Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

De over 17 000 elevene i Oslo som søker om plass på de videregående skolene i Oslo møter store forskjeller i karakter-krav. Elvebakken videregående skole har i flere år vært en av skolene som krever gode karakterer. Forskere har nå testet flere ulike modeller for inntak.
De over 17 000 elevene i Oslo som søker om plass på de videregående skolene i Oslo møter store forskjeller i karakter-krav. Elvebakken videregående skole har i flere år vært en av skolene som krever gode karakterer. Forskere har nå testet flere ulike modeller for inntak.

Skoleopptak med karakterer skaper mest ulikhet

Er loddtrekning beste metode for å gi elever plass på videregående skole i Oslo? Eller karakterer, kvotering eller kanskje ønskeliste eller en kombi-løsning? Nå har forskere testet fem ulike modeller for inntak i Oslo.

Publisert

Inntaket til videregående skoler i Oslo har vært diskutert i årtier blant politikerne. Nå har forskere ved OsloMet testet ulike inntaksmodeller.

Deres analyse viser at karakterbasert opptak gir lavest andel elever som får innfridd sitt førsteønske og størst segregering.

Loddtrekning, derimot, gir en mer mangfoldig elevsammensetning på skolene, men gir relativt høye andeler elever som blir videresøkt til skoler de ikke har søkt seg til.

Heller ingen av de andre inntaksmodellene skårer høyt både på det å innfri flest søkeres førsteønske og det å redusere segregeringen.

– Det er ikke opplagt hvilken modell som er best. Hvis målet er å unngå segregering, er loddtrekning best. Hvis målet er å innfri førsteønsker, er modellen som prioriterer førsteønsket best, sier Håvard Helland ved OsloMet, som er en av forskerne bak rapporten.

Han understreker at begge disse modellene forutsetter at søkemønsteret er som det var under karakterbasert inntak i 2018.

Testet fem forskjellige inntaksmodeller

Det er flere utfordringer knyttet til dagens ordning for opptak av elever til videregående skole i Oslo. Blant annet er det en stor segregering mellom skolene. De flinke elevene samler seg på noen skoler mens det på andre skoler er motsatt. Elever blir også skilt mellom skolene utfra innvandrerbakgrunn og sosial bakgrunn.

Byrådet i Oslo har derfor satt ned et inntaksutvalg som skal se på forskjellige måter å gjøre opptaket på.

Olga Serediak og Håvard Helland ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet har på oppdrag fra inntaksutvalget testet fem modeller for opptak.

Inntaksmodellen kan forstås som et køordningssystem som styrer hvem som får velge skole først. For eksempel, ifølge karakterbasert inntak, er det de med best karakterer som får velge først, mens ved loddtrekning er det tilfeldig hvilken søknad som blir behandlet først, forklarer Olga Serediak.

Modellene er vurdert etter andelen elever som får oppfylt sitt førstevalg og andelen som blir videresendt til skoler de ikke har søkt seg til. Forskerne har også vurdert etter en mer mangfoldig elevsammensetning.

– Her har vi sett på mangfold når det gjelder skoleprestasjoner, morsmålstype, sosial bakgrunn og kjønn, sier Olga Serediak.

Disse fem modellene har forskerne testet:

  • Karakterbasert
  • Loddtrekning
  • Kvotering av søkere med svake karakterer
  • Prioritering av søkernes førsteønske
  • Loddtrekning kombinert med karakterbasert inntak

Inntaksprosessen i Oslo består av to trinn. Forskerne har studert del to av denne prosessen, som du kan lese mer om i faktaboks nederst i saken.

Modell 1: Karakterer

I dag er det karakterbasert inntak til videregående skoler i Oslo. Det betyr at elevene med de høyeste karakterene fra ungdomsskolen får velge skole først. Karakterene avgjør hvordan køen av søkere ordnes.

– Fordelen med denne modellen er at det av mange oppfattes som rettferdig at gode karakterer premieres og mens ulempene er at denne modellen bidrar til stor segregering, forteller Håvard Helland.

Modell 2: Loddtrekning

I loddtrekningsmodellen får alle som har fått plass på et studieprogram tildelt et tilfeldig nummer.

Først plasseres de med lavest numre. De som har for høyt nummer til å få plass på sine skoleønsker for dette utdanningsprogrammet videre til skoler med ledig kapasitet, etter rangeringsnummer.

Utfallene her vil med stor sannsynlighet variere noe fra trekning til trekning, og modellen ble derfor simulert to ganger.

– Våre analyser viser at loddtrekning reduserer segregeringen, men gir relativt høye andeler som videresøkt, sier Håvard Helland.

Modell 3: Kvotering av søkere med svake karakterer

Denne modellen har blitt testet to ganger. I en simulering ble søkerne med de 10 prosent svakeste karakterene fra ungdomsskolen kvotert. I en annen ble de 20 prosent svakeste kvotert. Elevene med de laveste karakterer ble altså først plassert på skole i henhold til sine skoleønsker, førsteønsket. Etter at de kvoterte plassene på skolen er fordelt, fordeles resten av skoleplassene etter karakterer.

– Prioritering av de 20 prosent svakeste er ikke betydelig forskjellig fra karakterbasert inntak når det gjelder andeler med innfridd førsteønske, mens segregeringsnivåene er noe lavere, forteller Olga Serediak.

Modell 4: Rangering etter ønskenummer

I denne modellen prioriteres søkere etter ønskenummer til skolen.

Søkerne som har en skole som førsteønske til det utdanningsprogrammet de har blitt tatt opp, får plass på denne skolen først. Dersom det er flere søkere til den aktuelle skolen enn det er tilgjengelige plasser, vil søkerne rangeres etter karakter-poengsum. Det vil si at alle først rangeres etter skoleønske og deretter på bakgrunn av karakterer.

De som ikke blir plassert på noen av sine skoleønsker til utdanningsprogrammet blir videresøkt til en skole med ledig plass på samme utdanningsprogram. Søkere skal alltid forsøkes plasseres på høyeste mulige skoleønske. Det å komme inn på et ønsket utdanningsprogram/programområde, men på en skole du ikke har ført opp, kalles videresøking.

– Modellen som prioriterer førsteønsket innfrir flest søkeres førsteønske, gitt søkning i 2018, men gjør lite med segregeringen, forteller Helland.

Modell 5: Loddtrekning blant primærsøkere til en kvote, kombinert med karakterinntak til resten av plassene

I denne modellen blir inntil 30 prosent av plassene på skolen fylt opp etter loddtrekning blant søkere som har skolen som sitt høyeste skoleønske til dette utdanningsprogrammet. De resterende plassene fylles opp etter vanlig karakter-konkurranse som i dag.

Også her vil utfallene variere noe fra trekning til trekning, og vi har derfor simulert denne modellen to ganger.

– Denne modellen ligner mer på karakterbasert inntak enn på loddtrekning, både når det gjelder andel oppfylte førsteønsker og mangfoldighet på skoler, sier Olga Serediak

Hva påvirker segregering?

Bosettings-segregringen i Oslo er sterkere enn i de andre norske byene.

– Tidligere hadde man i Oslo et opptak som delvis baserte seg på bosted. Det reduserte ikke segregeringen nevneverdig, forteller Helland.

– Hvis målet er å unngå segregering, er karakterbasert inntak uheldigst, sier Helland.

I Oslo er segregeringen stor i forhold til karakterer forteller Olga Serediak. Det er en utfordring at det er en opphopning av elever med gode og dårlige karakterer på de ulike skolene i Oslo.

Forskerne sier at loddtrekning har størst påvirkning på segregeringen.

Hva gir flere elever plass på skolene de ønsker?

– Det er naturlig å tenke at det kan påvirke læringsmiljøet når nesten alle elevene på en skole ikke hadde den på søknaden sin, sier Serediak.

Hun trekker frem at innen studiespesialisering hadde 434 søkere i 2018 Elvebakken skole som førstevalg, mens kun 17 elever hadde Ulsrud skole som førstevalg.

– Gitt søkning i 2018, er den inntaksmodellen som innfrir flest søkeres førsteønske rangering etter ønskenummer, men også den gir noe større andel videresøkte elever enn fylkesvist karakterbasert inntak, forteller Serediak.

Fakta om inntaksutvalget

Inntaksutvalget skal vurdere ulike modeller for inntak til videregående skoler i Oslo. Forsker Berit Lødding ved NIFU leder utvalget som består av 14 medlemmer. Medlemmene er sammensatt med deltakere fra videregående skoler, interesseorganisasjoner, forskermiljøer og medlemmer fra Elevorganisasjonen, Kommunalt Foreldreutvalg og Elev- og læringombud. Sekretariatet ligger i Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap.

Utvalget har fått utsatt sin frist og vil levere sin innstilling i mars i år.

Søkemønsteret kan endre seg

Forskerne understreker at søkertallene er basert på 2018, og at det kan variere fra år til år. Dersom systemet endres, vil også søkernes prioriteringer endres.

– Søkertallene fra 2018 er basert på at søkerne visste at det var karakterbasert inntak. Det kan være at noen søkere vil endre sin søkning under et annet inntaksregime, sier Håvard Helland.

Veien videre

Forskerne har ingen klare svar på hvilken modell som er best.

– Hva som er den beste modellen, avhenger av hva målet er. Er for eksempel målet å motvirke segregering er loddtrekning den best egnede modellen, sier Serediak.

Valg av modell kan også føre til endinger i søkernes preferanser.

– Endringer i opptaket til vidergående skoler i Oslo kan kanskje føre til at elever fra ressurssterke miljøer flykter fra den offentlig skolen til private alternativer?

– For eksempel dersom loddtrekningsmodellen blir innført og søker kommer bakerst i køen for å velge skole, sier Serediak.

Nå skal inntaksutvalget vurdere denne rapporten i tillegg til flere rapporter før de bestemmer seg for en anbefaling.

Slik ble de ulike inntaksmodellene simulert og analysert

  • Inntaksprosessen til videregående skole i Oslo består av to trinn. 1) Søkere med rett til videregående opplæring har rett til ett av tre alternative utdanningsprogram, og inntaket til utdanningsprogram gjøres først utelukkende basert på karakterer. 2) Dernest blir søkerne fordelt på skoler. Det er nettopp denne fordelingen av skoleplasser som forskerne har analysert.
  • Dagens ordning med inntak basert på karakter avviker noe fra den karakterbaserte fylkesvise modellen som simuleres i rapporten. Skoleønsker er vektlagt noe tyngre i forhold til ønsket studieretning. Simulering er gjort fylkesvis slik at denne modellen er sammenlignbar med de andre simulerte modellene. I fylkesvise modeller blir søkerne først sortert til utdanningsprogram. Deretter blir elevene fordelt på utdanningsprogrammet til skoler. Under karakterbasert fylkesvis inntak får cirka 60 prosent av elevene sitt førsteønske oppfylt når det gjelder skole og utdanningsprogram, mens om lag 90 prosent får oppfylt sitt primærønske når det gjelder utdanningsprogram.
  • Alle analyser er basert på registerdata fra Oslo kommune og består av søkerne til offentlige videregående skoler i Oslo for skoleåret 2018/2019. I tillegg til simuleringen av karakterbasert inntak, inneholder dataene også simuleringer av alternative inntaksordninger på søkermassen fra 2018/2019. Data om demografiske opplysninger om disse søkerne, som bosted (som også er grunnkrets), kjønn og alder er også med. Det samme gjelder karakterer fra ungdomsskolen, og i mange tilfeller hvilken ungdomsskole de kommer fra og deres selvrapporterte morsmål.
  • Simuleringene av de fem inntaksmodellene ble gjennomført og kvalitetssikret ved IST (International Software Technology). Modellene som innebærer loddtrekning, ble simulert to ganger fordi loddtrekning kan ha ulik innvirkning på fordeling av skoleplassene hver gang. Dataene ble simulert bare for førsteinntaket. Grunnen til dette er at andreinntaket baseres på svar fra søkere på tilbudet de fikk etter førsteinntaket, og det vil ikke gi mening å forsøke å simulere denne responsen. Det er imidlertid viktig å huske at søkningen i 2018/2019 baserte seg på den karakterbaserte inntaksordningen, noe som kan tenkes å påvirke søkningen. Simuleringen har likevel den fordelen at en kan undersøke hvordan selve inntaksordningen virker i en situasjon hvor søkning og dimensjonering holdes konstant.
  • Analysene omfatter alle ordinære søkere med ungdomsrett, det vil si alle elever med ungdomsrett som ble tatt inn på grunnlag av dagens karakterbaserte inntaksordning. Alle andre søkere som ble tatt inn på grunnlag av fortrinnsretten (særskilt inntak) eller gjennom individuell søknadsbehandling for minoritetsspråklige 16-19-åringer med kort botid i Norge er ekskludert fra analysene. Deres inntak påvirkes ikke av inntaksordning og andelen de utgjør varierer fra skole til skole. Dette introduserer ekstra variasjon som gjør det vanskeligere å identifisere virkninger av inntaksmodell.

Referanse:

Olga Serediak og Håvard Helland: Inntak til Oslos videregående skoler. Analyse av simulerte inntaksmodeller. OsloMet skriftserie nr. 1, 2020.