Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk er et tegn på at du behersker et språk.
Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk er et tegn på at du behersker et språk.

Slik kan syvende­klassinger lære mer avansert engelsk

Å be noen om å lukke vinduet, kan gjøres på mange måter.

Ironi, sarkasme og språkhandlinger som anmodninger og komplimenter er eksempel på språk som blir til og tolkes når vi kommuniserer med hverandre.

I slike situasjoner er både språket og sammenhengen viktig. Dette skjæringspunktet mellom språk og sammenheng kalles også pragmatikk.

Anders Myrset har undersøkt hvordan ulike strategier for å be om noe på engelsk påvirker syvendeklassingers språkbruk.
Anders Myrset har undersøkt hvordan ulike strategier for å be om noe på engelsk påvirker syvendeklassingers språkbruk.

«Hvordan-si-hva-til-hvem-når»

– En enkel definisjon er at pragmatikk er studien av hvordan-si-hva-til-hvem-når, eller på engelsk the study of «how-to-say-what-to-whom-when», sier Anders Myrset.

Han har undersøkt hvordan systematisk undervisning i ulike strategier for å anmode om noe på engelsk, påvirker syvendeklassingers språkbruk og tanker rundt språkbruk.

Anmodningene «Close the window», «Could you close the window?» og «It’s cold in here» er for eksempel ulike strategier for å få noen til å gjøre noe som alle har samme formål, men som har ulik grad av direkthet, siden de går fra direkte beskjed til hint.

Strategier for å be om noe

– Andre strategier kan også føyes til anmodningen om å lukke vinduet, som «Excuse me, could you close the window?», «Close the window, please» og «Could you close the window? I’m getting cold», men målet vil være det samme, utdyper Myrset.

For å tydeliggjøre strategiene bak måtene å be om noe på delte Myrset strategiene inn i ulike begrep.

Graden av direkthet ble for eksempel delt inn i begrepene «direct», «in-between» og «hint», og språklige eksempler for hver strategi ble introdusert.

Inndeling i begrep

«Can I have a pen?», «Could I have a pen?» og «May I have a pen?» er eksempler på anmodninger som faller under begrepet «in-between».

Overordnede begrep som dette var sentrale i undervisningen og i forskningen til Myrset.

Det er tidligere forsket lite på pragmatikk eller situasjonsbestemt språkbruk, med elever i grunnskolealder.

Myrset har derfor fokusert på nettopp denne aldersgruppen. Han har sett på undervisning i engelsk i to syvendeklasser med totalt 51 elever for å se om den utvidet deres språklige repertoar og om den ga dem begreper de kunne bruke i refleksjoner om språkbruk.

Ny kunnskap om grunnskoleelever

Gjennomførte språktester viste at elevene hadde fått større variasjon av ulike strategier som følge av undervisningen.

Elevene ble også intervjuet i studien, og her brukte de begrepene som hadde blitt introdusert i undervisningen aktivt når de reflekterte rundt språkbruk.

– Funnene viser at slik begrepsbasert undervisning, som tidligere kun har blitt brukt med voksne innenfor pragmatikk, også er gjennomførbart med unge språkelever, sier forskeren.

Elevenes synspunkt

Siden det tidligere har vært forsket lite på situasjonsbestemt språkbruk i fremmedspråkundervisning i grunnskolen, har vi visst lite om hva elever selv synes om undervisningen de deltar i eller hvordan de oppfatter aktivitetene og metodene som blir brukt i forskningen.

Det har blitt et økt fokus i forskning på barn og unge at de skal ha en stemme og medvirkning i forskningen. Dette er en diskusjon som har utspring fra FNs barnekonvensjon, artikkel 12 som sier at alle barn har rett til å si sin mening og til å bli hørt i saker som angår dem.

I Myrsets forskning var elevenes stemmer sentrale, og de fikk mulighet til å gi tilbakemelding både på prosjektet, undervisningen og forskningsmetodene.

– Funnene gir derfor også ny kunnskap om hvordan fremmedspråks-pragmatikk kan undervises og forskes på i grunnskolen, påpeker Anders Myrset.

Referanse:

Anders Myrset: From Act to Action: (Meta)pragmatic instruction with young EFL learners in Norway. Doktoravhandling ved Universitetet i Stavanger, 2021.

Powered by Labrador CMS