofte elevene snakker norsk hjemme, har så liten statistisk sammenheng med hvor flinke de er til å lese, at det i praksis nesten ikke har betydning overhodet, sier Strand.
– Derimot, og dette er i tråd med annen forskning, ser vi at elever med foreldre som har høy utdanning og som vokser opp i hjem med mange bøker, har et fortrinn når det gjelder leseferdigheter allerede i femte klasse. Også foreldrenes forventning til barnas skoleprestasjoner har betydning, forteller hun.
Språkbakgrunn er et vanlig mål i forskning
Ifølge Strand har forskere lenge visst at å snakke et annet språk hjemme enn undervisningsspråket, som i denne sammenhengen er norsk, ikke i seg selv kan forklare hvorfor disse elevene skårer lavere på leseprøver enn de som også snakker norsk hjemme.
– Likevel er det vanlig i store undersøkelser å bruke dette som en forklaring på at minoritetsspråklige elever leser dårligere enn de majoritetsspråklige.
Selv om det er vanlig å rapportere på forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever i de store leseprøvene, gir ikke kategoriseringen informasjon om det språklige nivået på elevenes norsk.
Annonse
– Det er egentlig den informasjonen vi burde hatt for å kunne si noe om sammenhengen mellom elevenes språklige nivå og leseferdighetene deres, påpeker Strand.
Vi risikerer å overse elever i risikosonen
Strand mener resultatene viser at det å fokusere for ensidig på språkbakgrunn, uten å inkludere hvordan forskjeller mellom hjemmespråk og skolespråk også er vevd sammen med sosial bakgrunn, kan gjøre at vi ikke klarer å identifisere gode nok tiltak som fremmer elevenes leseferdigheter.
Hun mener kunnskapen fra avhandlingen bør få betydning for hvordan skolen og utdanningsmyndigheter ser på minoritetsspråklige elever og hvilke elever man er oppmerksomme på i skolen.
– Denne studien viser at det ikke er passende å bruke barnets førstespråk som viktigste kriterium når vi skal passe på hvilke elevgrupper som risikerer å falle utenfor, sier hun.
Hun mener vi kan risikere å overse elever som kan trenge ekstra støtte i språkopplæringen hvis vi legger for mye vekt på språklig bakgrunn.
– Det er mange elever som i all hovedsak bruker norsk hjemme og på de fleste av sine sosiale arenaer, inkludert på skolen, men som har underutviklede leseferdigheter. De står dermed i fare for å havne utenfor i utdanning og senere arbeidsliv. Vi må våge å tenke nytt, sier hun.
Skolen er viktig for å utjevne forskjeller
Likeverd er et viktig prinsipp i den norske skolemodellen. Dette handler om å gi barn og unge tilpassede muligheter til å klare seg gjennom skolegang etter sine forutsetninger, men uten at det er styrt av bakgrunnen deres.
Og det er viktigere enn noen gang å følge med på at de systematiske forskjellene i prestasjon ikke øker mellom enkelte grupper.
De siste årene har både innvandringen og barnefattigdommen i Norge økt. Også internasjonalt og i de fleste OECD-land ser vi disse trendene med stadig større sosiale og økonomiske ulikheter mellom mennesker.
Gjennom FNs bærekraftmål nummer 4 innen utdanning har Norge forpliktet seg til å jobbe for en inkluderende og rettferdig utdanning, som gir gode muligheter for alle.
Annonse
Der er de internasjonale undersøkelsene av stor betydning.
– Store prøver som PIRLS og PISA er designet for å måle systematiske forskjeller mellom elever nasjonalt. De gir grunnlag for sammenlikning mellom land. Dataene gir oss kunnskap om hvilke elevgrupper vi bør følge ekstra med på. Men vi må vite hvordan elevene kategoriseres. Det er helt avgjørende å ha nyansert kunnskap om hvilke elever det er vi faktisk rapporterer på. Bare slik kan vi sette inn tiltak som hjelper de elevene som trenger det mest, understreker forskeren.
