Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Det er vanskelig for ungdom i dag å konsentrere seg på grunn av de mange digitale avbrytelsene.
Det er vanskelig for ungdom i dag å konsentrere seg på grunn av de mange digitale avbrytelsene.

Mobilen forstyrrer: – Vanskelig for ungdom i dag å konsentrere seg om en lang tekst

PODCAST: Det pågår en kamp om konsentrasjonen.

Vårsemesteret er godt i gang og tiden er igjen moden for langlesing av fagstoff for elever og studenter. Men omgivelsene bugner av digitale fristelser og tidstyver.

Marte Blikstad-Balas, professor i norskdidaktikk ved Universitetet i Oslo, er selv på lesesalen iblant. Der observerer hun at studentene lett blir distraherte av telefonene sine, noe hun innrømmer at hun selv også blir.

– Det er viktig å skille mellom når det er en reell pause og når jobb og pause flyter over i hverandre fordi det skjer noe på mobilen, sier hun.

Lesing krever innsats

– Å finne og holde på konsentrasjonen til å lese lengre tekster krever at en legger inn en innsats, sier Kari Spjeldnæs.

Hun har skrevet boka Lese. En liten bok om de store opplevelsene og forsker på lesing og digitalisering ved Høyskolen Kristiania. Spjeldnæs er redd for at lesingens verdi har blitt redusert til en avslapningsaktivitet når det ifølge henne også er arbeid.

– Man kan tenke på det som at du har løpt en tur i skogen eller gjort noe annet som krever litt av deg. Vi skal ikke late som at lesing ikke koster oss noe, poengterer hun.

Hjernen må «på jobb» når vi skal lese og det er nyttig om vi bevisst setter grenser mellom dypdykk i faglitteratur og digital eskapisme.

Forskning tyder ifølge gjestene på at digitale brudd er vanedannende. Men selv om det kan høres skummelt ut at hjernen blir programmert til å forvente avbrytelser, kan Blikstad-Balas betrygge:

– Det høres litt ut som at løpet er kjørt og det er det jo virkelig ikke. Dette er noe vi kan kontrollere selv. Det handler om å bestemme seg for å lese lenge av gangen.

Svakere prestasjoner i lesing

Ifølge Blikstad-Balas er det vanskelig for en ungdom i dag å konsentrere seg om en to sider lang tekst, nettopp på grunn av de mange avbrytelsene. Hun viser til den siste PISA-undersøkelsen fra 2018, som viste en tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing, sammenlignet med forrige undersøkelse fra 2015.

Selv om både Blikstad-Balas og Spjeldnæs peker på de positive virkningene av å leve seg inn i et fiktivt univers i en roman, er de begge opptatt av at leseøktene kan være korte.

– Det viktigste er å bare lese noe, sier Spjeldnæs.

Ifølge PISA-undersøkelsen fra 2018 gjorde elevene som selv identifiserte seg som lesere, det bedre enn de som ikke så på seg selv som dette. Kriteriet for å havne i leserkategorien var at man leste inntil 30 minutter hver dag. En tid Blikstad-Balas mener er nokså oppnåelig.

– Jeg tror mange undervurderer hvor lite som skal til for at du kan se på deg selv som en leser, sier leseforskeren.

Marte Blikstad-Balas forsker på lesing og bruk av internett i undervisning, mens Kari Spjeldnæs har nettopp gitt ut bok om å lese. De deler oppdatert forskning og svarer på Gunn Enlis bekymringer.
Marte Blikstad-Balas forsker på lesing og bruk av internett i undervisning, mens Kari Spjeldnæs har nettopp gitt ut bok om å lese. De deler oppdatert forskning og svarer på Gunn Enlis bekymringer.

Vanskeligere å være student i dag

På spørsmål om det kan være vanskeligere å være student i denne tiden med digitale avbrytelser enn da Kari Spjeldnæs selv var student, er hun ikke i tvil:

– Det vil jeg nesten svare entydig ja på.

Men selv om studenters oppmerksomhet er mer kortvarig på grunn av mer digitalt press fra omgivelsene, vil de også måtte bite i det sure eplet. Blikstad-Balas mener nemlig at universitetene og høyskolene ikke må gi etter for presset om kortere tekster.

– Det er viktig å ta vare på evnen til å lese et sammenhengende argument over mange hundre sider. Særlig hvis det er det som er den beste innføringen i det emnet, understreker hun.

Hør hvilke utfordringer de to forskerne selv opplever med digitale avbrytelser og få flere tips til hvordan du kan holde på konsentrasjonen og bli en bedre leser, i denne episoden av podkasten Undervisningsplikten: Kampen om konsentrasjonen.

Med i samtalen er også studiedekan ved Det humanistiske fakultet på UiO, Gunn Enli.

Om podcasten Undervisningsplikten

Undervisningsplikten er en podkast om undervisning og høyere utdanning fra Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Gunn Enli, professor i medievitenskap og studiedekan, inviterer gjester som brenner for undervisning til sitt kontor.

Powered by Labrador CMS