Fra høytaleren på puterommet i Lundgaardsløkka barnehage i Lillehammer synger Knutsen og Ludvigsen høyt om kongen. Fem 4-åringer hopper på en haug med puter. Under dem, på gulvet ligger Magnus (14).

– Jo galere, jo morsommere er jobben. Her er det litt action, ler tenåringen fornøyd mens han prøver å frigjøre seg.

Magnus går under betegnelsen «lekeressurs», en gutt fra en ungdomsskole som jobber noen timer i uka i barnehagen. Han har en arbeidskontrakt, får timebetaling, veiledning og en attest etter fullført arbeidsperiode.

Formålet med lekeressursprosjektet er å gjøre guttene tidlig kjent med barnehageyrket, slik at det på sikt skal bidra til økt rekruttering av mannlige ansatte. I Norge er bare 8,6 prosent av alle barnehage-ansatte menn, mens det politiske målet ligger på 20 prosent.

Vet ikke om det virker

Hva som er suksessfaktorene, hvilke holdninger har lekekameratene til barnehageyrket og hvordan jobber barnehagene med å rekruttere og beholde menn? Dette blir det nå forsket på. 

En evaluering Østlandsforskning og Likestillingssenteret gjorde for Fylkesmannen i Oppland i fjor, ga såpass mersmak at forskerne i samarbeid med Dronning Mauds Minne Høgskole og fem barnehager i Oppland og Trøndelag søkte og fikk støtte fra Regionalt Forskingsfond Innlandet. Pengene brukes til å kartlegge, gå i dybden og videreutvikle tiltaket «lekeressurs». 

–  Det blir brukt en del tid og penger på lekeressursprosjekter rundt omkring i Norge, uten at vi vet om det har effekt, forteller prosjektleder Tonje Lauritzen.

– Med dette forskningsprosjektet kan vi kvalitetssikre og utvikle tiltak slik at lekeressursene blir brukt flere steder og over lengre tid. På sikt kan det kanskje gi flere menn i barnehagene.

Flue på veggen

Sosiolog Tonje Lauritzen sitter ved et bord i barnehage og følger med på Emil (13) som bygger lego sammen med en 5-åring. Guttene er helt tause og konsentrert. Lauritzen observerer og noterer. I løpet av dagen ser hun kos og klem, lottospill og puslespill.

I notatboken hennes står det etter hvert mange bokstaver og tegninger fra ivrige barn. – Det er ikke alltid like lett å være flue på veggen når man driver med observasjon i en barnehage. Noen barn blir veldig opptatte av meg.

I tillegg til observasjoner av samspill og lek i barnehagen, intervjuer forskerne de som er involvert i prosjektet, alt fra guttene som er lekeressurser, barnehagestyrere, ansatte hos fylkesmannen, rektorene til ungdomsskolene som er med, og barnehageeierne.

Til høsten samles alle involverte til et utviklingsverksted for å lære av hverandre. Prosjektet avsluttes med en nasjonal konferanse i slutten av 2017.

– Vi ser at tenåringene vokser

Styrer i Lundgaardsløkka Jennie Furulund gjør seg klar for å bli intervjuet av sosiolog Vigdis Olsvik. Furulund er også oppfinneren til lekeressursene.

En dag for snart sju år siden slengte hun inn en søknad til Fylkesmannen i Oppland. – Jeg tenkte at vi som jobber her er de beste ambassadørene for vårt yrke, vi må invitere guttene inn for å vise dem hva jobben går ut på. Så får de grunnlag til å gjøre valg seinere i livet, enten om de vil jobbe her eller ikke.

Hun har hatt over 100 gutter ansatt og er kommet over mange positive effekter hun ikke tenkte over da prosjektet begynte i 2009.

– Guttene er hverdagshelter, barna er veldig glad i dem og vi ser at tenåringene vokser, sier hun. Når skolebussen stopper rett foran barnehagen, samles en flokk glade unger foran gjerdet og roper: «Der kommer de! Nå er de her!»

Greit med noen som bare skal leke

Furulund mener at de ansatte har blitt mer bevisste på at de er rollemodeller og at dette er en fin måte for å gi ungdomsskoleguttene arbeidserfaring. De beriker hverdagen for alle.

– De er ikke ordentlig voksne og klarer å leke uten hemninger, men samtidig er de såpass store at barna ser opp til dem, sier Furulund. 

Dessuten er det en fordel å ha noen unge ansatte som ikke er belastet med administrasjonsoppgaver, men bare skal leke og være tilstede for de minste.

Furulund mener at det er viktig at en barnehage gjenspeiler samfunnet, der begge kjønn er representert.  – Og vi viser at gutter og menn også kan ha et omsorgsyrke. Kanskje det kan gi effekt for barnas holdning om 20 år.

– Jobber mens jeg leker

Den første observasjonsrunden er snart ferdig, og kollegaene Lauritzen og Olsvik utveksler erfaringer.

– Det var nyttig å være der på den første og siste arbeidsdagen deres, synes Olsvik. – Jeg fikk se hvordan guttene utviklet seg og ble litt varme i trøya.

– Ja, seinere i uka tok de mer initiativ overfor ungene og deltok både i lek og rutiner, som å kle på ungene før de skulle ut, nikker Lauritzen.

På Lundgaardsløkka henger Nora (4) i armen til Magnus. – Koooooommmm nå, sier hun.

Masete? – Nei, det er utrolig gøy, synes lekekameraten. – Jeg hadde lyst å jobbe og å få arbeidserfaring, og her jobber jeg mens jeg leker! Akkurat nå kan jeg absolutt tenke meg å jobbe i en barnehage når jeg blir stor.

Referanser:

Nina Johannesen og Tonje Lauritzen: Evaluering av Lekeresusurs-prosjektet i barnehagen (pdf), Likestillingssenteret og Østlandsforskning, Likestillingssenterets rapport nr 1/2015.