Den norske forskeren Nina Rossholt har forsket på småbarnsavdelinger i barnehager. Hun så at de yngste barna ikke bryr seg om de leker med jenter eller gutter. Og de voksne behandler dem ganske likt. Når de blir tre år, skjer det derimot en endring. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix)
Den norske forskeren Nina Rossholt har forsket på småbarnsavdelinger i barnehager. Hun så at de yngste barna ikke bryr seg om de leker med jenter eller gutter. Og de voksne behandler dem ganske likt. Når de blir tre år, skjer det derimot en endring. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix)

England scorer høyere enn Norge på barnehagekvalitet

Forskere har sammenlignet kvaliteten på barnehager i ulike land. Resultatene for de norske barnehagene er skuffende, mener forsker.

Publisert

ITERS-R

ITERS-R står for Infant Toddler Environment Rating Scale-Revised Edition og måler barnehagekvalitet for barn opp til 30 måneder.

Skalaen som benyttes går fra 1 til 7, der 1 er utilstrekkelig og 7 er utmerket. Barnehagekvaliteten måles på seks ulike områder, nemlig materiell, personlig omsorg, snakke og lytte, aktiviteter, samspill og struktur. 

Forskerne har ut ifra denne skalaen sammenlignet barnehagekvaliteten for de minste i norske, engelske, portugisiske og nederlandske barnehager.

Studien er en del av Blikk for barn og GoBan-prosjektet.

Forskjeller i barnehagekvalitet

Rom og møbler: Norge: 3.8, England: 5.5

Personlig omsorg: Norge: 3.5, England: 5.3

Lytte og snakke: Norge: 4.3, England: 5.1

Aktiviteter: Norge: 3.5, England: 4.8

Samspill: Norge: 4.7, England: 5.6

Struktur: Norge: 4.4, England: 5.4

Total score: Norge: 3.9, England: 5.3

(1 = utilstrekkelig, 3 = minimal, 5 = god og 7 = utmerket)

I en ny studie har forskere sammenlignet barnehagekvalitet for barn opp til 2,5 år i Norge, England, Portugal og Nederland.

– Barnehagekvaliteten for de minste i Norge er ikke så god som vi hadde forventet. Vi har hatt tiltro til at norske barnehager er gode, så dette resultatet er skuffende, sier Ellen Os. Hun er forsker ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Hun og Elisabeth Bjørnestad er forskerne bak studien. 

De har benyttet seg av kvalitetsskalaen kalt ITERS-R. På skalaen er 1 regnet som «utilstrekkelig», 3 er «minimal», 5 er «god» og 7 er «utmerket».

Mens England drar ifra de andre europeiske landene på barnehagekvalitet med en kvalitetscore på 5,3 i 2017, ligger Norge på en score som kalles «minimal» med 3,9. Portugal og Nederland ligger enda lavere på skalaen med henholdsvis 2,8 og 2,9.

Norske barnehager kommer dårlig ut på personlig omsorg, aktiviteter og rom og møbler, mens vi er bedre på samspill, struktur og snakke og lytte.

– Årsaken til at vi får lav score på disse, er først og fremst fordi vi ikke er gode nok på hygiene, sikkerhet og materiell, forklarer Os.

Derfor kom England best ut

Det er første gang det er gjort en undersøkelse i norske barnehager basert på dette verktøyet, mens England gjennomførte en slik undersøkelse også i 2012. Da lå de på samme nivå som Norge i 2017. England har med andre ord hatt en kraftig bedring i kvalitetsscoren sin de siste fem årene.

– Det er overraskende at England kom så høyt på skalaen på så kort tid. Det viser at det er en del tiltak som kan ha stor effekt på kort tid. Det er nok en del vi kan gjøre i norske barnehager også for å øke kvaliteten raskt.

Barnehageforskeren har noen tanker om hvordan England har klart å gjøre et slikt hopp på skalaen på fem år.

– Det kommer nok av at de har brukt kvalitetsskalaen aktivt i opplæring av barnehagepersonalet for å bedre kvaliteten, forklarer Os.

Engelske barnehager økte kvaliteten spesielt mye på rom og møbler og personlig omsorg, mens forskjellen fra 2012 til 2017 ikke er like stor når det gjelder for eksempel samspill og snakke og lytte.

– Det krever kanskje mer å få til raske endringer på disse områdene, enn å kjøpe inn materiell og å bedre sikkerheten, sier Os.

Barn vandret alene i store barnehager

– Hva er det viktigst at norske barnehager blir enda bedre på?

– Det aller viktigste er at man blir enda bedre på samspill. Men det er også viktig at man legger til rette for gode samspill ved å fokusere på hygiene, sikkerhet og materiell. I tillegg er det viktig at de ansatte får rammer som bidrar til å øke kvaliteten, for eksempel at det er nok folk på jobb til enhver tid, sier Os.

I sine undersøkelser så Os og Bjørnestad hull i både sikkerheten og hygienen i norske barnehager.

– Ifølge dette verktøyet skal ungene være under rimelig oppsyn, men vi så barn som vandret rundt alene i store barnehager og var alene på rom opptil 20 minutter av gangen, forteller Os.

– Hva er grunnen til at det er slik?

– Disse glippene i sikkerhet har med for lav bemanning å gjøre. I mange norske barnehager er én voksen alene med barna om morgenen og ettermiddagen. Det er kanskje ikke nok for de minste som trenger bleieskift og så videre. 

Dårlig håndhygiene

Når det gjelder hygiene, skal både barn og voksne vaske hender etter dobesøk, før måltider og etter å ha vært ute for å få god score.

– Det var betydelige brudd her, så litt bedre håndhygiene hadde gjort seg. De minste er veldig mye syke det første året, så hygiene har en del å si for dem.

Norske barnehager kommer også dårlig ut på materiell, det vil si leker og annet utstyr.

– Mange barnehager hadde veldig lite materiell tilgjengelig for barna. I tillegg var ofte plasseringen og presentasjonen av lekene rotete og lite gjennomtenkt, sier Os.

Omdiskutert metode

Hun understreker at denne metoden å måle kvalitet på har sine svakheter. Blant annet er den ifølge Os ikke grundig nok på samspill, noe som er regnet som en av de viktigste faktorene i barnehagekvalitet.

– Metoden er mye diskutert, men samtidig belyser skalaen noen områder man bør fokusere på for å øke kvaliteten for de minste.

Referanse

Bjørnestad, E. og Os, E.: Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European early childhood education research journal, volume 26, 2018. (sammendrag) https://doi.org/10.1080/1350293X.2018.1412051