Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Hva skal egentlig SFO være? Møt en SFO-leder, en rektor, leder for Nettverk for SFO og en engasjert forsker som diskuterer hvordan vi kan få til et løft i skolefritidstilbudet. Programleder er Elisabeth Rognved.

– SFO må få høyere status

VIDEO: SFO skal endelig få en rammeplan. Men hva er en skikkelig god skolefritidsordning?

– Alle som jobber på en skole har samme oppdrag, som er nedfelt i skolens formålsparagraf og læreplan: læring og danning. Dette oppdraget kan ikke bare løses ved matteboka eller i kroppsøvingssalen. Det må gjøres med et mangfold av aktiviteter, og de som jobber i SFO har en viktig oppgave. Det er viktig å anerkjenne dette, sier rektor ved Jåtten skole i Stavanger, Arne Kristian Espedal.

Jåtten skole har satset på SFO i mange år. Skolen ble fremhevet i Stortingsmelding 6 (2019 – 2020) for sitt arbeid med kompetanseutvikling for personalet.

Men, det er stor forskjell på kvaliteten på SFO-tilbudet i Norge. Dette skyldes blant annet at SFO hittil ikke har hatt en rammeplan.

Nå vil Kunnskapsdepartementet få en rammeplan for SFO som skal gjelde fra høsten 2021.

«Målet med rammeplanen er å få et mer likeverdig tilbud i hele landet. Samtidig skal rammeplanen ivareta det lokale handlingsrommet, egenarten og tradisjonene til SFO,» skriver Utdanningsdirektoratet på sine sider.

Utkastet er på høring, og høringsfristen er 16. mars.

– SFO har for lav status

SFO-leder Mona Gjøse Skaaren ved Jåtten er glad for at SFO får mer konkrete retningslinjer. Hun mener det er for lite kunnskap om betydningen av et godt SFO-tilbud og at SFO lenge har lidd under for lav status og anerkjennelse.

– SFO må løftes ut av den gamle tankegangen. Jeg vil at alle skal få vite for en fantastisk læringsarena SFO er, og hvor mye bra som foregår der. En god SFO er et sted for gode opplevelser som fremmer barns vennskap, lek og læring, glede og mestring, og medvirkning. En god SFO er inkluderende og en likeverdig del av skolens virksomhet, sier hun.

Denne helhetstankegangen er viktig både for kvaliteten på SFO og for arbeidshverdagen for de ansatte, påpeker Espedal.

– Det er mange som tenker på skole som bare undervisningsdelen med klasserom, bøker og Chromebook, og så tenker vi ikke på at læring er mye mer, som kan fortsette inn i SFO. På Jåtten tenker vi helhetlig, og ser SFO som en del av skolevirksomheten. Som en følge av det, betyr det at samarbeidet må være tettere og at personalet må ha høy kompetanse, sier Espedal.

Han viser til at mange SFO-ansatte har deltidsstillinger og at gjennomstrømmingen blant de ansatte er stor mange steder.

Ved Jåtten er det mange SFO-ansatte som har kombinerte stillinger som i skolen – og da som pedagogiske medarbeidere, ikke som assistenter.

– Flere steder har de ansatte arbeidstid fra 13 til 1630. Hva slags jobb er det i dag? Vi ønsker å tilby stillinger der de ansatte kan bruke kompetansen sin og som de kan leve av. Dette gir større anerkjennelse, og det sørger i tillegg for at folk blir værende i stillingene sine, sier han.

Ledelse, kompetanse og lokaler

Terje Wiik i Nettverket! for SFO har besøkt 250 SFO-er i nesten 100 kommuner. Han bekrefter det forskning også viser – at det er store forskjeller rundt omkring i landet.

– Det er tre områder som er avgjørende og hvor det er store forskjeller. Det første handler om ledelse, og da mener jeg både rektor, SFO-leder og kommuneledelse. Det andre handler om kompetansen hos de ansatte. Og det siste er lokaler. Det er store forskjeller på lokalene elevene møter på ulike SFO-er, sier han.

Disse forskjellene har betydning for hele skoledagen for elevene, mener Wiik.

– SFO er en arena for samhold og tilhørighet. Hvordan elevene har det på SFO, har betydning for hvordan de har det på skolen, og hvor læringsvillige elevene blir store deler av dagen.

Mens mange kommuner har ulike former for rammeplaner, understreker Wiik at ambisjoner i seg selv ikke er nok.

– Man må satse på personalet og gi dem tid til å forberede dagen, til å planlegge og til å utvikle kompetansen sin. Det er over 100 kommuner som har rammeplaner for SFO, men man må legge til rette for at SFO skal blir en suksess. Dette er kanskje aller viktigst for barn med spesielle behov, sier han.

Ønsker bachelor i aktivitetspedagogikk

Norge er det eneste landet i Skandinavia som ikke har et utdanningstilbud på universitets- og høyskolenivå tilpasset SFO.

Dette håper universitetslektor Svanaug Lunde ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, at snart kommer på plass. Hun er faglig ansvarlig for videreutdanning og etterutdanningskurs for leder og ansatte i Aktivitetsskolen i Oslo.

– Jeg ønsker meg en grunnutdanning – en bachelorutdanning tilpasset SFO, sier hun.

Som mor har hun kjent på hvor viktig del av skoledagen SFO er og hvordan ansatte kan være med på å gjøre den trygg og inspirerende for elevene og være samtalepartner for dem.

Hun forteller at hun profesjonelt er et barnehagemenneske, en som har jobbet mye med overgangen fra barnehage til skole.

– Der ser vi hvor viktig SFO er for elevene. Husk at barnas første møte med skolen som regel er SFO. Jeg håper at vi kan få på plass en konkret og tydelig rammeplan, som kan føre frem til en nasjonal utdanning, sier Svanaug Lunde.

Les og svar på høringsutkastet til rammeplan for SFO hos Utdanningsdirektoratet.

Powered by Labrador CMS