Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Ti prosent av norske barn lever i lavinntektsfamilier. Halvparten av disse har innvandrerbakgrunn.
Ti prosent av norske barn lever i lavinntektsfamilier. Halvparten av disse har innvandrerbakgrunn.

Barnefattigdom finnes i Norge

PODCAST: Stadig flere norske skolebarn lever i fattigdom. Professor Henrik Zachrisson forklarer hvorfor barn fra fattige familier gjør det dårligere på skolen, selv om nettopp skolen skal være et sted for sosial utjevning.

Barnefattigdom, eller barn som lever i lavinntektsfamilier, øker stadig. Andelen lavinntektsfamilier i Norge har ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå økt fra fire til ti prosent de siste 20 årene. Halvparten av disse har innvandrerbakgrunn.

Henrik Zachrisson, professor ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO, forsker på dette temaet.

– Lavinntektsfamilier lever i en situasjon hvor knapp økonomi kan påvirke barnas oppvekstvilkår, sier Zachrisson.

Dårlig økonomien reduserer barnas muligheter for å delta på aktiviteter på lik linje med klassekamerater. Det er ikke alle familier i Norge som har råd til bøker og pc.

– I noen familier i Norge er det også knapphet på mat. Noen sparer kveldsmaten for å ha som matpakke dagen etter, påpeker Zachrisson.

Henrik Zachrisson er professor ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO.
Henrik Zachrisson er professor ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO.

Hjemmet preger hvordan barna har det på skolen

Mange elever kan oppleve å bli ekskludert i skolen, siden de ikke har mulighet å delta på like premisser. Selv om skolen har et gratisprinsipp, så er det vanlig at foreldre forventer at alle andre foreldre gir penger til klassekassen pluss litt ekstra til en skoletur.

For noen familier kan 50 kroner i ekstrautgifter en måned være avgjørende.

– Ikke alle foreldre tar innover seg at det kan ha så store konsekvenser at en elev må hoppe over middagen når det kreves 50 kroner til skoleturen, sier Josefine Haugen, som har jobbet som lærer i Oslo.

Zachrisson og Haugen samtaler om barnefattigdom i Norge i podcasten Læring. Zachrisson deler forskningsfunn og reflekterer over disse, mens Haugen deler eksempler fra sin 10 år lange karriere som lærer i Oslo-skolen.

Josefine Haugen, spesialpedagog og tidligere lærer i Osloskolen. Nå er hun stipendiat ved Psykologisk institutt på UiO.
Josefine Haugen, spesialpedagog og tidligere lærer i Osloskolen. Nå er hun stipendiat ved Psykologisk institutt på UiO.

Alle skal ha samme muligheter for å lykkes i skolen

Haugen er opptatt av at alle elever skal ha samme muligheter for å lykkes i skolen, og at lærerne må legge til rette for dette.

– Skolefruktordning er et fint tiltak. Å kunne gi en ekstra banan før mattetimen starter, kan være gull verdt for læringen, sier Haugen.

Zachrisson viser til forskningsfunn på skoleprestasjoner:

– Fattigdom har en direkte påvirkning på skoleprestasjoner og leseutvikling over tid. I tillegg ser vi at læringsutbyttet også påvirkes indirekte på grunn av blant annet høyere skolefravær, sier han.

Familiens inntekt påvirker barnas adferd og psykiske helse

Zachrisson har også forsket på sammenhengen mellom familieinntekt og adferdsvansker hos små barn.

– Vi så at når familiene får dårlige råd, så økte adferdsvanskene hos barna. Det var utagerende adferd, men også tilbaketrekning. Når familiene fikk bedre råd, så forsvant også adferdsvanskene.

Andre forskere i Norge har også sett at forekomsten av diagnostiserte psykiske lidelser hos barn er så mye som fem ganger høyere hos barn fra lavinntektsfamilier.

– Dette sier mye om hvordan familiens inntekt faktisk påvirker barnas oppvekstvilkår, understreker Zachrisson.

Zachrisson og Haugen i podcasten Læring.
Zachrisson og Haugen i podcasten Læring.

Vi kan gjøre en forskjell i barnas hverdag

Zachrisson leder et stort EU-prosjekt som skal se på årsaker til sosial ulikhet i barns språkutvikling og skoleprestasjoner, ved å se på faktorer i barns oppvekstmiljø og i familien.

Forskerteamet skal også finne ut om barnehage for ett- og toåringer bidrar til å redusere sosial ulikhet i språkutvikling og skoleprestasjoner. Til sist skal de undersøke kost-nytte ved barnehage for alle ett- og toåringer. Det vil si om den samfunnsmessige nytten av dette tilbudet er større enn omkostningen.

Prosjektet startet i 2019 og varer i fem år. Les mer om prosjektet

Henrik Zachrisson mener at vi foreldre ikke trenger å vente på hans forskningsresultater, for å gjøre en forskjell i hverdagen:

– Vi som foreldre kan lage en kultur som inkluderer alle barn, også de som har dårlig råd.

Hør hele podcasten her:

Referanser:

Jon Epland: Flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. SSB, 2018.

Henrik Zachrisson og Eric Dearing: Family Income Dynamics, Early Childhood Education and Care, and Early Child Behavior Problems in Norway. In Child Development. SRCD, 2014. Sammendrag. Doi.org/10.1111/cdev.12306

Einar Heiervang mfl.: Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2007. Sammendrag. Doi: 10.1097/chi.0b013e31803062bf.

Powered by Labrador CMS