– I de første årene etter terroren ble 22. juli i liten grad tematisert i skolen. I den grad 22. juli ble undervist om, var det med et ensidig fokus på måten vi som samfunn taklet krisen, uten å berøre de politiske sidene ved angrepene, sier Silje Erdal.

Hun er universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Hun underviser lærerstudenter og forsker på undervisning om 22. juli-terroren.

Vi har begrenset kunnskap om hvordan det undervises i skolen om det som skjedde, ifølge Erdal. Men nå kommer det nye lærebøker der temaet er med.

I læreplanen for samfunnsfag i grunnskolen er 22. juli-terroren skrevet inn som en del av det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Der står det at faget skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme.

Fokus på 22. juli i nye læreplaner

– Det ligger et tydelig signal i læreplanene om at 22. juli er en så viktig hendelse at den ikke kan velges bort i undervisningen, påpeker Lars Gudmundsson.

Han er leder for Læringssenteret på Utøya og tidligere nestleder ved det Europeiske Wergelands-senteret. Han har jobbet med å utvikle læringstilbudet ved Utøya siden 2015.

Vi vet mye om det som skjedde i Regjeringskvartalet og på Utøya. Likevel mangler vi forskning på hva som skjer i klasserommet, ifølge Erdal.

– Det har ikke gått så lang tid ennå, men en annen grunn er nok at 22. juli-terroren ikke har hatt forankring i læreplanene før nå, forklarer Erdal.

Masteroppgaver om 22. juli og undervisning

Selv om det er en kunnskapshull i hva som skjer i klasserommet knyttet til undervisningen om 22. juli, har det ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning blitt jobbet med temaet over flere år. Lektorstudenter skriver masteroppgaver om tematikken.

Nylig presenterte årets studenter oppgavene sine på Utøya.

Lektorstudent Sebastian Kestilæ Berg har skrevet masteroppgave om nettopp hvordan lærere og elever underviser om 22. juli-terroren i etterkant av å ha deltatt på demokratilæring på Utøya.

Denne typen undervisning handler mer om generell demokrati- og medborgerskapsopplæring, heller enn å ha et fokus spesifikt på 22. juli og terrorhandlingene, fremhever Berg.

I arbeidet med masteroppgaven sin fant lektorstudent Martine Rauken ut at demokratiperspektivet er viktig i lærebøkene.

– Demokratifortellingen tematiserer at terroren var et direkte angrep på demokratiet og at nasjonens motsvar skal være en styrking av demokratiske prinsipper og verdier, forteller hun.

Relevant for dagens ungdom

– Utøya er ikke et klasserom. Det er jo blant annet et åsted, påpeker Gudmundsson.

Dette er ikke minst tydelig i Hegnhuset, læringssenteret på Utøya. Hegnhuset ble bygget som et nytt rom for læring, et demokrativerksted, rundt det gamle kafébygget der mange gjemte seg 22. juli og 13 mennesker mistet livet.

I Hegnhuset er de fysiske sporene etter terrorangrepet fortsatt synlige.

Formålet med læringstilbudet på Utøya er å formidle kunnskap om det som skjedde til nye generasjoner. Mange har ikke egne minner om det som skjedde.

– Undervisningen tar utgangspunkt i de tre prinsippene minne, lære, engasjement, forklarer Gudmundson.

Minnet om ofrene for terroren, å lære om hva som skjedde 22. juli og årsakene til terroren og å engasjere ungdom til å stå opp for de demokratiske verdiene som ble angrepet.

– Undervisningen tar utgangspunkt i hvorfor det skjedde og hvorfor er det relevant for dagens ungdommer, forklarer Gudmundsson.

Vitnefortellinger fra Utøya

Elever som besøker Utøya og 22. juli-senteret kan få møte overlevende fra Utøya og stille dem spørsmål om hva som skjedde. Det gjør størst inntrykk.

– Noe av det som har gjort sterkest inntrykk på meg, er å høre vitneberetningene fra Utøya-overlevende, forteller Erdal.

Universitetslektoren fremhever at historiene er viktige fordi de viser oss hvordan subjektive fortellinger bidrar til vår forståelse av terroren. Han viser også til bruken av tidsvitner fra andre verdenskrig.

Det politiske ved 22. juli-terroren

Undervisning om 22. juli har vært avpolitisert lenge, men dette er i endring.

– Det er viktig å kunne si at dette var et politisk angrep på Arbeiderpartiet og partiets ungdom, fremhever Erdal.

Da må vi også kunne gå inn i ideologien og det høyreekstreme tankegodset, mener han:

– Det er nå tiden for å kunne diskutere dette. Det er bekymringsfullt at mange av holdningene lever videre på nett. Det er ikke tatt et oppgjør med disse holdningene.

PST forventer økt radikalisering til høyreekstremisme samme år som vi markerer ti år siden terroren på Utøya og i regjeringskvartalet, påpeker Gudmundson.

Hvordan snakke med barn og unge om 22. juli?

Mange foreldre og lærere vil i disse tider ta det som kan være en vanskelig samtale om det som skjedde i 2011.

Det finnes ressurser som familier kan bruke. Blant annet er det nå kommet en sakprosabok for barn som kan gi god støtte til foreldre og barn som vil snakke sammen om 22. juli.

– Det er viktigere å snakke om temaet enn å la være fordi en er redd for å si noe feil. Det går ikke an å si så mye feil så lenge det skjer i en trygg ramme, påpeker Gudmundsson.

Hør samtale mellom Erdal og Gudmundsson i podkasten Universitetsplassen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER