Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

– Skolen er jobben til elevene, så når de forteller oss at de stresser, må vi høre på dem, sier forsker Kjersti B. Tharaldsen.
– Skolen er jobben til elevene, så når de forteller oss at de stresser, må vi høre på dem, sier forsker Kjersti B. Tharaldsen.

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Publisert

Den mentale helsen til ungdommer er sterkt knyttet til både det som skjer på skolen og i hverdagen ellers.

– Elevene forteller oss at de stresser. Vi som voksne vet godt at det er slitsomt å stresse på jobb hver dag. Skolen er jobben til elevene, så når de forteller oss at de stresser urovekkende mye må vi høre på dem. Vi må legge til rette for trygge og gode opplevelser, relasjoner og skolemiljø, sier Kjersti B. Tharaldsen.

Hun er førsteamanuensis på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

I studien «Balanse i livet» har hun forsket på elever i seks klasser i videregående skoler. Hun ville finne ut om et tiltak for sosial og emosjonell kompetanse kan bidra positivt for elevene.

– Opplevelsen av stress kan påvirke skoleprestasjoner, skolehverdag og frafall fra skolen. Tjue prosent av de som slutter på skolen oppgir at de gjør det av psykososiale årsaker, forteller forskeren.

Ukeplaner og realistiske mål

Elevene fikk lære mer om hva stress er, hvordan de kan redusere og håndtere det. De fikk lære hvordan stress virker, blant annet at måten vi tolker eget stress vil påvirke hvordan vi reagerer på det. Elevene gikk gjennom tre temaer: strategier for læring, trening i oppmerksomhet og sosiale relasjoner.

– Her så vi på ulike læringsstrategier, og hvordan elevene kunne sette seg realistiske mål for hva de kunne oppnå til neste prøve, presentasjon eller noe annet de tenkte på, forteller Tharaldsen.

Elevene skrev ukeplaner. De ble enige om å gjøre én ting om gangen i stedet for multitasking.

– Flere elever fortalte i ettertid at de alltid hadde hørt at det var lurt å lage planer, men ingen hadde vist dem konkret hvordan de faktisk lager en. Det var ganske bemerkelsesverdig, sier hun.

Trening i oppmerksomhet

Elevene fikk lære teknikker for pust og visualisering. Tharaldsen forteller at mange i begynnelsen syntes det var rart å lære om mindfulness og øvelser i oppmerksomhet.

Teknikkene kan komme til nytte i situasjoner hvor elevene trenger å være i fullt fokus, som ved prøver og presentasjoner. Noen ganger kan skoletimer begynne med en pustepause, rett og slett for å samle seg om nytt tema og nye oppgaver, sier Tharaldsen.

I temaet sosiale relasjoner handlet samtalen om å ta ansvar for hverandre, å inkludere andre og seg selv i sosialt samspill. Hvordan nærme seg en som står alene? Hva er lurt å si og gjøre i ulike situasjoner?

Elevene fikk vite mer om hvordan de kan bli mer bevisst på egen oppførsel, som igjen kan gjøre det lettere å få venner og å pleie vennskap.

Myten om de flinke

Forskeren fikk tilbakemeldinger fra elever som syntes det var nyttig å lære mer om de tre temaene. Tiltaket gjorde dem bedre rustet til å takle stress. I alle fall der og da.

– De fortalte blant annet at pusteøvelsene og det å konsentrere seg om en oppgave om gangen var spesielt nyttig. De fortalte også at å kunne snakke om stress, gjorde at de opplevde mindre av det.

Noen syntes det var godt å kunne snakke med de andre elevene i klassen. De ble klar over at flere enn dem selv kjente på skolestress.

– I skolegården florerer den seiglivede myten om at alle andre får til alt nesten uten å anstrenge seg, og det er en stressfaktor hos mange. At alle andre får til alt stemmer jo ikke. Den myten må elever i skolen få stikke hull på, sier forskeren.

Hun mener at studien viser at det å lære hvordan stress fungerer kan gjøre elevene mer bevisst på både sine egne og sine medelevers opplevelser. De blir mer åpne med hverandre om stressende opplevelser i skolen.

Hva er det som virker?

Selv om resultatene i studien var lovende, tar forskeren noen forbehold.

– Det er en liten usikkerhet i slike studier med tanke på akkurat hva det er som gjør at de positive endringene finner sted. Noen av elevene kan ha opplevd at pusteøvelsene var den beste strategien mot opplevd stress, mens andre kan ha sett mest nytte av å lage planer. For en tredje gruppe kan bare det å ha lært å sette ord på hva følelsene sine eller lage gode arbeidsrutiner være det som gjorde at de opplevde å ha kontroll på skolearbeidet.

Hun trekker også frem at et tiltak i skolen laget for alle kan være en styrke og en utfordring.

– Universelle tiltak kan virke mindre på elevene enn målrettede tiltak mot spesifikke grupper. Samtidig er det nyttig at hele grupper har samme vokabular og lik forståelse. Dette er kanskje spesielt viktig når vi vet at tre til fem elever i hver klasse opplever utfordringer med sin mentale helse som begrenser læring, sier hun.

Referanse:

Kjersti Balle Tharaldsen: Winding down the stressed out: Social and emotional learning as a stress coping strategy with Norwegian upper secondary students. International Journal of Emotional Education, 11(2), 91-105. (Sammendrag)