Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Studien viser at gutter med språkvansker oftest hadde adferdsproblemer, mens jentene oftest hadde emosjonelle problemer.
Studien viser at gutter med språkvansker oftest hadde adferdsproblemer, mens jentene oftest hadde emosjonelle problemer.

Barn med språkvansker sliter ofte psykisk

Jenter sliter mest med følelser, mens guttene har adferdsproblemer.

Eksempler på språkvansker kan være at man ikke kan uttale alle lydene, ikke greier å forklare eller uttrykke seg. Det kan også handle om vansker med å forstå eller oppfatte ting som blir sagt.

– Det kan også være problemer med å lese eller skrive, det vi kjenner som dysleksi, sier Maj-Britt Rocio Posserud, professor ved Klinisk institutt 1 på Universitetet i Bergen (UiB).

Hun har bidratt i en studie der personer er fulgt av forskere over tid. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom språkvansker og sosioemosjonelle vansker hos over 3500 barn i Bergen. Undersøkelsen er basert på en kombinasjon av foreldre-, lærer- og selvrapportering.

Kartleggingen ble gjennomført da barna var 7-9 år gamle og fire år senere da de var 11-13 år gamle. I tillegg til rapportering fra foreldre og lærere som ble gjennomført begge gangene, bidro de 11 til 13 år gamle barna med selvrapportering.

Vedvarende språkvansker ga størst risiko for psykiske vansker

Om lag en tidel av barna hadde språkvansker. Blant disse var det cirka halvparten som fortsatt hadde språkvansker fire år etter.

– Vi så høyere rapporterte symptomer på psykiske vansker hos barna med språkvansker, og de med vedvarende språkvansker hadde mest utfordringer, sier Posserud.

Forskerne så også at de barna som har symptomer på ADHD og venneproblemer i 7-9 års alderen også ser ut til å være mer utsatt for å få vedvarende språkutfordringer.

– Psykiske vansker går ofte under radaren

Dataene er fra Barn i Bergen-studien som ble gjennomført i 2002 og 2006.

Forskerne så at gutter med språkvansker oftest hadde adferdsproblemer, mens jentene helst hadde emosjonelle problemer. De emosjonelle vanskene hos jentene viste seg også ofte først senere, i 11-13 årsalderen, og ble bare avdekket gjennom selvrapportering

Posserud mener studien gir nyttig informasjon til lærere og foreldre:

– For de som omgås barnet, gjelder det å være bevisst og årvåken rundt sammenhengen mellom psykiske vansker og språkvansker. Man har kanskje oppdaget språkvanskene og jobber med disse, men så går de andre vanskene under radaren. Det omvendte skjer også: At barnet strever psykisk og så overser man de språklige utfordringene som barnet har, sier Posserud.

Hun legger til at i møte med disse barna, er det viktig å gi barna en følelse av å mestre.

– Det er viktig å gi disse barna masse tilbakemeldinger på det de får til. Det som også kan skape trøbbel på sikt, er det følelsesmessige ved å føle seg dum og å ikke å kunne uttrykke seg. Derfor er det ikke alltid tilstrekkelig å vie oppmerksomheten bare mot språkvanskene, sier forskeren.

Forteller kun om symptomer, ikke diagnoser

Sammenhengen mellom språkproblemene og de sosioemosjonelle utfordringene er sammensatt og kan virke begge veier.

Det kan være en felles genetisk sårbarhet, men språkproblemene kan også i seg selv bidra til emosjonelle utfordringer. Andre ganger kan psykiske vansker, som ADHD og angst, gjøre læring vanskeligere.

Noen ganger er det andre psykososiale omstendigheter, som kan forklare både emosjonelle utfordringer og språkproblemer.

En svakhet i studien er at forskerne kun har informasjon om symptomer og ingen kunnskap om eventuelle diagnoser hos barna.

– Det gir også muligheter for at rapporteringen av symptomer hos barna er preget av systematiske skjevheter, særlig for forskjellene mellom gutter og jenter. Det er grunn til å tro at adferdsproblemer og ADHD forekommer oftere hos gutter enn hos jenter, men også at en del av disse vanskene overses hos foreldre og lærere, på samme måte som emosjonelle utfordringer overses hos guttene, sier professoren.

Referanse:

Wenche A. Helland mfl.: Emotional and behavioural function in children with language problems- a longitudinal, population- based study. European Journal of Special Needs Education, 2020. Doi.org/10.1080/08856257.2020.1857930

Powered by Labrador CMS