- Da jeg begynte arbeidet med mastergradsoppgaven min, gikk det opp for meg hvor viktig dette er for elevene og hvor lite som blir gjort med problemet, sier Juni Hausken. (Foto: Colourbox)
- Da jeg begynte arbeidet med mastergradsoppgaven min, gikk det opp for meg hvor viktig dette er for elevene og hvor lite som blir gjort med problemet, sier Juni Hausken. (Foto: Colourbox)

Derfor vil ikke ungdom dusje etter gymtimen

De har mange måter å unngå nakenheten på, antyder en masteroppgave om norske tiendeklassinger.

Publisert

Det er i løpet av de siste tiårene at forskerne har sett trenden: Flere ungdomsskoleelever velger å droppe fellesdusjen etter kroppsøvingsundervisningen.

Enkelte velger å dusje med klærne på eller skifter tøy og vasker seg på toalettet i garderoben.

Mange elever som bor i nærheten av skolen sin, går hjem for å dusje og kommer tilbake til neste time. 

Men noen elever velger også bevisst å være mindre aktive i gymmen for å slippe å dusje i etterkant av undervisningen, antyder en ny masteroppgave på fra Universitetet i Stavanger.

Juni Hausken er mastergradsstudent i utdanningsvitenskap, og i mastergradsoppgaven sin har hun undersøkt hvordan elever og lærere opplever dusj- og garderobepraksisen i skolen. 

Viktig tema for elevene

Ungdom som føler ubehag, misnøye, sjenanse og skam over egen kropp oppleves som pådrivere for det som ser ut til å være en trend. 

Ifølge Hausken er dette et fenomen som har oppstått i nyere tid.

– Siden pålegget om å dusje i skolen i praksis har forsvunnet, føler elevene at de selv kan bestemme om de ønsker å dusje eller ikke. 

Hausken fikk inspirasjon til temaet da hun selv var vikar i kroppsøvingsfaget og opplevde at mange av elevene ikke dusjet etter de var ferdige med timen. Hun overhørte også at elever diskuterte temaet og snakket om det som et problem.

– Jeg reagerte litt på dette og forstod lite om hva det egentlig handlet om. Da jeg begynte arbeidet med mastergradsoppgaven min, gikk det opp for meg hvor viktig dette er for elevene og hvor lite som blir gjort med problemet, sier hun.

Dusj- og garderobepraksis er et felt som er lite undersøkt både nasjonalt og internasjonalt.

Hausken mener at hennes oppgave ikke kan konkludere eller gi et riktig svar på årsaken til temaet, men hun håper den kan gi et bedre utgangspunkt for å forstå hvordan enkelte elever og lærere opplever dusj- og garderobepraksisen i skolen i dag. 

– Skammer seg

Hun intervjuet elever og faglærere i en tiendeklasse i Rogaland fylke. Informasjonen de ga henne tyder på at det er skammen over egen kropp og ubehaget ved å skifte tøy og være nakne foran medelever, som kan være årsaken til at enkelte elever ikke dusjer etter en kroppsøvingstime. Dette gjaldt både for jenter og gutter.

– Noen elever fortalte at de dusjet i undertøy eller bikini og at de heller ønsket å skifte og vaske seg på toalettet enn sammen med medelevene.

– Det var generelt flere som nevnte frykten for å vise frem kjønnsorgan for andre elever som årsaken til at de ikke ville dusje. De var redde for å bli sammenlignet med andre, sier hun. 

Noen av elevene i Hauskens undersøkelse fortalte at de selv hadde utviklet et køsystem slik at elevene kunne få dusje en om gangen. Enkelte av elevene hun intervjuet mente at skillevegger i dusjen, som er blitt innført hos noen skoler, muligens kunne gjort at de dusjet oftere etter kroppsøvingstimene.

Unngikk å bli svett

Elevene i Hauskens undersøkelse gav uttrykk for at de står fritt til å velge om de vil dusje eller ikke. Blant de hun intervjuet var det noen som dusjet etter en kroppsøvingstime, mens andre valgte å ikke dusje. 

Noen ble mobbet fordi de ikke dusjet, ifølge flere av de intervjuede.

Én av elevene fortalte Hausken at hun bevisst reduserte intensiteten i kroppsøvingsfaget for å unngå å bli svett.

– At noen elever velger å redusere intensiteten for å unngå å dusje, er en krise for faget og fagets betydning. Det går utover prestasjonsnivået til elevene og det blir heller ikke plukket opp av lærerne. Det er også fryktelig synd at det ser ut som at dette er et tema som ikke blir fulgt opp i skolen, sier hun.

Ifølge Hausken har flere av elevene opparbeidet seg teknikker for å unngå svette og svettelukt. De «glemmer» gymtøy hjemme når de kan, de skjuler seg i mengden og setter seg ned på gulvet når de kan i løpet av gymtimen.

– At noen elever velger å redusere intensiteten for å unngå å dusje, er en krise for faget og fagets betydning, sier Juni Hausken (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– At noen elever velger å redusere intensiteten for å unngå å dusje, er en krise for faget og fagets betydning, sier Juni Hausken (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Medieskapt problem?

Hausken tror frykten for å vise seg naken henger sammen med jaget etter perfeksjon.

Ungdomstiden er en sentral periode for utvikling av egen identitet, selvoppfatning og kropp. At kroppen blir et «prosjekt perfekt» som til daglig fremstilles i media og i kulturen vår, kan gjøre at norsk ungdom stadig mer sammenligner seg med andre og søker bekreftelse, tror Hausken.

– Prosjektet kan se ut til å skape misnøye ved egen kropp blant barn og unge. Og disse holdningene til egen kropp ser i dag ut til å påvirke hvordan elevene oppfører seg i dusj og garderobe på skolen. 

– Forskning viser at barn og unges kropp blir preget av mediebildet om hvordan en kropp ideelt skal se ut dette kom også fram blant flere av informantene mine. Det ser ut som at kroppsfokus dessverre blitt viktigere enn hygiene for mange elever, sier hun.

På forhånd mistenkte Hausken at det var frykten for å bli filmet med mobiltelefoner som var årsaken til at enkelte elever ikke dusjet etter kroppsøvingstimene. Dette fant hun ikke bekreftelse på i undersøkelsen sin.

Utvikling av hygienerutiner

Gjennom intervjuene fant hun også informasjon som kan tyde på at elevene som drev med idrett på fritiden, hadde lettere for å dusje sammen med andre elever enn andre.

Hausken har også undersøkt utviklingen av rutinene når det kommer til temaet hygiene i skolen opp igjennom historien. Hun oppdaget at garderobepraksisen har endret seg dramatisk de siste hundre årene. Historisk sett har hygiene vært et viktig tema i skolen. I tidsperioden 1925–1960 var det påbud fra Helsevesenet om at elevene måtte dusje og bade hver fjortende dag.  

Obligatorisk bading var et middel som ble brukt for å få bukt med urenslighet og utøy på skolen for elever som ikke hadde badekar eller mulighet for å vaske seg hjemme. Det var også ansatt en badekone på skolene som hadde i ansvar å skrubbe ryggene til elevene. 

Hygienepolitikken endret

På 1950-tallet ble alle elever pålagt å vaske seg etter hver gymtime, og det ble innført en kikkehullspraksis der lærerne kunne overvåke elevene gjennom kikkhull og på den måten finne ut om noen unngikk å vaske seg.

Med kikkhullene oppstod det en usikkerhet blant elevene der de ikke visste om de ble observert eller ikke og det påvirket tanken om at de alltid kunne bli sett. 

I dag er hygienepolitikken i skolen forandret. Ifølge Barneombudet har skolen ingen myndighet til å tvinge elvene til å dusje etter kroppsøvingsundervisningen.

– Likevel er synet på nødvendigheten av hygiene i skolen fremdeles et hett tema, og det er stor uenighet blant forskere, lærere og helsesøstre på landsbasis. Der flere forskere mener det ikke er nødvendig for elevene å dusje etter kroppsøvingstimene, er det mange helsesøstre og kroppsøvingslærere som mener at det er nødvendig, sier masterstudent Hausken.

– Behov for revidert læreplan

Lærerne hun intervjuet hadde begrenset kunnskap om temaet, men de fortalte at de hadde lagt merke til at elever ikke dusjet og at de dermed luktet intenst av svette. De fortalte også at det var de samme elevene som gikk igjen og at enkelte av jentene ble veldig tynne i løpet av skoleåret. Flere av lærerne opplevde det som utfordrende å vite hva de skulle gjøre med situasjonen.

I Hauskens undersøkelse har hun drøftet om det er behov for en ny og forbedret læreplan og om dette ville vært med å løse problemet. Hun tror elevene kan trenge hjelp til å bli kritiske til samfunnstrendene.

– Jeg tror det kan være et behov for en revidert læreplan, som kan ta hensyn til elevenes rett til å lære mer om kroppen. Det kan også være behov for en bevisstgjøring av kommersielle krefter, sier hun.