Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Med nedstengningen ble det slutt på vanlig aktivitet som å gå eller sykle til skolen.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Elevene ble mindre fysisk aktive da skolene ble digitale
De som var mest aktive, var de som viste mest interesse og engasjement for skolearbeid ellers.
For mange av oss har hverdagen i flere måneder handlet om stillesitting foran skjermen, og barn er ingen unntak. Da skolene ble stengt i mars 2020, ble flere fysiske aktiviteter også borte, inkludert den ukentlige gymtimen.
Samtidig var det mye mer enn bare gymtimen som forsvant.
– De fleste norske barn pleier å gå eller sykle til skolen og så er det mye aktivitet i friminuttene, både inne og ute. Alt dette ble borte med nedstengningen. Den organiserte idretten som mange barn deltar i på fritiden, forsvant også, sier seniorforsker Astrid Roe ved Universitetet i Oslo.
Roe har ledet en studie hvor forskere har spurt 4624 foreldre og 726 skolelærere om ulike aspekter ved digital hjemmeundervisning under covid-19.
Skadelig for helsa å sitte stille
Den fysiske aktiviteten blant norske barn har gradvis gått ned de siste årene, samtidig som stillesitting er kjent for å føre til overvektighet og kroniske sykdommer generelt.
Studien viser at 36 prosent av elevene hadde mindre enn 30 minutter fysisk aktivitet daglig under nedstengningen, hvor 14 prosent av disse var aktive i om lag 15 minutter om dagen.
Dette er langt under kravet om 60 minutter aktivitet satt fram av Stortinget i 2017.
Sammenheng mellom aktivitet og skolearbeid
Aldersforskjeller kom også tydelig fram i studien: Barn i 6–9 år alderen var mest aktive. Av disse hadde 43 prosent mer enn 60 minutter aktivitet per dag, mot kun 18 prosent av tenåringsbarn i alderen 13–15 år.
De som var mest fysisk aktive, var dessuten de samme elevene som viste mest engasjement og interesse for skolearbeid.
– Studien tyder på at de som var pliktoppfyllende når det gjaldt skolearbeid, også var flinke til å holde seg aktive. Samtidig ser vi at mye av den fysiske aktiviteten kan ha vært initiert av foreldrene, sier Roe.
Hun forteller videre at flere foreldre sier at de bevisst brukte fleksibilitet i hverdagen for å gjøre noen fysiske aktiviteter sammen med barna.
– Dette styrker våre tidligere funn fra denne studien om at foreldrenes innsats ofte var avgjørende for hvorvidt barna kom i gang og fikk gjort skolearbeidet, sier forskeren.
Lærerne gav elevene pauser til fysisk aktivitet
Flere skoler og lærere har tilrettelagt for at barna skulle få pauser med fysiske aktiviteter via digitale plattformer, men lærerne oppga at de ikke alltid hadde oversikt over hvem som deltok.
Hvorvidt en fysisk aktivitet var bakt inn som en del av hjemmeundervisning, varierte i stor grad mellom skolene og aldersgruppene.
– Verdens helseorganisasjonen spår at det kan bli flere pandemier i framtiden, og det er mye å lære av koronaerfaringene. Når myndighetene utvikler en strategi for hvordan en digital skole bør implementeres i framtiden, bør målet om å opprettholde fysisk aktivitet for barna absolutt være en del av en slik strategi, sier Astrid Roe.
Referanse:
Astrid Roe mfl.: The Impact of COVID-19 and Homeschooling on Students' Engagement With Physical Activity. Frontiers in Sport and Activ Living, 2021. Doi.org/10.3389/fspor.2020.589227
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
