Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
«Familie for første gang» er et hjemmebesøksprogram som blir prøvd ut i Norge fra våren 2016 frem til midten av 2021. Spesialopplærte sykepleiere besøker sårbare førstegangsgravide kvinner fra graviditeten og helt til to år etter fødsel.
(Illustrasjonsfoto: Pixabay)
Tidlig hjelp gir sårbare foreldre en god start
Sykepleiere som følger opp og hjelper førstegangsgravide allerede før fødsel forhindrer unødige omsorgsovertagelser. Et oppfølgingsprogram kan forebygge omsorgssvikt i Norge.
Forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet har gjennom fire år fulgt iverksettelsen av programmet Familie for første gang. Dette er et oppfølgingsprogram for førstegangsfødende som har behov for ekstra støtte i graviditet og i barnets to første leveår.
RBUP er ansvarlig for å prøve ut programmet i Norge. Programmet har en ramme på opptil 64 hjemmebesøk av sykepleier fra tidlig i svangerskapet til barnet er 2 år.
Hjemmebesøksprogrammet er basert på «Nurse family partnership» som er utviklet i USA, hvor spesialopplærte sykepleiere besøker sårbare førstegangsgravide fra tidlig i svangerskapet og helt fram til to år etter fødsel.
Her i landet er Familie for første gang forholdsvis nytt, men programmet har lang fartstid internasjonalt og ble prøvd ut allerede i 1977. I dag er det i omfattende bruk i USA, Canada, England, Skottland, Nord-Irland og Australia.
– Det er mange sårbare familier som står alene i en tøff livsfase når de får sitt første barn. Noen er tidligere barnevernsbarn med lite ressurser, andre kan ha psykiske og fysiske helseutfordringer, og flere mangler foreldre og nettverk som kan hjelpe, sier prosjektleder Eirin Pedersen på AFI ved OsloMet, en av tre forskere som står bak sluttrapporten Utprøvingen av Familie for første gang.
– Gjennom Familie for første gang kan de få hjelp til å håndtere en utfordrende livsfase, rom og tid til å øve seg på hvordan man kan være gode foreldre og støtte til å gjøre endringer i sitt eget liv, forteller hun.
Har intervjuet familier
Eirin Pedersen har dybdeintervjuet flere familier. Hun mener dette programmet har stort potensial fordi det treffer en sårbar målgruppe man ellers sliter med å hjelpe. Antallet inkluderte familier tyder på at denne gruppen er større enn tidligere anslått.
En av mødrene som er intervjuet sier: «Jeg har null familie.» ... «Og i den tøffeste perioden i hele livet, aldri vært så sårbar, det har vært så tøft å ikke ha familie. For det å være så alene i den rollen, det er den ensomheten jeg ikke har taklet. Og hun (sykepleieren) har kommet med oppmuntrende ord hele veien. Herregud, jeg kan ikke si hvor mye det har betydd altså».
– Dette er foreldre som ofte selv har hatt en traumatisk barndom. De trenger hjelp til å styrke sin tro på at de kan gjøre en god nok jobb som foreldre, forteller Pedersen.
Hjelp på egne premisser
Analysene til forskerne er basert på intervjuer med deltagere, sykepleiere, samarbeidspartnere og representanter fra kommunene, samt tallmateriale innhentet av sykepleierne, blant annet om deltagernes utdanning, arbeid og alder, engasjement, psykiske helse, mestringsfølelse, ensomhet, partnerstatus og vold.
Evalueringen konkluderer med at det er både behov og høy aksept for et slikt intensivt program som Familie for første gang i Norge. Dette er ikke noe som ellers tilbys av de kommunale tjenestene.
– Vi ser at denne tilnærmingen kan ha bidratt til å forhindre omsorgsovertakelser. Foreldrene ble møtt på sine egne premisser, og programmet er mulig å tilpasse familier med ulike utfordringer og behov, sier Pedersen.
Tett relasjon med sykepleier
«Det som har vært ganske fint, det var å føle at jeg virkelig ble tatt vare på, at det er en forlengelse av helsetjenesten», sier en deltaker.
«Og jeg hadde ikke vært så god mor eller vært så frisk hvis jeg ikke hadde hatt Familie for første gang».
Siden 2016 har to bydeler i Oslo og tre kommuner i Rogaland prøvd ut dette tilbudet til førstegangsgravide i vanskelige livssituasjoner.
Totalt er det 185 familier som har blitt innmeldt i programmet, 84 i Oslo og 101 i Rogaland. Noen sluttet under graviditet, noen i spedbarnsfasen og andre i småbarnsfasen.
Av de opprinnelige 185 deltagerne har 133 fullført eller er fortsatt med i programmet, viser tall fra rapporten.
En sykepleier beskriver oppfølgingen slik: «Jeg slipper ikke tråden. Vi kommer inn i en sårbar tid i graviditeten, når de er sårbare. Og så er vi med hele veien. Så uansett om denne kvinnen er på NAV eller på krisesenteret eller på barnevernet eller hos fastlegen, eller altså hvor som helst, så er jo vi der hele tiden. Vi følger etter dem».
Eirin Pedersen forklarer at muligheten til å ha en tett og tillitsbasert relasjon til en sykepleier er en viktig grunn til at programmet kan ha stor betydning for familiene. Foreldrene opplevde å bli trodd og støttet av sykepleieren sin.
– Vi ser at denne tilnærmingen kan ha bidratt til å forhindre omsorgsovertakelser, sier hun.
Kan gi bedre hjelp
Tall fra utprøvingen så langt viser at 41 prosent av de som har takket ja til tilbudet, selv har bodd atskilt fra sine foreldre i mer enn tre måneder før de fylte 18 år, og en betydelig andel av disse har bodd på institusjon.
Omtrent en tredjedel av familiene var i kontakt med barnevernet samtidig som de deltok i programmet. Evalueringen viser også dette: Den tilliten familien fikk til sin sykepleier gjør at barnevernet kan bidra med bedre hjelp på et tidlig stadium, og slik unngå mer dramatisk inngripen, som akutte omsorgsovertakelser, senere i barnas liv.
Tidlig innsats er lønnsomt
Under lanseringen av rapporten understreket direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Mari Trommald at tidlig innsats og forebygging er lønnsomt – både målt i penger spart på samfunnsnivå og for de menneskelige belastningene for barna og foreldrene deres.
– Tidlig innsats kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt både på kort og lang sikt, men det viktigste er at barn får vokse opp med tryggere og bedre foreldre, sier Eirin Pedersen.
Evalueringen konkluderer med at det er sannsynlig at oppfølgingsprogrammet for førstegangsfødende kan hindre at sårbare familier får problemer senere i livet.
– Nå blir det spennende å se om flere ønsker å satse på denne formen for tidlig forebygging, og om programmet blir videreført i flere norske kommuner, sier forskeren.
Referanse:
Eirin Pedersen, Jannike Gottschalk Ballo og Wendy Nilsen: Utprøvingen av Familie for første gang. Sluttrapport fra en fireårig følgeevaluering av «Nurse-family partnership» i Norge. Fagarkivet, Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet, 2019.
