Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Det er blant unge i middelklassen økningen i psykiske helseplager er størst. Jeg ønsket derfor å finne ut av hvordan klasse henger sammen med skolestress og foreldres skolepress på videregående, sier forsker Ingunn Marie Eriksen .
– Det er blant unge i middelklassen økningen i psykiske helseplager er størst. Jeg ønsket derfor å finne ut av hvordan klasse henger sammen med skolestress og foreldres skolepress på videregående, sier forsker Ingunn Marie Eriksen .

Skolestress og press: «Jeg føler meg som en taper, egentlig»

– Foreldrene har en ekstremt viktig rolle i å dempe prestasjonspresset mange ungdommer lever under i dag, sier forsker.

Publisert

Ingunn Marie Eriksen har intervjuet 53 norske ungdommer i alderen 15 til 17 år om skolestress og foreldrepress.

Forskeren ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet viser også til tall fra undersøkelsen Ungdata som forteller at psykiske helseproblemer har økt blant unge de siste tiårene.

En tidligere studie fra instituttet har også vist sterk sammenheng mellom psykiske helseplager blant ungdom og stress på skolen.

– Det er blant unge i middelklassen økningen i psykiske helseplager er størst. Jeg ønsket derfor å finne ut av hvordan klasse henger sammen med skolestress og foreldres skolepress på videregående.

– Fra før vet vi at foreldre kan ha stor påvirkning på barns holdning til utdanning og arbeidsmoral, sier Eriksen.

Enorm sårbarhet

Hun har intervjuet ungdommer i den økonomiske og den kulturelle middelklassen. I begge gruppene knytter ungdommene de psykiske helseplagene til det store prestasjonspresset på skolen og frykten for å feile.

– Det er bekymringsfylt at de beskriver denne enorme sårbarheten, der risikoen for å feile er stor hvis de ikke konstant er best, sier Eriksen.

En av ungdommene forteller:

Det er den der tristhetsfølelsen som kommer tilbake. (…) Det er da det blir vanskeligst. Fordi det er sånn ‘Oi, jeg vil ikke klare det uansett’, (…) jeg er en dårlig elev eller en dårlig person. (…) Jeg føler meg som en taper, egentlig.

NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet.
NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet.

Peker på foreldrene eller seg selv

Selv om ungdommer i begge gruppene har dette til felles, er det en tydelig forskjell mellom dem.

– Mens ungdommene i den økonomiske middelklassen i stor grad peker på foreldrenes press som årsaken til skolestress og psykiske helseplager, peker ungdommene i den kulturelle middelklassen på seg selv og sine egne, høye forventninger.

Foreldrene i begge gruppene ser ut til å ha høye ambisjoner på vegne av ungdommene sine, men de snakker ikke om det på samme måte.

Intenst press fra foreldre

– Foreldrene i den økonomiske middelklassen formidler tydelige krav og forventninger knyttet til skolearbeid og skoleresultater, sier Eriksen.

En av intervjuobjektene forteller:

For meg kommer det fra foreldrene mine, som alltid har (…) gjort det veldig klart at det er viktig å gjøre det bra.

En annen av ungdommene, Ella, forteller om et intenst og noen ganger hensynsløst press fra spesielt moren sin, som hun også knytter til spiseforstyrrelsen sin.

Moren min er en utrolig snill person (…). Vi får alltid låne penger, vi får alltid sånne ting. Men hun tåler ikke … latskap, det er noe hun hater veldig sterkt, sier hun.

Trente to ganger i uken med kyssesyken

Hun beskriver en mor som er dypt involvert i datterens liv, spesielt når det gjelder å jobbe med skolearbeid, å spise sunt og å trene nok.

Ella hadde nylig kyssesyken, uten å vite det. Selv om hun var utslitt av sykdommen fortsatte hun å jobbe hardt med skolearbeidet. Samtidig hadde hun dårlig samvittighet fordi hun bare trente to ganger i uken, istedenfor seks ganger, slik hun vanligvis gjorde.

– Disse ungdommene beskriver en dobbelthet. Samtidig som de mener at prestasjonspresset og ansvaret for de psykiske problemene de baler med ligger hos foreldrene, vurderer de også foreldrenes press som både forståelig og rettferdig.

– Dette skjer delvis fordi foreldrene og ungdommens mål er det samme, nemlig at ungdommen skal få gode jobber og en bra posisjon i samfunnet, sier Eriksen.

Må betale for dårlige karakterer

Foreldrene i den økonomiske middelklassen benytter seg av både belønning og straff for å få ungdommene til å prestere.

Ungdommene forteller blant annet at foreldrene straffer dem når de får dårlige skoleresultater ved å inndra mobilen, eller at de må betale foreldrene penger for de dårlige karakterene.

– Jeg var overrasket over at det får så tydelige og akutte konsekvenser for dem hvis de gjør det dårlig på skolen, sier Eriksen.

Hjelp og støtte

I den kulturelle middelklassen forteller ungdommene om foreldre som ikke har eksplisitte krav og forventninger, men heller gir mye hjelp, støtte og oppmuntring for at ungdommene skal nå sine mål.

Slik beskriver Kristine foreldrene sine:

De gjør alt for meg, de rydder på rommet mitt, de kjøper maten jeg har lyst på, de rer opp sengen min. De gjør alt for meg, slik at jeg kan få det jeg trenger.

Egen driv og selvdisiplin

Her snakker ungdommene mer om egen driv og selvdisiplin:

Det er noe med forventningene jeg har til meg selv. Jeg har alltid følt at jeg må være best, så mye som mulig. Jeg har aldri forstått hvor det kommer fra, både jeg og søsteren min har vært veldig pliktoppfyllende, men jeg har aldri følt at det har kommet fra foreldrene mine, forteller Jeanette.

Pusher seg selv hardt

Mange av ungdommene i denne gruppen har høye ambisjoner på egne vegne, og pusher seg selv hardt for å nå målene sine.

Kristine, som har som mål å komme inn på et Ivy League-universitet i USA, forteller at hun sluttet med sport og trening for å takle arbeidsmengden på skolen.

– Hun sa at hun i stedet passet på matinntaket, slik at hun ikke skulle legge på seg. Hun sov for lite og hadde aldri tid til å treffe vennene sine, men likevel så hun ingen muligheter for å roe ned, forteller Eriksen.

– Foreldrenes rolle sentral

– Det er interessant at utdanning har så stor betydning for de unges psykisk helse. Dette handler ikke bare om det norske skolesystemet, men det er en utvikling vi ser over store deler av verden.

Annen forskning på store datasett viser blant annet at krav til perfeksjonisme øker. Utdanning oppleves som viktigere enn før og skolestress knyttes til alvorligere psykiske helseplager, forteller Eriksen.

– Denne studien viser at foreldres rolle kan være sentral for å formidle disse kravene, enten indirekte eller klart og tydelig formulert. Foreldrene har dermed mulighet til å dempe presset som ungdommene opplever, avslutter hun.

Aktuell forskning på store datasett finner du blant referansene under faktaboksen.

Om studien

Hvordan henger klasse sammen med psykisk helse når det gjelder skolestress og press fra foreldrene?

Forskeren har sett på to grupper innen middelklassen - den økonomiske og den kulturelle middelklassen. Førstnevnte har høy økonomisk kapital, men ikke så høy utdannelse og kulturell kapital. Den kulturelle middelklassen har høy kulturell kapital, men ikke like mye økonomisk kapital.

Hun har gjennomført kvalitative intervjuer med 53 ungdommer i alderen 15 til 17 år.

Ungdommene er spurt om å reflektere over deres egen og foreldrenes verdier og praksiser rundt skolearbeid og verdien av utdanning, karriere, ambisjoner, og deres egne mentale helse og stress.

Referanser:

Ingunn Marie Eriksen: Class, parenting and academic stress in Norway: middle-class youth on parental pressure and mental health, Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education, 2020. https://doi.org/10.1080/01596306.2020.1716690 Sammendrag

Ingunn Marie Eriksen mfl: Stress og press blant ungdom. Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager. NOVA-rapport, 2017

Thomas Curran og Andrew P. Hill: Perfectionism is increasing over time: A meta-analysis of birth cohort differences from 1989 to 2016. Psychological Bulletin, 2019. (Sammendrag)

Björn Högberg mfl: Gender and secular trends in adolescent mental health over 24 years – The role of school-related stress. Social Science & Medicine, 2020.