Dramaserien «Skam» lever fortsatt i beste velgående.

Den amerikanske versjonen, «Skam Austin», har nettopp fullført første sesong.

Førsteamanuensis Dag Skarstein ved OsloMet har fulgt den nye versjonen, som har blitt sendt på Facebook.

– Den amerikanske versjonen, som Julie Andem har vært med på å lage, er bearbeidet for amerikanske ungdommer, sier Skarstein. – Hovedhandlingen er lik, men fortellingene rammes inn på en ulik måte.

Det har å gjøre med hvilke verdier som er viktige i de to samfunnene, mener Skarstein.

– Blant annet ser vi plakater på skolen der det står motiverende budskap som « Be a winner », «Be you» og « Work hard – finish strong» – motto som knytter seg til den amerikanske drømmen.

Skarstein er en av redaktørene bak en ny bok om den norske originalversjonen av Skam, ment for lærere som vil bruke serien i undervisningen.

Aktive og emosjonelt involverte seere

– Skam fortjener en bok, mener Skarstein.

– Serien har fått en enorm popularitet blant unge ikke bare i Norge, men også globalt. At en norsk «high school»-serie skulle få en slik virkning, var i utgangspunktet helt usannsynlig. Dette må forklares, og denne boken forsøker å forklare dette ved hjelp av ulike perspektiver og vinklinger.

Han trekker frem at seriens popularitet sprang ut av de unges eget engasjement og at de ble emosjonelt involvert.

Og ryktet om serien spredte seg når brukerne selv omtalte den på sosiale medier istedenfor gjennom markedsføring eller bruk av kjendisskuespillere.

Appellerer spesielt til unge mennesker

Men Skarstein påpeker at Skams popularitet også må ses i lys av kvalitetene serien har.

Les også:

Derfor ser du ingen voksne i «Skam»

– Dette er kvaliteter som vi ikke har sett før i en ungdomsserie. Det gjelder spesielt karakterenes dybde. Hver sesongs hovedkarakter må etter hvert som handlingen utspiller seg, ta et oppgjør med seg selv, endre seg. De må vokse og modnes.

Samtidig mener Skarstein det er interessant at Skam bygger på den gamle melodramatiske tradisjonen, hvor handlingen nettopp er bygget opp slik at enkeltmennesket må ta fundamentale valg som endrer karakterens situasjon eller egenskaper.

– Melodramaets endringshistorier appellerer på en spesiell måte til unge mennesker. Det vet vi fra undersøkelser av hvilke filmer og bøker tenåringer ser og leser med glede.

– Dette er kanskje ikke så rart. Ungdomstiden handler jo om endring.

En stor del av suksessen må altså forklares ut fra det gamle og det kjente – den melodramatiske endringshistorien – men også ut fra det nye, konseptet, produksjonen og publiseringen.

Han tror Skam representerer en ny måte å publisere serier på, som vi kommer til å se mye av i fremtiden.

– Vi ønsker at boka skal bidra til å forberede på disse endringene i hvordan filmatiske historier fortelles, men også å minne om at serien står i en tradisjon som for eksempel mye av norskfagets litteratur også står i.

Aktuell i flere skolefag

Boka er skrevet til lærere i ungdomsskolen og på videregående og lærerstudenter og tar opp hvilke muligheter serien gir i undervisningen i fagene norsk, samfunnsfag og religion.

– Vi vet at Skam blir brukt i skolen, men vi vet ikke så mye om hvordan, sier Skarstein.

Med denne boka ønsker vi å presentere analyser med innfallsvinkler som kan brukes i undervisning. Perspektivene kan brukes på Skam, men også overføres til formidling av andre dramaturgiske og litterære flermediale tekster.

Skarstein håper også boka kan gjøre det lettere for lærere å bruke «Skam» som inngang til å snakke om temaer som er viktige i unge menneskers liv og aktuelle i flere skolefag.

– Boken undersøker serien på det tematiske nivået. Identitet, religion, seksualitet, fellesskap, vennskap og kjærlighet er sentrale temaer i fagene norsk, religion, samfunnsfag og mediefag.

Forbindelser mellom populær- og høykultur

Den dramaturgiske formen i «Skam» er skjematisk og er lik Hollywood-filmene som elevene ser mye av.

– Derfor kan Skam brukes for å trene mer analytisk avstand til andre filmer som elevene ser, sier Skarstein.

– Det handler de kulturelle verdiene som ligger til grunn for dramaenes konflikter, men kanskje spesielt dramaturgisk oppbygging.

Et typisk filmatisk drama inneholder blant annet et «point of no return» hvor hovedkarakteren ikke lenger kan unngå konflikten han eller hun står overfor, men må konfrontere den, forteller Skarstein.

– Ungdom elsker melodrama, men vet ikke hvordan det er bygget opp. Ved å undervise i Skam kan vi avsløre den hemmelige oppskriften. Da kan vi også skape forbindelse mellom elevenes fritidsbruk av filmer og serier og norskfagets litteraturtilbud.

Les også:

Ungdomsspråket er bedre enn sitt rykte

Selv har Skarstein brukt Skam i grunnskolelærerutdanningen for å bevisstgjøre studentene på dramaturgisk virkning, og for å minne om at det finnes forbindelser mellom populær- og høykultur som kan utnyttes i faglæring.

Følelsen av skam på amerikansk og norsk

Nå venter mange både unge og voksne på andre sesong av «Skam Austin».

Selv om den amerikanske versjonen er tilpasset den amerikanske kulturen, påpeker Skarstein at rammefortellingene i begge versjonene handler om en underliggende skamfølelse.

– I den norske versjonen kobles skamfølelser til en global problematikk i anslaget til første sesong. Den handler altså om skammen til det å være privilegert. Dette vil noen hevde er en typisk skandinavisk skamfølelse, forteller Skarstein.

Men i Skam Austin er denne inngangen byttet ut med en scene hvor en av karakterene forteller om alt hun gjør for å oppnå suksess på skolen og på den sosiale arenaen.

– Fortellingen inneholder også en legitimering av hvorfor denne karakteren unner seg en halvtimes avslapping med filmen «Frozen» før hun skal legge seg. Slik ser vi at skamfølelsene knytter seg til spesifikke kulturelle verdier, forteller Skarstein.

Skam lever videre

Det er også mange referanser til annen litteratur i den amerikanske versjonen.

The Great Gatsby, som handler om den amerikanske drømmen, ser ut til å være sentral, forteller forskeren, men særlig romanen The Scarlet Letter fra 1850 om stigmatisering, utenforskap og «shaming» har vakt interesse i seriens kommentarfelt.

– At Skam lever videre i sine italienske, franske, tyske og amerikanske versjoner, er på mange måter et bevis på at serien fortjener en egen bok, sier Skarstein.

Referanse

Dag Skarstein og Synnøve Skarsbø Lindtner (red.): Dramaserien Skam. Analytiske perspektiver og didaktiske muligheter, Fagbokforlaget, Landslaget for norskundervisning, 2018.