Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
‒ Å tenke kritisk innebærer at man aktivt søker informasjon, også informasjon som ikke bekrefter ens nåværende oppfatning, forklarer Enrico Pollarolo.(Foto: Elisabeth Tønnessen /UiS)
Forskere mener små barn bør lære å tenke kritisk
Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.
Forskning viser at det er viktig å lære å tenke kritisk, helt fra en ung alder. Det er en essensiell ferdighet i dagens samfunn.
– Kritisk tenkning inngår i det vi utdanningsforskere kaller høyere ordens tenkeferdigheter. Det er et sett med ferdigheter som trengs for å løse utfordringer i en verden som stadig er i endring og en fremtid som er uforutsigbar, forteller Enrico Pollarolo.
Han forsker på temaet ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning på Universitetet i Stavanger.
Pollarolo forteller at det finnes mye forskning på kritisk tenkning i skolen. Men det er gjort lite på barn og de ansatte i barnehagen. Han mener det er avgjørende å forstå hvordan kritisk tenking blir oppfattet i barnehager.
Enrico Pollarolo forsker på barn og kritisk tekning.(Foto: Jeanette Larsen / Læringsmiljøsenteret)
Kan spille en viktig rolle
Så hva er egentlig kritisk tenking?
Pollarolo beskriver det som kognitive ferdigheter preget av analyse og dømmekraft, men også kreativitet.
Han forklarer at gode spørsmål er veien til «høyere ordens tenkningsferdigheter» som kritisk tenkning.
For gode spørsmål krever tenkning på høyt nivå. Forskeren sier at åpne spørsmål er effektivt for å utvikle barns ferdighetene innen kritisk tenkning.
Barn bør være aktive tenkere. Lærerne deres må derfor aktivt involvere dem i tankeprosessen, mener Pollarolo.
Å tenke kritisk innebærer at man aktivt søker informasjon, også informasjon som ikke bekrefter ens nåværende oppfatning. Deretter må man vurdere informasjonen etter noen standarder for kvalitet.
– Kritisk tenkning innebærer også å tenke over komplekse spørsmål som ikke har entydige svar, forklarer han.
Studien viser at barnehagelærere kan spille en viktig rolle for å utvikle barns ferdigheter innen kritisk tenking.
Viktig for barns utvikling
Pollarolo intervjuet ti pedagoger fra tre ulike barnehager. De svarte alle at kritisk tenkning er viktig for barns utvikling. Barnehagelærerne mente også at de selv har en viktig rolle i dette.
Men resultatene fra studien viser også at utvalget hadde ulike forståelser av hva kritisk tenkning er.
En av barnehagelærerne i studien beskrev begrepet på følgende måte:
«Kritisk tenkning handler om å ha forskjellige perspektiver. Vår rolle kan være å lære barna at det går an å ha andre synspunkter enn de man selv har».
Annonse
En annen beskrev det slik:
«Det handler om å lære dem at det ikke er noe enkelt svar, men mange måter å komme frem til samme konklusjon på».
Utfordret barna til å stille spørsmål
Flere av barnehagelærerne i studien mente at kritisk tekning i barnehagen var mye likt det å «undre sammen». Det å «undre» handler om evnen til å være åpen, til å bli overasket og til å reflektere og selv spørre om ting man lurer på.
– Barnehagelærerne i studien oppfattet kritisk tenkning som evnen til å reflektere og undre seg sammen, lære å tenke selv og lure på hva svaret på et spørsmål kan være, sier Pollarolo.
Han legger til at de var opptatt av å utfordre barna ved å stille åpne spørsmål. Slik kunne det åpne for muligheten til å resonnere seg frem til noe sammen.
– Flere av deltagerne mente at det å respektere andres ideer og perspektiver kan hjelpe barn med å utvikle evnen til å samarbeide for å finne løsninger, sier han.
Avgjørende for barns sosiale utvikling
Flere av barnehagelærerne mente at kritisk tenkning er avgjørende for utviklingen av barns identitet og sosiale utvikling. De mente at utvikling av evnen til å tenke kritisk gir barn større tillit til å avsløre sitt autentiske jeg. Til å ha mot til å stå for noe de tror på.
Å kunne tenke kritisk mente de også kunne lære barn å være uavhengige. De kunne diskutere med andre og finne løsninger på ting som skjer i livet. Samtidig som de identifiserte seg selv som tilretteleggere, rapporterte også barnehagelærerne nødvendigheten av å følge opp og støtte barnas interesser og spørsmål.
Ifølge Pollaro mente mange av de ansatte at å stille åpne spørsmål var nøkkelen til å jobbe med og støtte opp om kritisk tenkning.
En av barnehagelærerne beskrev det på følgende måte:
Annonse
«Jeg tenker at det er situasjoner som vi opplever i barnehagen gjennom hele dagen. Det er sikkert hundre forskjellige situasjoner som vi opplever implisitt. Hver gang vi utfordrer barn, snakker med dem, undrer med dem, legger vi til rette for kritisk tenkning».
Viktig med et åpent sinn
Alle deltagerne mente det var viktig at de selv var gode rollemodeller for barna. De forsøkte å være åpne og vise barna at det er viktig å respektere ulike synspunkter.
– Dette med åpent sinn, nysgjerrighet, fleksibilitet og et ønske om å søke informasjon, samt en respekt for og vilje til å ta innover seg ulike synspunkter er det som – sammen med kognitive ferdigheter – utgjør kritisk tenkning, forklarer Pollarolo.
Barnehagelærerne var opptatt av å introdusere kritisk tenkning for barn fra en tidlig alder. Forskeren mener dette kan hjelpe barna med å utvikle seg slik at de kan møte verden med et kritisk blikk.
– Tidligere forskning har slått fast at barns tidlige eksponering for ferdigheter innen kritisk tenkning av høy kvalitet, kan stimulere til mer sofistikerte tankeferdigheter i fremtiden. Forskning har også vist at kritisk tenkning og selvregulering er relatert til god sosial-emosjonell læring. Det ser også min studie ut til å støtte opp om, sier han.
Så muligheter i konflikt og samarbeidssituasjoner
Deltagerne i studien oppfattet både situasjoner med konflikt og samarbeid som gode muligheter for å arbeide med utvikling av barns evne til kritisk tenkning.
– Å hjelpe barn til å forklare handlingene sine i konfliktsituasjoner vil hjelpe dem å utvikle bevissthet om egen tenkning, sier Pollarolo.
Slik støtte kan stimulere barnas evne til å tenke på tenkning. Altså å være bevisste på egen tenkning ved hjelp av et indre språk.
Å lære å samarbeide, som i diskusjon, klargjøring av ideer og evaluering av andres ideer, vil også fremme kritisk tenkning.
Rammeplan for barnehagen foreslår eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål som virkemidler for å stimulere barns ferdigheter innen kritisk tenkning. Deltagerne i studien var mer opptatt av problemløsning og sosiale og fysiske aspekter ved kritisk tenking.
