Barna leker ute i Marihøna barnehage, på Hjelteryggen i Fjell kommune utenfor Bergen.

Barnehagen har vært med i europeisk samarbeid gjennom flere år. 

Trond Heggestad, barnehagens daglige leder, trekker fram to viktige lærdommer fra samarbeidet: Bedre overganger mellom barnehage og skole. Og bedre vurderingsverktøy.

Det har ført til endringer i barnehagehverdagen for de største barna:

– Hele året har vi opplegg for å gjøre overgangen til skole best mulig. Hvert enkelt barn skal bli følelsesmessig forberedt på å begynne på skolen. Vi besøker Hjelteryggen skole flere ganger. Ofte spiser vi lunsj sammen med SFO. Vi bruker skolens gymsal og tilbringer mye tid på området deres, sier Heggestad.

Er rektor grei?

De eldste barnehagebarna jobber i prosjekt med ting de lurer på om skolen og kanskje bekymrer seg for. De utformer spørsmål. Så kommer skolens førsteklassinger på besøk.

– Barna lurer på alt mulig. Er rektor grei? Er lekser vanskelig? Får dere leke mye? Og førsteklassingene svarer. Dette opplegget fungerer veldig godt, sier Heggestad.

Han har også gjort andre grep for å sikre bedre overgang til skolen: overgangssamtale mellom pedagogisk leder og SFO-lærer og kontaktlærer, som bygger på samtaler med foresatte – og barnet selv.

Gode overganger kan hindre frafall

Forskning viser at gode overganger mellom opplæringsnivåer kan hindre frafall i skolen.

Anne Elisabeth Swensson er pedagogisk konsulent hos skolesjefen i Fjell kommune. Hun er koordinator for det europeiske samarbeidsprosjektet: Erasmus+ partnerskapet «This is me under construction».

• Les også: Slik blir skolestarten smidigere

Dette bygger videre på tidligere europeisk samarbeid, om blant annet å få til bedre overganger. Arbeidet har ført til konkrete resultater i Fjell kommune.

– Vi har utviklet systemer for å sikre gode overganger fra barnehage til skole, og mellom de ulike skolenivåene. Dette er helt konkrete opplegg, med tidsfrister og tydelig ansvar. Hvem gjør hva når? Og de er innført i alle våre barnehager og skoler, forteller Swensson.

Hvorvidt disse grepene vil føre til mindre frafall, er for tidlig å si. Men Swensson og hennes kolleger er forventningsfulle.

Vil se hele barnet

– Europeiske skoler og barnehager driver med utstrakt testing. Disse er tradisjonelle og objektive, de handler om hva du kan og ikke kan: lese, skrive, regne. Alt dette er viktig. Men testene tar lite hensyn til den enkeltes særlige evner og interesser, sier Swensson.

– Vi ønsker å utvikle et nytt vurderingsverkøy for barnehager i hele Europa. Et verktøy som ser hele barnet. Og vi ønsker å involvere skolene våre i fortsettelsen, sier Swensson.

De europeiske samarbeidspartnerne har kartlagt styrker i de ulike landene. Norge er særlig gode på foreldresamarbeid. Sverige er eksperter på pedagogisk dokumentasjon.

Den islandske partneren har innført «Learning stories». Det er en observasjonsmetode og et utviklingsverktøy i ett.

«Learning stories» handler om å observere barn i aktivitet, beskrive hvordan læring skjer og læringsutbytte. Hva driver barnet egentlig på med? Hvordan samhandler hun med andre? Hvordan bruker hun sine kreative evner? Hva er hennes særlige styrker?

• Les også: Voksne i barnehagen snakker lite med barna

Under bygging

– Det handler om å se hele barnet, dets interesser, evner og talenter – og hvordan de kan utvikle seg videre, nettopp ved å spille på deres særlige forutsetninger, forklarer Heggestad i Marihøna barnehage. Han har allerede begynt å innføre denne metoden der.

Både barnet selv og foreldrene blir dratt inn i prosessen. 

– Foreldrene blir koblet på, kan kommentere det de leser og får økt forståelse for barnehagen og hva som foregår her. Mange lærer også å kjenne barnet sitt på helt nye måter.

Hvert enkelt barn får høre hva barnehagepersonalet har skrevet om dem. Det gjør noe med barna når de opplever at du bryr deg og fokuserer bare på dem, ifølge Heggestad. Sterkere relasjoner blir skapt.

– Det gjør noe med oss ansatte også. Spesielt viktig blir refleksjonen og utviklingen for å identifisere hva som motiverer barnet og hvordan vi kan legge til rette for videre læring. Også vi voksne er «under construction», understreker Heggestad.

Skolene skal med 

Anne Elisabeth Swensson er enig. Hun viser til at barn er nysgjerrige av natur, elsker å leke, lære og utforske.

Pedagogens oppgave blir å legge til rette for en opplæring som opprettholder nysgjerrighet og lærelyst gjennom hele utdanningsløpet, fra barnehage til grunnskole og videregående opplæring.

– Derfor skal vi søke midler fra Erasmus+ til å videreutvikle samarbeidet og inkludere både ungdomsskoler og videregående opplæring, sier Swensson.

Læring av andres praksis

Erasmus+ partnerskapet innebærer også prosjektsamlinger rundt om hos de ulike europeiske partnerne. Heggestad er alltid med på reisene, og har med seg to ansatte. Dette rullerer, slik at mange blir involvert, forteller han.

– Internasjonalt samarbeid betyr også å oppleve og lære av andres praksis. Og vi får se vår egen virksomhet litt utenfra, noe som gir nyttig læring i seg selv. 

– Samarbeidet gir entusiasme og inspirasjon til videre arbeid. Vi spiller inn våre erfaringer til kommunen, og knytter vårt arbeid til noe større. Vi er heldige som får være med på alt dette, sier Heggestad.

Les mer:

Erasmus+