Det er selvsagt viktig at barnehagene er gode – at de har kvalitet – men hva vil det egentlig si? Hvordan forstår vi kvalitet? Og hva vet vi om kvaliteten i norske barnehager?

I en ny, systematisk kunnskapsoversikt har forskere forsøkt å samle det som er gjort av forskning på kvalitet i barnehager i Norge gjennom en 12-årsperiode.

Aktualisert de senere år

Begrepet kvalitet har fått mer oppmerksomhet etter stortingsmelding 41 (i 2008/09). 

– Det er et viktig begrep ettersom det sier noe om hvordan vi ønsker den norske barnehagen skal være, sier forsker May Irene Furenes på Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Samtidig sier hun at kvalitet et nokså vidt begrep. Det er derfor nyttig at det ser ut til å ha blitt en enighet både nasjonalt og internasjonalt om at kvalitet består av fire ulike dimensjoner. Det gjør det lettere å forske på og måle kvaliteten. 

Alle vil jo gjerne være gode – men hvordan blir man det? Det vil denne type forskning kunne si noe om, forklarer Furenes.

Kvalitet sett fra fire sider

Studien bygger på et internasjonalt etablert, teoretisk rammeverk som er mye brukt både i forskning og i praksis. Det sier at kvalitet innen barnehage kan vurderes fra fire ulike vinkler: innhold, prosess, resultat og struktur. 

Innenfor hver kategori finnes det så ulike aspekter.

Den systematiske kunnskapsoversikten så nærmere på 97 norske studier publisert i perioden 2010 til 2021. 

I denne perioden var flest studier om prosesskvalitet, som forholdet mellom voksen og barn, og strukturkvalitet om for eksempel omgivelsene.

Færre studier var det som så på kvalitetsdimensjonene innhold, som den pedagogiske praksisen og planverket, og resultat som for eksempel språk, hvordan man lærer og selvregulering.

– Vi trenger mer forskning og kunnskap om hva som ligger under innhold og resultat. Så ser vi også variasjoner innenfor dimensjonen resultatkvalitet. Forskningen har vært mer fokusert på språk enn for eksempel på lek og læring. Innenfor et bedre dekket område som strukturkvalitet, er det også mangler. Her er det for eksempel lite forskning på helse og HMS, poengterer Furenes.

Hun legger til at disse resultatene og studien som helhet, er viktig både for dem som forsker på kvalitet i barnehage, for praksisfeltet og for politikere og beslutningstakere.

Flere publikasjoner og mer variert

Thomas Moser, professor ved Læringsmiljøsenteret på UiS, er en av de andre forskerne bak den systematiske kunnskapsoversikten. 

Han konstaterer at det er en økning i andelen kvantitativ forskning blant de undersøkte studiene, selv om kvalitativ metode fortsatt er den dominerende.

– Det er i tillegg gledelig å registrere et økende antall studier som bruker «mixed methods» på metodefeltet, særlig de fire siste årene. En slik bredere forskningstilnærming kan gi bedre forståelse og et mer komplett bilde av feltet, sier Moser.

Han legger til at tallet på publikasjoner om kvalitet i norsk barnehageforskning har økt generelt i perioden som er undersøkt. 

De aller fleste av disse artiklene, 77 prosent, er publisert i vitenskapelige tidsskrifter. 11 prosent av publikasjonene var doktorgradsavhandlinger, mens resten, 12 prosent, var bidrag i antologier. En antologi er en tekstsamling.

– Det tyder på en økning i forskningskvalitet når en så stor andel av artiklene er publisert i vitenskapelige og internasjonale tidsskrifter. Det er verdt å merke seg, poengterer professoren.

Ønsker for framtiden 

Selv om forskerne ser mange positive tendenser, er det fortsatt enkelte momenter og innfallsvinkler de ønsker mer av i framtiden.

De finner for eksempel svært få studier som er opptatt av kvalitetsutvikling over tid. Det er også få studier som prøver ut tiltak for å øke kvalitet. 

Det store flertallet er studier som beskriver tilstanden eller som undersøker relasjoner. 

Forskerne får dermed ikke kunnskap om hva barnehager kan gjøre for å fremme kvalitet. De har også lite kunnskap om hvilke prosesser som kan ivareta kvalitet over tid eller hva ytre hendelser kan ha å si for endring av kvalitet.

I framtiden er det derfor behov for å stille andre forskningsspørsmål, spørsmål som også aktualiserer andre metoder, da gjerne kvantitativ metode.

Forskerne sier dette særlig er aktuelt med tanke på resultat- og innholdskvalitet. Slik kan de finne fram til vesentlige faktorer innenfor de ulike kvalitetsdimensjonene, men også finne ut hvordan de påvirker hverandre.

Referanse:

May Irene Furenes mfl.:  Norwegian Research on ECEC Quality from 2010 to 2021—A Systematic Scoping Review.  Education Sciences, 2023. Doi.org/10.3390/educsci13060600

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forskere er bekymret: Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text